Novelle: Finn din egen vei

Stol på det du har blitt fortalt. Tro meg, når jeg sier jeg skal være trofast. Det er ingen andre enn deg jeg vil ha. Du er mitt alt. Min lille smørblomst, uten ugress. Du er sola, jeg er snøen. Du varmer meg opp, får meg til å smelte. Falle, sakte. Falle for deg.

Jeg ser frem til den dagen du innser at det er meg du vil ha. Jeg ser frem til den dagen da du blir min, for alltid. Det er ikke så lenge til den dagen kommer – da vi skal avlegge våre løfter for hverandre. Jeg drømmer stadig om vårt bryllup.

Det var en tid, for lenge, lenge siden. Den gang var du så selvopptatt og arrogant – at du led av det. Det gjorde deg svak, når du aldri så andre menneskers gode verdier. Du trodde at hele verden handlet om deg, at alt lå ved dine føtter.

Jeg fikk deg til å våkne opp. Se at verden handlet om annet enn penger og makt. Livet er vakkert, ikke glem det! Livet handler om dine følelser, og tanker. De små, viktige opplevelsene som gjør at vi ønsker å fortsette denne ferden, på jorda.

Det tok deg lang tid å innse at soloppganger hadde verdi. Det tok deg lang tid å innse at gode ord, var verdt mer enn en liten slump penger. Du tok den tiden du trang, for å innse verdien av selve livet! Lite visste du den gang om livet.

Lite visste du, at de små gledene i hverdagen – var en del av gleden ved å leve. Du trodde så sterkt på at makten du hadde oppnådd, betydde alt. Penger er makt, pengene kunne gjøre deg til en hersker. Men hvem kunne du egentlig herske over?

Du kunne kjøpe opp selskaper og firmaer, overta rådyre bygninger og få makt i verden. Du kunne kjøpe så mye materielt. Så mye som ga deg makt. Men lykken kunne du aldri kjøpe for penger. Du kunne bare gjemme deg bak stålmasken.

Du kunne herske, og du kunne få makt over andre, men maktet ikke engang tanken på å herske over ditt indre. Hvem var du egentlig? Visste du hvem DU egentlig var? Det eneste du visste, var at du var en fremgangsrik forretningsmann.

Jeg fikk deg til å innse hvem du var. Du begynte å føle på følelsene dine. Du tok av stålmasken, du lot tårene strømme. Du forsto hva du hadde gått glipp av livet. At følelser ikke er farlige, de kan være så fantastiske – men også vonde å føle.

Du ble ydmyk. En følsom, vakker mann. Du valgte å forandre noe i livet ditt. Du vil ikke herske over noen andre, enn deg selv. Du solgte unna alt. All makten ga du avkall på. Det var nå det virkelige livet startet, dette var bare begynnelsen.

Dressen hang du sakte, inn i skapet. Du tok av slipset, du fikk pusten tilbake. Den stramme sveisen, ble til lange krøller. Din stramme maske, viste nå et vakkert smil. Du tillot deg selv å ha vonde dager, du tok imot alle følelser med åpne armer.

Hvordan hadde du unngått alt dette? Hvordan hadde alt blitt så kaldt. Så følelsesløst. Hvordan hadde du holdt ut dette overfladiske livet. Du fant ut, at du hadde gitt avkall på dine følelser, sperret dem inne. Slik at du slapp å føle på dem.

Nå sitter vi her, gamle og grå. Livets glansdager har vi begge levd. Gifteringene våre sitter fast, på våre rynkete fingre. Smilet er klistret på ansiktet, og vil aldri forsvinne. Pengene holder på å ta slutt, men det gjør livet også.

Livets timeglass har lite igjen. Dagene renner ut, tiden blir knapp. Det viktigste er at vi har følt lykke. Ekte lykke, på livets lange vei. Vi har holdt fast ved det viktigste i livet, i tykt og tynt. Nemlig kjærligheten.

Kjærligheten til hverandre – og andre mennesker. Kjærligheten til livet. Vi har kanskje ikke hatt verdens beste ekteskap, men vi har holdt ut med hverandre. Når det har vært konflikter, har vi ordnet opp. Det har noen gang vært fryktelig vanskelig.

Vi har alltid klart å fikse ting, som vi først trodde var ødelagt. For det viktigste med livet, er og aldri kaste bort de sjansene man har. Gjør det som er rett for deg, søk etter ekte lykke. Kanskje gir penger deg en midlertidig lykke, men ingen varig.

Finn din egen vei, og gå den – hele veien ut. Føl på dine verdifulle følelser, del din glede med andre mennesker. Alle mennesker gjør feil, og går kanskje på en blindvei i løpet av livet. Lite visste de den gang, om at dette var livet.

IMG_1911
En novelle om lykke og kjærlighet i livet. En tekst om å finne sin egen vei, å tørre å gå den helt ut …

2 kommentarer om “Novelle: Finn din egen vei

  1. Så vakkert, så nydelig, så realistisk!
    Og beundrer måten du forteller på!!

    Veldig bra!!
    Tenk, nå er de gamle, og har så mye erfaringer, sammen!!

    Liker

Legg igjen en kommentar!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s