Hverdag, tanker og meninger · Livet som veganer

«Jeg ønsker ikke at noe som lever, skal lide»

Hvorfor har jeg valgt å bli veganer? Og hvordan går det hittil?

Hvorfor jeg har valgt det, finnes det både et enkelt og et komplisert svar på. Det enkle svaret finner du i overskriften. Jeg ønsker ikke at noe som lever, skal lide. Og det er nettopp det jeg velger bort – lidelsen. Ingen dyr trenger å lide, eller dø for at jeg skal ha det bra. Jeg har det bra med det jeg spiser, og nyter måltidene som har god smak og er næringsrike.

Hvorfor skulle jeg trenge kjøtt for å ha et godt måltid? Hvorfor skulle jeg trenge egg, melk eller smør for å være tilfreds? Hvorfor skulle jeg trenge å gå med ull, ha skinnvesker, eller pelskåpe? Hvorfor skulle jeg ha behov for å stappe ikke meg masse e-stoffer, som stammer fra dyreknokler eller lus (slik som e-stoffet Karmin E120 inneholder).

Tingene over har jeg ingen svar på. For jeg vet ærlig talt ikke hvorfor jeg skulle trenge disse tinga.
IMG_0782-as-Smart-Object-1
Jeg kunne skrevet side opp og side ned om hvorfor jeg har valgt å bli veganer. I stedet skal jeg nå skrive litt om hvordan det går hittil. Jeg har jo som sagt tidligere vært vegetarianer i over et år nå, og valgte 4. juli, altså for en uke siden – å bli veganer.

Det er en prosess, en prosess jeg gjerne vil fremskynde. Saken er den at jeg bruker medisiner, medisiner som ikke er veganske. Jeg jobber med saken, og har allerede kommet godt i gang med nedtrapping. Hvis jeg skal være veganer, må jeg være det fullt ut.

Jeg har kuttet ut koffeintabletter, som jeg har brukt i rundt 5 år fordi det har en positiv innvirkning på indre uro og tics. De inneholder gelatin, og det er ikke noe jeg ønsker å stappe kroppen min full med. Hittil har jeg vel gått nesten en uke uten dem, og det går fint. Overraskende fint. Jeg har hatt en litt motsatt virkning av koffein, da det roer meg ned, i stedet for å gjøre meg våken/oppkvikket.

Jeg har brukt Abilify mer eller mindre sammenhengende siden 2008/2009 tror jeg, og det har holdt meg på bena mange ganger. Det har gjort at jeg har vært mer stabil i humøret, og ikke hatt veldig humørsvigninger. Men nå er det tid for at våre veier skilles. Jeg har det mye bedre enn jeg noen gang har hatt det før, og jeg velger da å slutte på denne tabletten, som uansett ikke var på mer enn 5 mg. Nå har jeg trappet ned til 2,5 mg og regner med å være helt ferdig med denne medisinen innen neste uke er omme. Abilify inneholder nemlig noe laktose.

Jeg har brukt vanndrivende (Centyl med kaliumklorid) i noen år nå. Mye fordi jeg har vært hoven i beina, hatt mye vann i kroppen og også noe på grunn av litt høyt blodtrykk. Blodtrykket har vært stabilt i lang tid nå, og det har aldri vært noe alvorlig problem over lenger tid. Vann i kroppen har jeg fremdeles til tider, og hoven blir jeg fort. Men det finnes mange måter å fordrive vann fra kroppen. Jeg har sett på enkelte naturmedisiner og vil gå over til det etter en stund. Centyl inneholder fargestoffet E104, som KAN være ikke-vegansk. Det står under kanskje-listen, men jeg velger å ta bort alle e stoffer fra kosten min, og medisiner som kan være ikke-veganske.

Det var litt om medisiner, sikkert ikke interessant for så mange – men følte for å skrive om det, da det handler om hvilke valg jeg må ta for å bli veganer.


Etter jeg har fortalt familie, venner, bekjente (og ukjente) at jeg har valgt å bli veganer, har jeg blitt møtt med mye skepsis. Kommentarer som «skal du bare spise gress nå eller?», «dette holder ikke et år engang» og «egg og melk er jo ikke et dyr» har jeg fått. Og alt jeg kan besvare dem med, er at NEI – jeg skal spise alt annet enn gress. Alt annet av naturens godsaker. Det finnes så mye godt å velge mellom, at jeg skjønner ikke engang at noen kan kalle et slikt kosthold for fattig.

Og jo, det kommer til å holde mye mer enn et år. Det kommer til å vare livet ut. Dette er et bevisst valg jeg har tatt, både for dyra, miljøet og min egen helse. Og jeg står ved valgene mine!

Egg og melk er ikke dyr, det er helt korrekt, men de er produkter av dyr. Man kan jo stille seg spørsmålet om hvem som kom først av høna og egget, men likevel vil jeg ikke tro du får tak i noen egg nå til dags, som ikke er fra et dyr. Med mindre vi snakker om vegansk egg-erstatning da, selvsagt.

7 thoughts on “«Jeg ønsker ikke at noe som lever, skal lide»

  1. Ingen medisiner er veganske, men trenger man medisiner så tar man det. Ingen er 100 % veganer. Å være veganer handler om å avstå fra all utnyttelse av dyr- så lenge det er praktisk mulig. Det er definisjon av veganisme, så for Gud skyld ta medisiner om du må, og lykke til med veganertilbærelsen ❤

    Lik

    1. Jeg forstår tankegangen din, men jeg ville jo aldri sluttet med medisiner som var livsviktige for meg. Det er ikke disse. Dette er medisiner jeg kan lære meg å leve uten. Jeg bruker for eksempel Levaxin mot lavt stoffskifte, som inneholder både laktose og gelatin – og denne kan jeg ikke slutte med da, det vil skade meg, mer enn det gjør godt. Men alt annet av medisiner skal bort, da jeg KAN klare meg uten dem og fungere i hverdagen.

      Lik

Legg igjen en kommentar!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s