Hverdag, tanker og meninger · Personlig

Usensurert

IMG_1469 as Smart Object-1
Ofte spør jeg meg selv: er det verdt det? Ofte lurer jeg på om det er verdt å kjempe kampen.
Er det verdt å kjempe hver dag, i lange tider – for å få et liv igjen? Er det verdt all smerten?
Kanskje er det verdt det. Det er det jeg håper på. At alt dette slitet vil gjøre meg glad til slutt.
Jeg er sliten, så fryktelig sliten. Så ulykkelig at det gjør fysisk vondt å puste, å eksistere.
IMG_1375 as Smart Object-1
Jeg begynte på dette innlegget for tre dager siden. Stoppet opp. Orket ikke å skrive videre,
hadde ikke mot til det. Jeg vet ikke om jeg er noe mer modig nå, men noen ord skal jeg i
hvert fall skrive. Jeg føler det som om livet står på pause, og jeg er fanget. Fanget i meg selv.
Ting er mørkt, men jeg kjenner en lysstråle nå og da. Som om det er et lite håp, som prøver
å skinne gjennom.21. septemberskrev jeg en god del dagbok, her er et lite utdrag:
Jeg gikk og tenkte på noe på turen med Mira i stad. Jeg tenkte på meg selv, mye. Ofte så har jeg
jo tenk at jeg ønsker å bli frisk. Jeg lurer på hvordan det er å være helt frisk, og om jeg noen gang
blir det. Det jeg også har tenkt mye, er at bare jeg blir frisk, så skal alt bli bra. Da skal jeg bli meg selv
igjen, den gamle Marthe, ta igjen det tapte. Jeg har alltid tenkt slik, at det vil være bedre å være
den ekte “meg”. Den friske Marthe.

Men hvem er jeg egentlig? Hva hvis jeg mistet jeg-et mitt på veien? Hva om ikke det eksisterer en
annen bak all sykdommen, all elendigheten?Har jeg blitt det jeg har fryktet? En som ikke kan reddes fra seg selv? Jeg vet ikke. Alt jeg vet
er at jeg tror jeg burde slutte å lete etter den “gamle” Marthe. Hun er borte, og jeg vil nok
aldri se henne mer. Hun – den hun kunne ha vært, forsvant med vinden. Det er ikke lenger
en person, det er ikke lenger en persons skjebne.
Jeg er meg, i forverret versjon, og jeg vil aldri slippe fri fra meg selv.IMG_1460 as Smart Object-1
Bildene i dette innlegget er tatt på onsdag, etter at jeg hadde klipt av meg omtrent alt håret.
Jeg klipte av i hvert fall 40 cm. Håret var noe av det jeg var mest fornøyd med på meg selv,
men likevel var jeg dum nok til å klippe det av i sinne. Jeg skammet meg i flere dager,
og turte nesten ikke gå ut. Det er fremdeles vanskelig, og jeg føler meg stygg – styggere enn vanlig.
IMG_1449 as Smart Object-1
Jeg vet ikke hvorfor jeg skriver dette, hvorfor jeg legger ut bildene jeg er redd for å vise.
Men en dag må jeg bli komfortabel med å møte folk jeg kjenner, med denne sveisen – frem til
håret vokser ut igjen. Jeg føler meg mer sårbar uten håret mitt, det gjorde i hvert fall ansiktet
mitt helt greit.

Ting er tøft nå, men jeg vet det vil bli bedre. Det gjør det alltid. Etter regnet, skinner solen.
Om ikke idag, imorgen eller om ett år – så vil solen komme tilbake.


Nok et utdrag fra dagbok 21. september:
Skrivelyst. Skrivekløe. Er det dette det handler om? Handler det kun om lysten til å skrive?
At jeg er inspirert, og har kløe etter å skrive ned noen kloke ord. Jeg tror det går dypere enn
som så. For nå har jeg hverken lyst eller inspirasjon til å skrive. Det er rart med slikt. Hvordan
skrive-“lysten” kommer tilbake når mørket brer seg om meg. Når lyset er borte, og mørket nok
en gang tok overhånd over sinnet mitt.

