Hverdag, tanker og meninger · Livet som veganer

Veien mot veganisme: min historie

NB: LANGT INNLEGG

På søndag er det 3 måneder siden jeg bestemte meg for å bli veganer. Jeg tenkte jeg ville skrive litt rundt avgjørelsen, og hvordan disse 3 månedene har vært, samt overgangen fra lakto-ovo-vegetarianer til veganer.IMG_0705 as Smart Object-1
Så hvordan startet dette? Da må vi langt tilbake. For i alle år jeg har vært kjøtteter, har jeg følt et ubehag. Jeg har ikke riktig klart å sette ord på hva det er, men det har bare vært ekkelt å spise kjøtt. For all del jeg har nyte smaken, men det har likevel vært noe som ikke stemte. Jeg har alltid vært kresen på kjøtt, og de siste årene som kjøtteter, spiste jeg kun kyllingfillet og kjøttdeig. Jeg måtte tenke at jeg ikke spiste kjøtt, at ikke det var et dødt dyr som lå på middagsfatet mitt.

Jeg synes også det var ubehagelig å høre ordet kjøtt. Jeg lagde til og med nesten vrangforestillinger om at jeg spiste gress, salat, noe grønt hver gang jeg tygde kjøtt. Jeg taklet ikke tanken på at jeg spiste et dyr. Det var frastøtende.

Jeg kan jo tenke tilbake, og lure på hvorfor jeg ikke ble veganer, eller i det minste vegetarianer tidligere. For meg handlet det nok mye om uvitenhet, frykt. Usikkerhet over hvordan måltidene ville bli. Og ikke minst mangelen på kunnskap om hvordan dyra hadde det.

I midten av juni 2014 bestemte jeg meg for å bli vegetarianer. Det skjedde vel ganske plutselig. Jeg hadde vært inne på tanken før, men ikke seriøst. Det var flere grunner til at jeg valgte å bli vegetarianer. På den tiden tenkte jeg vel ikke så mye over det, annet enn at det ville være befriende å ikke måtte føle ubehag ved å spise døde dyr. Og det var en annen viktig faktor som spilte inn. En grunn til at jeg ble vegetarianer akkurat DA. Det kunne ha skjedd tidligere, eller mye senere. Grunnen til at jeg gjorde det da, var ikke bare på grunn av dyra. Det var på grunn av min egen psykiske helse.

I flere år har jeg slite med spiseforstyrrelser, problemer relatert til mat. I juni i fjor og månedene før, hadde jeg det veldig tungt. Hverdagen besto av overspising, oppkast og ikke minst sulting. Tanker om å sulte meg selv, men også forsøk på dette. Jeg hadde det ikke greit, og mat var min største fiende. Dermed ble det en lettelse å være vegetarianer. Jeg spiste renere. Det handlet like mye om dyrene, som spiseproblemene. Kvalmt å høre for de fleste, men det var mer behagelig å kaste opp ting som ikke var kjøtt. Det var ikke så tungt, eller motbydelig.

Problemene med mat har variert. De har blitt bedre, og verre i perioder. Jeg tror ikke valget om å bli vegetarianer hadde noen innvirkning på det. Men det var nok derfor det skjedde akkurat da. Det var derfor det var juni 2014, som skulle bli vendepunkt – og ikke for eksempel september.
IMG_0624 as Smart Object-1Overgangen til å bli vegetarianer var lett. Det var ikke noe annerledes for meg egentlig. Jeg kjøpte vegetarerstatning for kjøtt når jeg var i Sverige, eller i større byer. Det skjedde vel «over natta». Jeg bestemte meg for å bli det. Jeg kuttet ut alt kjøtt, samt kjøttekstrakt i ting og slikt. På den tiden brydde jeg meg ikke så mye om gelatin, eller E-stoffer som kunne være ikke-vegetariske. Det var ikke noe stort tema. Jeg holdt meg unna skinn og pels, men tenkte ikke så mye over alt som kunne inneholde ting fra dyr. Jeg var vel en gjennomsnitts-vegetarianer. På den tiden handlet det vel mest om kosten, og var ikke direkte en livsstil for meg.IMG_0295 as Smart Object-1Månedene gikk. Jeg var vegetarianer, og hadde tenkt å være det livet ut. Dette med å være veganer var ikke på den tiden noe tema for meg. Det virket ekstremt, og jeg var usikker på dette. Jeg tenkte ikke så mye over det, annet enn at det sikkert ville være vanskelig å få i seg alle næringsstoffene man trengte. Det var jo det jeg hadde hørt av folk, eller lest på nettet.

