Kreative tekster

Novelle: Et siste hjerteslag

Jeg lovet dere en novelle her om dagen, men orket ikke å blogge – da jeg er så utrolig sliten, både
i kropp og sinn. Her kommer det i hvert fall en novelle, som jeg tidligere har publisert på den andre
bloggen min. Håper dere liker den.

IMG_8920
Den kalde vinteren, hadde formet han. Kroppen var blitt svak og hengslete. Fremtiden eide fremdeles
en fyrlykt. Et lysende signal om at ting ville bli bra. Brått kjente han den brente lukten. Det luktet som
nedbrente fyrstikker. Og så var den en annen lukt. En kjent lukt, han kunne bare ikke riktig plassere den.
Det var noe kjent med den litt skarpe lukten, som sved i neseborene.

Det mørke huset hadde ikke mange lys. Kun noen nedbrente lys på lysestaker, og et svakt taklys ved
inngangsdøren var det. Hun hadde tatt med seg alt. Ikke bare lamper og møbler var borte.

Det var noe mer, noe som gjorde mer vondt – som var forsvunnet. Han kjente det stakk i brystet,
som om noen klemte rundt hjertet hans. Det føltes som om noen holdt på å tre en spiker gjennom livets lys,
slukke lyset for alltid.

Brått tok han seg mot brystet, klamret seg fast til rekkverket ved enden av trappen. Et stille sukk ble
sluppet ut, etterfulgt av et lavt skrik. Så lavt at man nesten ikke kunne høre det. Fremdeles glødet lyset,
forsiktig inni ham. En siste utblåsning av oksygen ble sluppet ut. Den slitte trappen, med flere ødelagte trinn,
hadde gått enda mer i stykker. Flere trinn var ødelagt, plankene sto til alle kanter.

I enden av den mørke korridoren på nedsiden av trappen kom dødens trofaste. De løftet han forsiktig opp
i dødssengen, lyttet etter hjerteslag. Det eneste ordentlig slaget han hadde hatt i hjertet i dag,
var slaget av sorg.

Mannen som alltid hadde blitt sittende i den mørkegrå gyngestolen, hadde i dag vært utendørs.
Han hadde blitt med sin forlovede inn til byen. Det var fremmed å se så mange mennesker, det var
en rar følelse. Han følte seg litt utilpass, men likevel ganske trygg på seg selv.

Den fire og femti år gamle mannen hadde tatt på seg finstasen på byturen. Slipset var festet med
en stram knute, skoene nypussede og jakken var nystrøket. Håret var satt bakover stramt, med en
kam til hjelp. Han følte seg nesten litt sjarmerende, der han sto og betraktet seg selv i speilet.

Det hadde vært en fin bytur, mintes han. Helt til han kom hjem, en times tid etter henne.
Forloveden hans, Lise var ikke der. Kun den brente lukten, var der. Som om noen hadde brent bål i stua.
Han synes han kunne skimte en tynn røykstripe fra trappen til andre etasje.

Han hostet, røyken fosset ut – når han åpnet døren fra soveværelse. En fremmed skikkelse lå på sengen,
brent ned til skjelettet. Det var et forferdelig syn. Han måtte ha luft, fikk ikke puste – han gispet etter luft.
Løp fort ned trappen, og endte opp i etasjen under. Kastet opp. Nesten grønt var spyet. Han gråt,
snufset kraftig og gråt. Han måtte ringe etter hjelp.

Fantes det egentlig noen som kunne hjelpe han? Han kjente fremdeles den sterke lukten av
tennvæske snek seg inn i neseborene. Hun hadde tatt beslutningen. Lise hadde avsluttet det hele.
På en forferdelig måte. Ingen hjelp hadde vært der for henne, før det var for sent.

En tynn og hengslete skikkelse dro seg bortover gulvet, bena var nesten på slep. Stikkingen i
brystet vil ingen ende ta. Lyset kom nærmere og nærmere, samtidig som han visste han nærmet
seg trappen. Dunk. Et evig dunk var alt han hørte. Nedover trappen, noe skarpt mot tinningen.
Hjertet som slo sitt siste slag.

Skrevet mandag 21. Oktober 2013


Hva synes dere om denne litt groteske historien om to menneskers død?

3 thoughts on “Novelle: Et siste hjerteslag

  1. For en historie du skaper!!
    Som om du tar meg med inn i historien;
    du forteller, jeg sitter og ser på fra utsiden!
    Smiler når jeg ser den elegante mannen,
    se seg selv i speilet, å føle seg tilfreds…

    Så kommer han hjem, og kjenner lukta,
    og etterhvert går det opp for ham,
    hva som har skjedd…

    Da «lyset hennes» hadde slukket,
    klarte ikke han å «holde seg levende» heller…

    Virkelig godt og gjennomtenkt skrevet!!
    Du er unik til å skape levende bilder!!

    Tusentakk for at du deler!!
    Klem,
    Kjerstun

    Lik

    1. Takk for kommentaren! Denne historien er jeg veldig fornøyd med selv i grunn. Bildene jeg skaper og oppbygningen av denne novella liker jeg veldig godt. Jeg skrev den uten egentlig å tenke over hva jeg skrev, men det er ofte disse novellene som blir de beste. De som bare «kommer» av seg selv.

      Lik

Legg igjen en kommentar!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s