Hvorfor er det slik? Hvorfor føler jeg at vi mennesker alltid har størst forutsetninger for
å beskrive lyspunktene i livet, når de er som færrest? Er det bare da de teller?
Er det bare da vi ser dem.

Jeg vil jo gjerne se det gode i livet, til enhver tid. Det virker bare som om jeg må være
omfavnet av mørket, for å se små lysglimt. Små stråler av håp.

Alt virker så mørkt igjen. Denne gangen er det ikke en gråtone, men beksvart.
Hvorfor skal høsten alltid være så trist. Og hvorfor skal det triste være så vakkert?

Jeg setter spørsmål ved mye. Mange ting jeg ikke forstår, og ikke er i stand til å forstå.
For hvorfor er det på mitt mørkeste hvor jeg drømmer som mest? Hvorfor virker nye
muligheter så spennende på nattens sti? Hvorfor ikke se dem i dagslys, blottlegge dem
– og deretter se om de er gode.

Ofte virker mulighetene mange, uendelige – når mørket sluker meg. Rett før jeg går
helt ned i kjelleren, er det som om en stemme sier: “ikke gi opp!”. Tenk på alle mulighetene
du har i livet. Du kan bli akkurat hva du vil, være sammen med hvem du vil, du kan forme
livet ditt akkurat slik som det passer deg.

Men hva gjør du?
Du burer deg inne. Sitter og gråter endeløse tårer i netter uten morgengry. Det virker
i hvert fall slik. Morgengry kommer bestandig, solstrålene er alltid der, selv på en grå
regnværsdag. Solen er der ute i horisonten, bak skyene. Det er bare så vanskelig å innse
at solen kun er kamuflert, og ikke borte. Er det slik med livet også? Gleden? At gleden er der,
men vi kan bare ikke se den? Er det bare gjemt bort, for en liten stund?

Livet er ikke ment til å forstås tror jeg. Ikke dette lykkebegrepet heller. Jeg vet snart ikke
hva lykke er mer. Kanskje er det et oppbrukt begrep. Misbrukt til tider, av ulykkelige mennesker.

Som Niels-Fredrik Nielsen sa: “Et ensomt menneske er en ulykke som heldigvis kommer alene.”
Kanskje er det slik. At vi mennesker, vi ensomme mennesker – burde være alene. Sitatet er ment
for humor, det er en del av hans “Tristesser i utvalg”. Det får meg bare til å tenke.
Vi ensomme, misforståtte, mislykkede og bortkomne – er det best at vi forblir alene?

Jeg føler ordene bare strømmer ut av meg. Det er som om noen har åpnet en ventil.
Prøvd å slippe ut litt faenskap, lette litt på trykket.

Kanskje hjelper det å skrive litt, kanskje ikke. Det kan nok trolig ikke bli verre enn det
allerede er. Nå er det mørkt. Så mørkt at jeg ikke orker å forholde meg til det.
Jeg gråter ikke, men smiler heller ikke. Jeg klarer ikke gråte nå.

20 thoughts on “Usensurert

  1. Stay strong, kjære Marthe!
    Takk for at du deler dine sårbare ord og virkelighet,
    og at du klarer å sette ord på det!

    En styrke !
    Sender deg gode tanker!
    Glad i deg!

    Klem

    Lik

  2. Kjære deg.
    For meg, så er du en av de sterkeste personene jeg vet om.
    Jeg kan ikke forestille meg hva du sliter med til daglig, men jeg synes allikevel du er en flott person, som sprer mye glede og tar vare på de som er rundt deg.
    Jeg håper du en dag får følelsen av at du er frisk igjen, og at ikke kampen trenger å vare så mye lenger.
    Du vet jo at jeg har opplevd en del, og så tenkte jeg med meg selv til slutt at, ting kan faktisk være mye verre. Selvom for deg, er dette ille og vondt, men prøv å vinn over det som er vanskelig. For hvis du tenker på det, det kunne vært mye verre.
    Vet at jeg er dårlig på å ta kontakt, og det er dumt. Det gjelder ikke bare deg, men flere av mine venner. Jeg skal bli flinkere. Jeg er her, selvom jeg kanskje ikke viser det. Jeg synes du er bra, du er flink, du er en god venn, jeg kan være med deg og jeg kan koble av. Ingen er perfekte, men både du og jeg er bra, ikke tenk noe annet.
    Jeg er ikke så langt unna, så ikke vær redd for å ta kontakt, selv på dårlige dager, så skal jeg gjøre så godt jeg kan.
    Stå på, du er herlige!
    God klem og et slengkyss fra meg ❤

