Jeg & livet

Jeg leste på en nettside tidligere i dag om kreative skriveøvelser. Det var plassert ord i to spalter nedover, og man skulle plukke et ord fra den ene siden, og et fra den andre – og skrive om dem sammen. Jeg valgte å ta oppgaven til meg, og skrive;  Jeg – livet.

Jeg og livet, her kunne jeg skrevet mye, og det kan det også godt hende jeg gjør. Hva tenker jeg om livet? Hva vil jeg med livet mitt? Nå skal jeg skrive fritt uten å tenke. Hvor skal jeg starte? Livet er så uendelig. Et tema man aldri blir ferdig med å reflektere over. Hvorfor er jeg til? Hvor kommer jeg fra? Spørsmål som aldri kan besvares med et enkelt svar. Spørsmål det kanskje ikke engang finnes et svar på.

Denne teksten vil jeg gjerne dele med andre, legge ut på bloggen eller noe slikt. Det hadde vært spennende, men på en annen side setter det visse begrensninger for innholdet. Jeg pleier å tenke og si at jeg skriver åpent og ærlig på bloggen. Det er jo sant også. Men visse deler av meg, visse deler av livet deler jeg ikke. Jeg kan snakke og skrive åpent om at mine personlige problemer, mine opplevelser på godt og vondt. Jeg er åpen om seksualitet og ting som andre mennesker synes er for privat til å dele. Jeg skriver personlige dikt og blottlegger sjela mi. Men likevel finnes det noe, noe dypt inni meg som aldri kommer frem. Selve essensen. Essensen av livet.

img_6010-as-smart-object-1
Livet. Hva er egentlig livet? Jo vitenskapelig sett er livet alt som lever. Levende organismer som puster, beveger seg og trenger næring. Næring til å leve. Vi mennesker er litt unike der. Vi trenger ikke bare næring i form av mat, vi trenger så mye mer også. Kjærlighet, omsorg og nærkontakt er vel kanskje ikke så spesielt for menneskeheten – men vi er bare mye mer kompliserte enn andre vesener.

Vi trenger kjærlighet, men setter krav til kjærligheten. Vi ønsker å motta kjærlighet, og vil også gi kjærligheten. Hvis noen ikke viser kjærligheten til oss på en riktig måte, kan vi føle oss mislykkede eller ikke bra nok. Kjærligheten er god, men vond også. Det er vondt å ikke bli elsket. Kjærlighet kan gjøre vondt, veldig vondt. Kjærlighetssorg må jo være noe av det verste som finnes. Likevel begir vi oss gang på gang ut på den utrygge stien, der vi går som ustøe skapninger og søker etter kjærlighet.

Noen ganger går vi ut fra stien, på en blindvei – faller ned i grøfta og blir liggende der. Men andre ganger, noen av de gangene vi går på livets sti – finner vi en annen på vår vei. En som går oss i møte, kanskje slår følge med oss en liten strekning. Noen går videre med oss et langt stykke på veien, mens andre har nye veier som skal krysses.

Næring fra andre mennesker er viktig for oss. Omsorgen. Det å føle at man er verdt noe, å bli ivaretatt. Det å føle at noen er glad i deg, og bryr seg om deg. Det er viktig. Vi mennesker trenger å føle omsorg, og også de fleste av oss fysisk kontakt. Det trenger ikke være noe seksuelt bak det. Kun omsorg. En klem, et kyss på kinnet. At noen holder rundt deg, som om de aldri vil slippe. Det å ha en skulder å gråte på når livet er som verst.

img_6015-as-smart-object-1
Tilbake til hovedtemaet, Jeg og livet. Hvis vi ser bort i fra de evige spørsmålene om hva meninga med livet er, hvorfor akkurat jeg er til, og hva min livsoppgave er – står vi fremdeles igjen med så meget. Jeg har ikke tid eller ork til å besvare spørsmålene nevnt over. Det er så store spørsmål, som man kan skrive om å tenke på i det uendelige.

Meninga med selve livet har jeg tenkt så mangt og meget om. Det har jeg skrevet mange tekster om, i diktform og dagbokform. Hvis jeg skal besvare jeg–livet som en sammenheng om hvordan jeg og livet henger sammen, kommer jeg nok til å skrive om hvordan livet er for akkurat meg, akkurat nå.

Ja, for hvordan er livet mitt? Hvem er jeg egentlig?