Det ble slutten av juni 2015. Jeg hadde vært vegetarianer i over et år. Det var ganske så tilfeldig at jeg og ei venninne satt og snakket om dette. Vi kom inn på temaet veganisme, og jeg sa at det tror jeg ville vært veldig vanskelig å få til. Nettopp med tanke på næringsstoffene og slikt. Og hvordan ville det være å leve uten egg og melk, smør? Jeg husker den samtalen godt. Jeg husker hvordan jeg nesten var litt irritert. Ikke på venninna mi, for hun var hverken vegetarianer eller veganer, men prøvde derimot å bli vegetarianer, og spise mindre kjøtt.

Det var bare en irritasjon inni meg. En følelse av å ikke være bra nok, nesten. Jeg følte at det ikke var nok å være vegetarianer. Jeg kan ikke beskrive følelsen ordentlig. Men det førte til at jeg de neste dagene tenkte mye på dette. For hvorfor var jeg ikke veganer? Ville det være så annerledes?IMG_0266 as Smart Object-1
Det føltes skremmende. Litt vanskelig å skulle lage retter uten egg, melk og smør. Og for ikke å snakke om alle E-STOFFENE! 4. juli var jeg ute og spiste. Jeg hadde en vegetarpizza, som var veldig god. Senere samme dag, bestemte jeg meg, helt plutselig. Jeg ville bli veganer!

Flere som blir veganere, velger å kutte ut meieriproduktene gradvis. Det gjorde ikke jeg. Jeg kuttet det ut fra en dag, til en annen. Når jeg hadde tatt avgjørelsen, føltes det galt for meg å «spise opp det jeg hadde». Selvsagt ville ikke det gjort noe fra eller til for dyra, om jeg spiste opp det som var i kjøleskapet mitt. Men det gjorde en forskjell for meg. Jeg begynte fort å føle en avsky. Det føltes merkelig å skulle spise disse produktene.

Derimot brukte jeg medisiner, som inneholdt laktose og gelatin. Dette var nå uaktuelt! Jeg kuttet ut medisinene i rekordfart. Det var så vidt det var forsvarlig, og legen frarådet så kjapp nedtrapping, med tanke på at dette var medisiner som jeg hadde brukt i årevis. Men for folk som kjenner meg, vet de fleste at jeg tenker veldig svart-hvitt. Jeg er et alt eller ingenting-menneske. Jeg synes det var forsvarlig, og det var det eneste som telte for meg akkurat da. Men behagelig var det på ingen måte. Jeg kuttet ut fire tabletter på kort tid, og fikk abstinenser.

Jeg har aldri følt meg så sliten, ødelagt og svett. Jeg fikk alle mulig tenkelige bivirkninger ved seponering føltes det som. Jeg svettet konstant, blanding av kaldsvetting, svetting og frysing. Jeg hadde hodepine, jeg var kvalm og svimmel. Jeg var noen dager så svimmel, at jeg følte jeg skulle gå i bakken, når jeg sto oppreist. Men jeg visste, at jeg kunne brukt flere måneder på å trappe ned disse medisinene, i stedet for 2,5 uke. Det var bare ikke aktuelt. Jeg visste at jeg sannsynligvis ville fått ubehag ved seponering uansett, og tanken på å dra det utover flere måneder (4-6), var uutholdelig. Jeg ville heller ha ubehag en kort periode, enn i flere måneder.

Det eneste av medisiner jeg bruker nå, med animalske tilsetningsstoffer, er Levaxin. Stoffskiftetabletter som jeg må bruke. De er livsviktige, for at jeg skal opprettholde en god helse. Jeg har prøvd å finne en erstatning for dem, ved å bruke lignende tabletter – men det er ingen som ikke inneholder laktose eller gelatin (oppdatering 2016: jeg har fått tak i Levaxin uten laktose, men alle medikamenter er jo uansett dyretestet).