    Lik

    1. Takk for en utrolig koselig kommentar, Carina! Det varmer hjertet mitt og betyr mye for meg å høre slikt 🙂

      Jeg vet du er der for meg, selvom vi ikke alltid har så ofte kontakt. Det viktigste er å vite at jeg har deg der, om jeg trenger deg. Jeg flytter tilbake til Kragerø snart, så da får vi finne på litt ting sammen. ❤

      Lik

  3. Dine ord rører meg nært! ❤
    Jeg sitter med tårer i øynene selv om jeg aldri har møtt deg.
    Du er utrolig vakker og har nydelige øyne, og dette er ikke for å være trøstende eller uekte, jeg mener dette, jeg synes at du ser vakker ut. Uansett frisyre. Husk det 🙂

    Livet er hardt for alle desverre, har enn ikke opplevd motgang vil enn være mindre forberedt når den kommer. Jeg kjenner ikke hele din historie, men jeg leser at du kjemper, du jobber for å få det bedre, det gjør deg sterk. Reis deg opp og vær stolt over det! 🙂

    Jeg kan bare si hva jeg har opplevd, jeg var vakker og likte meg selv. Jeg ble mobbet, forsøkt voldtatt, sviktet av de jeg er glad i, mistet hesten min, la på meg over 30 kg, falt inn i en dyp depresjon hvor jeg planla selvmord mens familie, lege og psykolog prøvde å få meg på lykkepiller uten å lykkes. Det jeg gikk vite så var at jeg måtte prøve å finne et lys, hva var det eneste faktisk fine og ekte med verden? Jo naturen. Jeg begynte å gå mye i skog og mark og var kun med folk jeg virkelig likte som likte meg tilbake. Min depresjon trakk seg tilbake og jeg fikk nytt liv. Jeg er ikke den samme jeg var før, jeg går med rustning nå i plassen for en lett kjole, jeg er klar for motgang om den kommer, men i det samme prøver jeg å nyte livet med familie, få gode venner og en kjærest som nå liker meg for den jeg er. 🙂

    Jeg håper at uansett situasjon du er i så vil du jobbe mot målet, uansett hvor lang tid det tar så kan du få det til 🙂

    Jeg kommer til å bruke et falskt navn da jeg føler meg for sjenert for å faktisk oppgi all denne informasjonen til andre enn familie og ett par nære venner, og håper på den forståelsen ❤

    Lik

  4. Et ensomt menneske er en ulykke som heldigvis kommer alene. Haha bra sagt du! For det er bare bra du er alene, så stygg som du er. Så slepper folk å se det stygge trynet ditt. TRAGISK INNLEGG 🙂

    Lik

    1. Okei, nå blir jeg helt målløs! Jeg vet ærlig talt ikke hva jeg skal svare til slikt. Slutt å gjem deg bak anonym i hvert fall, om du tydeligvis synes jeg er så fæl. Tragisk innlegg? Okei, og likevel gidder du å bruke tid på å kommentere?

      Lik

          1. Jeg har et godt og etablert liv jeg, i motsetningen til deg. Ikke har du venner og aldri får du kjæreste tenker jeg. Jeg har så mye som du ikke kommer til få noensinne!

