Filmer, bøker og musikk

Fuglane – kanskje en av de vakreste bøkene jeg har lest

Fuglane – kanskje en av de vakreste bøkene jeg har lest!
Fuglane av Tarjei Vesaas
Fuglane av Tarjei Vesaas er en vakker bok, en unik og rik bok. En bok om Mattis og Hege, to søsken rundt
førtiårene som bor sammen, litt bort fra andre mennesker. Mattis er ikke helt som alle andre voksne
mennesker, så hvem er han?

Mattis er 37 år gammel og bor sammen med sin søster, Hege i et lite hus et stykke fra andre mennesker.
Mattis er en puslete bygd fyr, uten muskler eller noe spesielt bemerkelsesverdig utseende. Han ser på
seg selv som lite pen, og som en jenter ikke vil se etter.

Mattis er en stille person som ofte går mye i sine egne tanker. Han kan sitte i evigheter kun å tenke over
livets forunderligheter. Mattis føler at han er annerledes, og merker at folk snakker om han. Han er en
jordnær person, som gjerne vil fortelle om følelsene og tankene sine. Dessverre ender det ofte med
at han snakker om ting som folk helst vil unngå. Han snakker rett fra hjertet, og dette kan ofte føre til problemer.

Mattis er på et vis arbeidssky, fordi han er redd for å feile og ofte ødelegger sine egne muligheter til jobb.
Han sier ting som ikke passer seg, eller gjør upassende ting som ofte fører til at ingen vil ha han i arbeid.
Han går under navnet «Tusten», og alle har hørt om hvordan det går når Mattis “tust” skal gjøre et arbeidsslag.
Mattis blir ofte sendt ut av søsteren Hege for å prøve å finne seg jobb, så han gjør jo et forsøk. Han får
noen småjobber her og der, og etter hvert blir han fergemann, i sin egen båt – hvor han frakter svært få.

Forholdet Mattis har til andre mennesker er innviklet. Han ripper opp i ting som folk helst ikke vil huske,
og snakker generelt mye om ting folk ikke snakker om. Han forstår ikke hvorfor andre mennesker ikke
har interesse for å høre om de små dagligdagse tingene som han finner så interessante. Dette fører
til mange misforståelser og irritasjoner fra for eksempel søsterens side. Mattis er vel det man kan
kalle sosialt tilbakestående. Ikke bare sliter han med forståelsen av ting og verden i sin helhet, han
sliter også med sosial intelligens.

Mattis og naturen
Mattis har et unikt forhold til naturen, og da spesielt fuglene. Mattis snakker med fuglene, på fuglenes
eget språk, og er veldig knyttet til dem. Han identifiserer seg med en fugletype som heter Rugde,
som flyr over hustaket hans. Når en av rugdene dør, opplever han det som om han har mistet sin
nærmeste venn. Grunnen til at han identifiserer seg med fuglene og naturen er nok nettopp fordi
han føler han ikke passer inn blant andre mennesker. Når Rugda flyr over hustaket for første gang,
ser han på dette som et tegn for forandring.

Det er også andre ting i naturen som Mattis har et unikt forhold til. Vi ser at han er veldig opptatt av
lyn og tordenvær. Lynet ser han på som noe vakkert og spennende, samtidig som han er fryktelig
redd for tordenvær. Han er fascinert over naturfenomenene, mens han også frykter at lynet skal slå ned.
Når det er tordenvær forter han seg inn, og tilbringer helst tiden på do, der det aldri har slått ned før.
Mattis ser også på søsteren Hege som et lyn. Hun er rask som lynet, og intelligent.

Mattis er glad i å ro ut på vannet, å fiske og sitte i sine egne tanker. Mattis ser ut til å få en frihetsfølelse
av naturen. Både fugler, vann og lynet er noe som betyr mye for han.