Jo, for å ta litt generelle opplysninger. Navnet mitt er Marthe Charlotte Drageland Klausen. Jeg er 18,5 år gammel og fyller 19 år 3. juli. Jeg bor i Kragerø . Jeg bor alene i en leilighet som jeg kjøpte i oktober i fjor. Den er på Kalstad, et lite stykke utenfor byen. 68 kvadratmeter stor, to soverom, bygd i 2005 – perfekt for meg. Jeg stortrives der.

Jeg går på Kragerø videregående skole, første året. Jeg skulle egentlig gått 3. året nå, men fordi jeg 1. året var mye innlagt, fikk jeg permisjon for dette året. I fjor mistet jeg skoletilbudet, og endte da opp med å gå hjemme i 7 måneder.

Nå har jeg et bra skoletilbud som innebærer at jeg tar blokkfag. Det vil si at jeg samler færre fag i ”blokker”, altså for alle tre åra på en gang. I år har jeg norsk, samfunnsfag, gym og trykk & foto. Jeg har alltid vært glad i skolen, og jobber iherdig for å oppnå gode resultater og bra karakterer. Får jeg dårligere enn 5- føler jeg meg dum og mislykket. Da føler jeg at jeg til og med feiler som menneske.

img_6022-as-smart-object-1
Store krav har jeg alltid hatt til meg selv. Høye forventninger. Det finnes liksom ingen grenser for hvor god jeg må være noen ganger. Jeg er så fryktelig redd for å feile. Det å hele tiden strebe etter suksess, perfeksjon og seier er noe som gjør meg sliten til tider. Noen ganger kunne jeg ønske jeg bare kunne lagt kravene til side. I hvert fall for en liten stund. Jeg føler nesten alltid at jeg er mislykket. Det er alltid noe jeg kunne gjort bedre, noe jeg kunne vært god i. Men livet er heldigvis så stort, og føles så evig – at jeg har tid på å forbedre mine evner i hva jeg enn måte ønske. Jeg har nok tid!

img_6327-as-smart-object-1
Hva ønsker jeg å oppnå med livet mitt, hva vil jeg oppleve? Jo, jeg har da noen planer, noen mål, en haug med ønsker og mange drømmer. Jeg ønsker aller mest av alt å bli frisk, fra psykiske lidelser. Det å føle at jeg virkelig lever igjen, og bare kan nyte livet, fordi jeg er til.

– Jeg har som mål å få fullført 1. året på videregående i år, selv om jeg har vært en god del borte på grunn av innleggelser, og også er det nå. Jeg vil bestå med gode karakterer, slik som 1. termin, og komme gjennom alt.

– Jeg ønsker at denne neste tiden skal bli enklere, at jeg blir utskrivd fra psykiatrisk, og kommer i gang med livet igjen.

– Jeg ønsker at vårtiden skal bli vakker, med mange flotte fotografier og gode stunder i solen.

Sommerferien 2014 har jeg ikke noen reiseplaner, men mye annet i stedet:
– Fotografere Kragerø by på sommerstid, med alle turistene.
– Prøve å fullføre min diktbok, slik at jeg kan prøve å sende den inn til et forlag.
– Skrive mange gode noveller og historier.
– Bli bedre i sjakk ( jeg har akkurat lært meg det).
– Bli bedre med håndarbeid (strikking og hekling).
– Finne en ukjent forfatter, og lese 3 bøker personen har utgitt.
– Drive med scrapbooking.
– Lese minimum 10 bøker av Morshjerte-serier.
– Prøve å få til en Sverige tur, så jeg kan shoppe litt.
– Prøve å få til en tur til Oslo, for å besøke familie, fotografere og nyte sommerferien!

Til høsten, håper jeg skolestarten går smertefritt, og at jeg får gode rutiner for skolearbeid, og får gode karakterer første halvåret. Jeg håper jeg får tatt mange flotte høstbilder, lest mange gode bøker og drukket masse grønn te 🙂

Det er mye jeg vil med livet mitt, mange drømmer og mål jeg har. Jeg har skrevet en god del om dem før, så velger å ikke skrive så mye nå. Dette var i hvert fall planer og mål frem til 2015! Livet kan by på så mye. På godt og vondt. Så min konklusjon om Jeg og Livet må være at vi går hånd i hånd på livets humplete landevei. Noen ganger glipper hendene våre, og vi faller bort fra hverandre. Andre ganger er livet min beste venn…

4 kommentarer om “Jeg & livet

Legg igjen en kommentar!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s