Hverdag, tanker og meninger

Friår og flytting

Det er en stund siden jeg har oppdatert bloggen jevnlig. Det kommer et innlegg i ny og ne, men ikke spesielt ofte. Nå sitter jeg her med en varm solbær-toddy i hendene, og tenkte jeg skulle få ned noen ord.

Det har skjedd mye den siste tiden. Jeg flyttet jo til Skien 10. august, men valgte å flytte hjem igjen 20. oktober, av flere årsaker. For det første var det en god del ting jeg mislikte med leiligheten i Skien. Når man eier sin egen leilighet i Kragerø, med god standard – blir man fort litt storforlangende. Jeg finner fort ting å pirke på …

Også hadde jeg jo 3 personer jeg hadde kontakt med i Skien/Porsgrunns-område, og da jeg ikke har noe kontakt med disse lenger, er det heller ingen personer som gir meg noen grunn til å bo i Skien. Ikke at jeg har så mange flere i Kragerø heller, på ingen måte! Jeg har det siste året bryte kontakten med mange mennesker i livet mitt.

Når et vennskap fører mer irritasjon med seg, enn glede – er det IKKE verdt det! Jeg har lenge prøvd å holde liv i enkelte vennskap, fordi jeg har ønsket å «reparere» eller forandre det som ikke er som det skal. Det har jeg nå gitt opp. Jeg orker ikke å kjempe for mennesker, som ikke hadde gjort det samme for meg. Da har jeg det bedre alene. Jeg trives godt i mitt eget selskap, så det er ikke noe problem.
IMG_8561 as Smart Object-1
Tilbake til dette med flytting. Det var jo meningen at jeg skulle gå på skole i år, siste året på videregående. Først var det meningen at jeg skulle pendle fram og tilbake til Kragerø, men etterhvert fikk jeg et skoletilbud i Skien. Jeg ventet på at de skulle tilrettelegge et skoletilbud, og det ble langt uti september, jeg hadde enda ikke fått noe svar. Jeg bestemte meg da for å ta et friår.

Jeg orker ikke tanken på nok et år med stress akkurat nå. For all del, jeg er veldig glad i skolen og elsker å lære. Men akkurat nå er det bare ikke verdt det. Jeg er ikke sterk nok til å ha et konstant press på meg. Karakterpress, stress, lite søvn og mye gråt. Jeg føler meg mislykket om jeg får under 5-, og med tanke på at jeg i år skulle ha fag som jeg er litt usikker på, slik som Tysk – som jeg ikke har hatt på ungdomsskolen engang, virker det skremmende. Risikoen for at jeg skulle oppleve en 4+ i løpet av året er tilstede, og jeg orker ikke det nederlaget som hadde kommet.

Tidligere har dårlige karakterer ført til ting de fleste synes er utenkelig. Depresjon, hylgrining og selvskading har skjedd noen ganger. Jeg får ikke ofte dårlig karakterer, men første året (for to år siden) oppleve jeg to 4+ og en 4. Det sitter igjen og plager meg den dag i dag. Mange synes det er tåpelig at jeg skal ha såpass høye krav til meg selv, men slik er det nå. Det er ikke noe jeg ønsker å jobbe med, da jeg ikke vil akseptere å «lære meg» til å gjøre det dårligere.

Uansett, jeg valgte i hvert fall et friår, som jeg tror fort kan bli flere år. Jeg vil heller ha det bra psykisk, enn å ha et konstant press med tanke på skolen. Dette er det riktige for meg akkurat nå, så får jeg heller se om jeg tar opp igjen skolen senere. Man lever bare en gang, og da vil jeg gjøre det beste ut av dette livet.
IMG_8553 as Smart Object-1
Jeg har også bestemt meg for å droppe folkehøgskole. Jeg tenkte jo at jeg skulle gå ferdig 3. året på videregående, ha et friår, og deretter gå et år på folkehøgskole på en fotolinje. Det har jeg tenkt på i mange år, og gledet meg til det. De fleste folkehøgskoler krever jo at du har fullført videregående (men det finnes vel unntak). Om jeg må fullføre videregående, ville det med andre ord ikke blitt noe med det første. Det året her/neste år er friår, og jeg kommer ikke til å søke på skole i februar, det vil altså si de 2 neste åra. Om jeg velger å ta videregående etter det igjen, vil jeg ikke begynne på folkehøgskole før høsten 2018 uansett.

Da er jeg 23 år og jeg tror ikke det er aktuelt. Det er flere årsaker: mange som går på folkehøgskole gjør det rett etter videregående og er da 19 (det er gjennomsnittalderen på de fleste folkehøgskoler). Å gå på en skole der de fleste er på den alderen er ikke noe jeg ønsker. Det er ingen hemmelighet at jeg ikke går så godt overens med jevnaldrende eller yngre (med mindre det er barn). En annen ting er også at jeg må reise fra Mira. Mamma og pappa har sagt de kan ha henne et år, men jeg vil likevel miste noe av det nære forholdet, og hun vil venne seg til at de er eierne hennes. Det koster også mange tusen med folkehøgskole, og jeg tror ærlig talt jeg kan ha det mye bedre for de pengene på en annen måte.