            Lik

            1. Ville heller vært i hennes liv enn ditt mr anonym. Hun viser i det minste hun har noe mer enn bare et etablert liv, hun har et hjerte og en samvittighet. Slik du prater vil jeg annta at du har autisme eller faktisk ikke har det bra i det hele og derfor prøver å ødelegge for andre for å føle deg litt bedre selv. Hvorfor gidder du å bruke tid på å trokke på andre, hadde du likt det om noen hadde gjort dette mot deg om du gikk ut med noe så personlig?
              Kan si jeg er venn med henne, og hun er fantastisk! Så du må slutte å lyve!

              Marthe, håper du ikke tar deg nær av en slik taper som ikke en gang tørr å stå fram med eget navn og ansikt, og gjemmer seg bak et tastatur, uansett hva denne personen sier så er du gull verdt, husk det 🙂 ❤

              Lik

              1. Takk for støtte, Hege. Jeg klarer ikke helt å plassere deg, med setter pris på at du skriver her. Det er tragisk at folk gidder å bruke tid på å legge igjen slik dritt på bloggen min. Men jeg lurer på en ting, jeg er enig i at personen som skriver antageligvis ikke kan ha det bra selv, og dermed prøver å «hevde» seg, men hva har autisme med saken å gjøre?

                Lik

                1. Har svart deg på facebook 😉
                  Har flere venner med aspergers som er en lett del/versjon av autisme, hvor man normalt med dette får sterkt nedsatt empatiske evner. Har måttet oppleve noen nær meg skrike meg i ansiktet om ting de ikke forstår at er sterkt sårende, de klarer ofte ikke å knytte sammen at hvis det ikke sårer dem så kan det fortsatt såre andre. Derfor tenkte jeg i de baner. 🙂
                  Håper du har en flott kveld og en god natt 🙂 ❤

                  Lik

                  1. Jeg bruker ikke Facebook da, jeg har kun den kontoen som heter Marthe Charlotte Deaktivert som jeg ikke har brukt på evigheter, for den nyeste kontoen min fjernet jeg.

                    Grunnen til at jeg reagerte på det er at jeg selv har Asperger, og er litt lei av at folk anser alle slike som folk som ikke eier empati eller bryr seg om andres følelser. Enkelte autister/folk med autismespekterforstyrrelser er riktignok slik, men ikke alle. Selv føler jeg like mye empati som gjennomsnittmennesket, hvis ikke mer. Jeg skjønner at ikke du mente noe vondt med det, det er bare ikke noe hyggelig når jeg i enkelte tilfeller har fått høre at: «Har du asperger? Føler du ikke du da?» eller at jeg er følelsesløs, ikke eier empati eller medfølelse for den saks skyld.

                    Lik

                    1. Snakket litt med deg i går så antar du vet hvem jeg er nå igjen 🙂

                      Sant nok er ikke alle symptomer like, men mangel av empati er ofte et symptom på aspergers, men det er mange symptomer og de varierer veldig fra person til person, så ja man kan ha aspergers og føle mer empati enn de fleste 😉 Er bare at flertallet av dem som har det har nedsatt empati, slik som vennene jeg har som har det. De føler mye da, men ikke empati. En av dem ser ikke skaden i å stjele for eks. noe jeg har brukt en del tid med personen i det å forstå andre sitt perspektiv. 🙂 Men jeg vet at du har mye empati da ut i fra samtalene vi deltok i på facebook en stund tilbake. 🙂 Så mente ikke noe vondt med det nei, lav empati er bare vanlig symptom for autister og aspergere 😉

                      Lik

                    2. Ja, jeg skjønte jo at ikke det var noe vondt ment. Det minnet meg bare på alle de gangene jeg har blitt møtt med skepsis fordi jeg har Asperger, og folk til og med har gått så langt at de har sagt at da kan jeg jo umulig vise medfølelse, eller bry meg om andre mennesker. Det er en stor forskjell fra det og til de som har lav empati. Er man ikke «typisk» innenfor en diagnose eller lidelse, må man visst regne med at folk stempler deg på forhånd. Som jeg pleier å si: det er like mange «grader» av Asperger som det er mennesker som har det. Dessverre er det folk der ute som insisterer på at hvis man har den eller den diagnosen, da ER man slik og slik.

                      Lik

Legg igjen en kommentar!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s