Et rikt bildespråk
Språket til Mattis er fattig, samtidig som det kan sees på som veldig rikt. Det er mye bruk av bilder, og
han snakker og tenker på en poetisk måte. Språket er enkelt og noen ganger nesten usammenhengende
og ufullstendig, samtidig som det kan virke så fullstendig og gjennomtenkt. Et eksempel på en setning
som virker meget gjennomtenkt, samtidig som den kommer helt ut av det blå er: Du mitt nebb imot stein.
Dette er en tanke som Mattis får, og som ikke utdypes nærmere.

Språket til Mattis er ikke for alle. Store deler av det er kun for han. Dagligdagse ting får en magisk og
symbolsk betydning som kun han ser. For han er det nykommene rugdetrekket over huset et symbol
på forandring og håp. Mens andre mennesker ser sannsynligvis ikke på det som noe bemerkelsesverdig.
Mye av det Mattis sier tror han at er med på å forandre den virkeligheten han lever i. Han finner også ting
som han synes virker magisk, og bruker disse opplevelsene til å utforme sitt eget språk.

Hva mener jeg om språket til Mattis i Fuglane?
Jeg synes at språket til Mattis er poetisk og vakkert. Det er så mye han ser ute i den vide verden,
som ikke andre mennesker ser. Han er meget oppmerksom på selve livet. Til tross for at han
over-symboliserer betydningen av ting, er det likevel vakkert. Han ser på livet som et mirakel,
hver enkelt ting i livet er fantastisk for han. Og det er vel nettopp slik vi burde se på livet –
som et mirakel. Det er jo en underdrivelse og kalle det noe annet.

De poetiske utsagna han stadig kommer med er virkelig noe en kan ta med seg videre og spinne
videre på. Det er så mye usagt i det han sier, så mye skjult. Og det er nettopp der vi mennesker
finner svar på livets mysterier, når vi graver i det skjulte.

Mattis sitt språk fungerer på et vis også. Selv om andre mennesker kanskje ikke forstår riktig hva
han mener bestandig, så skaper han i det minste reaksjoner hos dem. Når han graver i ting som
han helst skal la være i fred, vekker det både sinne, frustrasjon og forvirring hos menneskene rundt han.
Kanskje Mattis sitt språk ikke er så fremmed for dem likevel? I hvert fall den mest konkrete delen av det.
Bildespråket hans får dem nok til å riste på hodet ganske så ofte, men noen ganger – noen ganger
treffer han noe inni dem
. Noe de helst hadde håpet at skulle få være i fred.


Fuglane er en rar bok. Den er rar, og kan virke fremmed – samtidlig som den er så vakker! Den er vond
og sår, men som lyriker Einar Økland sa en gang: «Vesaas døyver smerten i boka ved å bruke eit poetisk språk».
Flere steder i boka kan man finne igjen dette. Det vonde blir ikke fullt så vondt når man setter ord
på det på en annen måte. Ved bruk av poetisk språk blir det triste noen ganger til og med vakkert.

Om du skulle ha lest kun 10 norske bøker i livet av ditt liv, burde Fuglane av Tarjei Vesaas stå på din liste.

11 thoughts on “Fuglane – kanskje en av de vakreste bøkene jeg har lest

  1. jeg er ikke i form i det heletatt for tiden. Ting er bare sort.
    Jeg orker ikke lese. Men jeg ser på bildene dine. de er vakre.

    Headeren din med sitatet over, Gir meg håp
    For det får meg til å holde ut bitte litt til

    one single step.<3

    Lik

    1. Kjære deg, håper ting ordner seg og at formen blir bedre etterhvert ❤ Så koselig å høre at du liker bildene mine! Ja, husk at det alltid er håp – et steg av gangen kan være nok til å klare seg, og at ting blir bedre! God klem fra meg til deg.

      Lik

  2. Jeg Elsker bloggen din, Den gir fargerike håpefulle innputt i hverdagen. er blitt så glad i skriveriene dine og bildene dine.

    Lik

Legg igjen en kommentar!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s