Målet som veganer, er jo å unngå utnyttelse av dyr, så langt det lar seg gjøre. Jeg gjør alt jeg kan, og må nok bare akseptere at det ikke finnes noen andre tabletter jeg kan bruke som erstatning.

Mange synes det har vært uforsvarlig av meg å fjerne medisiner, som jeg har brukt mot psyken i årevis. Jeg kan bare si så mye som at dette er noe jeg har tenkt på lenge. Jeg har bare ikke hadde den rette motivasjonen til å kutte ut medisiner. Jeg skriver et innlegg om dette senere.


Så hvordan er det å være veganer? Har det vært vanskelig å bli det? Mange mennesker jeg møter på, enten det er i virkeligheten eller på nett, tror det er vanskelig. For meg som først var vegetarianer i over et år, var det ingen tøff overgang. Jeg trodde det skulle bli vanskeligere.

Det tøffeste for meg, var medisin-delen, ikke kosten. Selvsagt følte jeg meg litt rådvill, når jeg sto der og lurte på hva jeg skulle erstatte melka med. Jeg visste det fantes plantemelk, men hva skulle jeg velge? Det er så stort utvalg! Det som møtte meg, var kokosmelk, soyamelk, mandelmelk, havremelk, rismelk! Hva skulle jeg bruke til hva? Hva var best? Og osten! Hvordan skulle jeg klare meg uten osten, jeg som hadde det på alt mulig rart jeg spiste.

Det løste seg fort. Jeg prøvde, og jeg feilet. Jeg fant ut at søt soyamelk ikke egnet seg til lett-bernaisesaus, og at tofublokker ikke direkte var ost. For en fæl ost, tenkte jeg! Den lå jo sammen med osten på Rema 1000, så jeg kjøpte den, og gledet meg til å spise ost. Ingen god opplevelse, for å si det slik. Jeg var skuffet, og trodde ikke ost ville bli en naturlig del av mitt kosthold igjen, noensinne.

Jeg tok feil. Fryktelig feil. Etter 3 måneder, spiser jeg alle rettene jeg spiste som vegetarianer. Jeg har funnet ut når jeg skal bruke søtet og usøtet soyamelk, og jeg har funnet ut av havrefløte er 100 ganger bedre enn vanlig matfløte. Jeg har funnet ut at jeg ikke trenger å gi opp min hjemmelagde potetsalat som jeg elsket. Jeg kunne bytte ut creme fraichen med en havrevariant. Jeg har også hatt blandede opplevelser med veganske oster. Noen er tørre, andre er saftige. Noen er kjedelige som pålegg, men helt greie smeltet. Og ikke minst, det finnes Wilmersburger. Det er som en gudegave til veganere. DET er osten sin det. Den smaker veldig likt som vanlig gulost. Med andre ord: osteproblemet er løst for lengst.

Riktignok spiser jeg ikke like mye ost som jeg gjorde før, da kiloprisen på Wilmersburger er mellom 350 og 400 kroner, avhengig av variant og om den er revet eller ikke. Det er en syk pris! Men det er verdt det. Heldigvis finnes det sider som veganermat.no som redder meg, og har støtt og stadig tilbud på Wilmersburger. Halv pris!

Veganermat.no er en fin side. Jeg har lagt mitt store elsk på den. Der bestiller jeg vegansk ost,  fejkon (ja, du hørte riktig, fake bacon), tørket soya-«kjøtt», ostepulver (som ikke er ost, men smaker det), og mange andre fine saker. For ikke å snakke om vegansk Omega 3!

Jeg er mer bevisst på hva jeg spiser. Noe man selvsagt blir av å lese hver eneste innholdsfortegnelse man kommer over. For i begynnelsen, visste jeg jo ingenting. Det var ikke i min villeste fantasi at jeg måtte kutte ut sikkert 70% eller mer av mine faste posesauser og supper. Hva melkepulver har å gjøre i disse ferdigproduktene forstår jeg ikke. Virkelig ikke! Men man blir vant til det. Man husker hva som er JA-mat og NEI-mat. Selvsagt må alle nye produkter under lupen, men det går fint.