Det var en liten oppdatering. For dere som ikke orker å lese hele innlegget, her er en oppsummering:
– Jeg har flyttet tilbake til Kragerø.
– Jeg skal ikke gå på skole i år.
– Jeg har valgt å ikke gå på folkehøgskole i fremtiden.

Nå som det allerede er november, skal jeg snart skrive en oppsummering over året som har gått.

18 thoughts on “Friår og flytting

    1. Slik jeg oppfører meg mot folk? Altså, jeg synes ikke jeg oppfører meg noe galt mot folk. Og det jeg nevnte med at jeg ikke har så mange venner lenger, er noe jeg selv har valgt – HUSK DET! Det er ikke slikt at jeg har mistet alle vennene mine eller noe sånt, men jeg har valgt å bryte kontakten med mange. Tøft å skjule seg bak anonym på en blogg? Si i det minste hvem du er. For jeg tviler på at du egentlig kjenner meg noe særlig, og da har du ingen forutsetninger for å si noe om hvordan jeg «oppfører meg».

      Lik

      1. Du hadde nok mista dem om ikke du brøyt kontaken med dem. Ingen orker å være venn med deg over lengre tid vettu. Kjenner deg ikke? Da må du nok tro om igjen jenta mi! 😉

        Lik

        1. Ingen orker å være venn med meg? Det har ikke jeg fått erfare i hvert fall. Det er noe du antyder, siden du tydeligvis kjenner meg så godt. Jeg vet ikke hvem du er, men jeg har mine mistanker. Og jeg synes du/dere bare burde slutte nå, før dette ender dårlig. Jenta mi? Det er selvsagt bare et uttrykk, men jeg vil at du skal huske EN TING: uansett hvem du er, vil jeg ALDRI bli jenta di! Jeg samler ikke på søppel, og ønsker ikke ha alle slags mennesker involvert i livet mitt.

          Lik

  1. MCD, du er kjempeflink til å skrive. Ikke bry deg om negative kommentarer, de fleste er misunnelige på deg for at du skriver så bra.
    Klem fra kosebamsen.

    Lik

  2. Anonym, du vet ingenting om hva de langt over gjennomsnittet skriver om. Så høyt kommer du ikke. Kan forstå at noen er misunnelige på de som flinke. Sånn er mennesker.

    Lik

    1. Langt over gjennomssnittet? Altså hvis du tror Marthe er så smart tar du nok feil. Hun er dum som et brød, så ikke kom her å snakk om missunnelse og at hun er «over gjennomsnittet». HAHA xD

      Lik

  3. På seg selv kjenner man andre og man er vel ikke dum når man har femmere og seksere på skolen. Det er bare så fryktelig feigt og så ondskapsfullt å skrive slike ting som du gjør. Hørt om «netthets»?

    Lik

    1. Hva har karakterene med saken og gjøre? Hun er jo like dum og fæl selvom det. Selvom hun kanskje gjorde det bra på skolen, har ikke det noe å si når hun ikke gjør seg ferdig med skolen engang. Svake mennesket, orker ikke «stresset». Hva tror hun andre må gjøre her i livet da? Kun kan drive dank og drite i skolegang? ja noen mennesker gjør tydeligvis det.

      Lik

      1. Hvem har sagt hun ikke skal gjøre seg ferdig med skolen? Det er mange måter å ta fag på skjønner du. Du snakker om å være dum eller? Syntes ikke du høres ut som du har for mye oppi toppen. Du skulle nok ha vært halvparten så glup som Marthe så hadde du hatt noe å slå i bordet med du også. Du skal lete lenge etter en så flott å omsorgsfull jente. Drive dank som du nevner er vel også å dra det litt langt. Hun er jo opptatt hele tiden å det er nok ikke å drive dank så vidt jeg vet. Ang. Venner så er det vel bedere å ha få og ekte venner en å ha mange falske venner. Ta deg sammen anonym for dette har du virkelig ikke noe greie på.

        Lik

      2. Karakterer har faktisk noe med saken å gjøre, Anonym. Om jeg hadde vært fullstendig dum, ville jeg ikke vært i stand til oppnå femmere og seksere.

        Og hvor tid jeg gjør meg ferdig med skolen, er vel ikke din sak? Jeg er ikke svak fordi jeg ikke orker det stresset som du sier. Hadde du visst hvor stor påkjenning det har vært for meg å gå på skolen enkelte ganger, hadde du ikke skrevet slikt.

        Hvordan påvirker det deg at jeg ikke har fullført siste året på videregående? Så vidt jeg vet gjør ikke det livet hverken verre eller bedre for deg. Det er mitt liv, og jeg lever det slik JEG vil, ikke slik du ville ha levd det.

        Drive dank? Ja, jeg lurer på hva du driver med? Siden du skriver her i tide og utide, er det vel tvilsomt at du har fast arbeid, eller noe å fylle hverdagen din med.

        Lik

Legg igjen en kommentar!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s