Kreative tekster

Novelle: Enden er så nær nå, så fryktelig nær

Jeg har en mann, i mitt indre. En mann, som jeg vet har kjempet. Mot tidevannets tunge bølger.
Han kjempet med nebb og klør, han var en overlever.

Et stearinlys ble tent i den ene enden av den så altfor store stua. Fargen er blå, det har ingen
duft – kun en farge av blå. Blåfargen sier noe om den kulden han har i sitt indre. Depresjonen.
Det kalde.

På utsiden kunne mannen virke veldig hard, veldig følelsesløs. Steinhardt steinansikt.
På innsiden er han et varmt menneske, som gjerne vil vise kjærlighet. Når man har blitt
sviktet så mye i løpet av et så kort liv, blir man skeptisk til mennesker. Man trekker seg bort,
sperrer seg inne – blant selvskapte murer.

Lyset i den altfor store stuen brenner ned. Det er ikke lenger en blå ildkule i enden.
Enden er så nær nå, så fryktelig nær. Duften av sommer sitter i trærne på utsiden.
Luften er tett, lyset er i ferd med å gå ned for kvelden. I mannens indre er det ikke bare
for kvelden lyset slukker.

En siste avskjed fant aldri sted – i det gudsforlatte huset. Ingen avskjedsklemmer,
eller ”farvel” fikk jeg oppleve. Det eneste jeg fikk, var – tomheten. Livet var ikke verdt
å leve uten han. Jeg husker den dagen, som om det skulle vært i går. Den dagen jeg
hørte at hans navn ikke lenger fantes i vår verden.

Det stikker fremdeles i brystet mitt når jeg tenker på hans vakre vesen. Det perfekte
ansiktet, og den fantastiske humoren. Alle vakre ord jeg fikk høre. Alle de vonde historiene
som hadde tatt slutt. Han var fri, fri fra det onde. Verden lå foran han som en blomstereng
av muligheter, han kunne plukke det han ville.

Det ble aldri plukket særlig mange blomster før stormen kom. Det ble aldri ro i bølgene,
før etter den dagen tidevannet tok han med.


Dette er en novelle jeg skrev i slutten av fjoråret en gang. Den sier så mye, med så få ord.
Det er en ordknapp og liten novelle, men liten verdi har den så absolutt ikke!
Det synes nå i hvert fall jeg.

Hva synes du om novella mi?

2 thoughts on “Novelle: Enden er så nær nå, så fryktelig nær

  1. Du skriver så levende, så vakkert, så sårt…
    Blir målløs av måten du formidler historien på!
    Fantastisk!!

    Lik

Legg igjen en kommentar!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s