Jeg er vel det noen vil kalle en fanatisk veganer. I begynnelsen gikk jeg med telefonen under hver handel. E-stofflista på notater, og skjermen lysende gjennom hele butikken. For hvordan skal man være i stand til å huske hvem som er ikke-veganske eller veganske? For ikke å snakke om de i gråsonen, som KAN være ikke-veganske. Noen E-stoffer husker man jo, men det er begrenset hvor mange nummer hjernen kan huske. Lista ble min redning. Jeg var, og er fremdeles – livredd for å få i meg E-stoffer som kan stamme fra dyr. Er det ting jeg er tvil om, da de er i gråsonen, er Google min beste venn. Eller å lese på produsentens side, eventuelt å sende en mail til produsenten for å finne ut om deres produkter inneholder E-stoffer som stammer fra dyr, eller ei.

Det handler om mye mer enn å kutte ut kjøtt, egg, melk, og smør. Det er E-stoffer som er min største fiende. Veldig mange produkter som man kjøper til hverdags inneholder animalske E-stoffer. Såper du kjøper inneholder det. Sjampo, balsam. Medisiner. Til og med fuckings munnskyll, som jeg måtte avstå fra ved en tannlegetime hvor jeg skulle operere ut en tann. Det er feller overalt. Hvis man ikke passer på, leser på produktene, får man fort i seg ting av animalsk opprinnelse.


Innlegget har blitt veldig langt nå, derfor avslutter jeg her. Konklusjonen min er at det har vært lett å bli veganer, og jeg angrer ikke et sekund. Det eneste jeg angrer på, er at jeg ikke tok denne avgjørelsen tidligere i livet.

Dette innlegget fokuserte veldig på meg som person, men jeg lover og også skrive mer om veganisme i fremtiden. Jeg skal dele oppskrifter med dere, for ikke å snakke om alle tåpelige utsagn jeg hører fra kjøttetere. Underholdende er det ofte, det skal jeg love dere.

28. september var en av mine statusoppdateringer på Facebook: Dagens forsøk på et vegansk skjellsord er «grønnhue». I sammenhengen «Dere grønn huer trenger hjelp». Interessant, med tanke på at jeg ser det som et kompliment. «Grønnhue» er tusen ganger bedre enn å bli kalt «kjøtthue».

5 thoughts on “Veien mot veganisme: min historie

  1. Takk for at du deler dine erfaringer og opplevelser, Marthe!
    Har stor respekt for deg som menneske,
    og beundrre deg for din viljestyrke!
    Takk for at du deler med oss, og forteller så åpent!

    Stolt av deg og glad i deg!
    Klem Kjerstin

    Lik

    1. Da er du sikker på noe som er feil. Det ville aldri falt meg inn å «smugspise» kjøtt, HERREGUD! Jeg har tatt et valg om å bli veganer, og det valget angrer jeg ikke et sekund på. Om jeg absolutt hadde hatt lyst til å stappe kjeften full med døde dyr, hadde jeg sikkert gjort det. Men jeg har bare ikke noe behov for å medvirke til lidelse og drap av dyr. Tanken på kjøtt gjør meg kvalm!

      Lik

    2. Nå har du vel fått kommentert nok tenker jeg. Har tatt for deg alle innleggene snart. Du som er så tøff at du skriver under anonym istede for å komme med hvem du er. Skal si du er en tøffing stakkars lille svake menneske. Har ikke lest så mye drit i hele mitt liv å tro meg jeg har lest mye siden jeg kom til denne jord. Har ikke du spydd ut nok drit nå? Folk som leser blogger liker ikke sånn drit vet du. Greit at folk kommenterer bare det er konstruktiv kritikk. Dette som du kommer med er jo bare tragisk lesing. Sorry men jeg og mange med meg syntes bare synd på deg for vi har et liv. Skaff deg et du også. Er ikke så dumt skjønner du. Prøv da?

      Lik

Legg igjen en kommentar!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s