Kreative tekster

Novelle: Lydisolert kjeller

NB: DETTE ER EN FIKTIV HISTORIE, EN NOVELLE – MEN INNHOLDET KAN VIRKE STØTENDE FOR NOEN!
IMG_0252_tonemapped
Jeg vet ikke riktig når det første drapet skjedde, om det var for 9 eller 10 år siden. Det jeg derimot vet godt, er hvordan det skjedde. Jeg husker godt den kvelden sent på høsten da jeg myrdet henne. Jeg husker det yrende regnet, lukten, følelsen. Jeg husker hvordan jeg slo henne bevisstløs, for deretter å skyte en sprøyte med beroligende i henne. Jeg husker godt hvor tung og slapp hun ble når jeg skulle bære henne inn i bilen.

Jeg festet henne med reimer på operasjonsbordet. Tok tak i håret hennes, og klippet av hestehalen som en suvenir. Puttet den i syltetøyglasset jeg hadde satt frem for anledningen. Deretter startet jeg den smertefulle torturen hun skulle få gjennomgå de neste fem timene. Dessverre varte det ikke så lenge før hun døde. Hun klarte bare tre timer.

Jeg startet operasjonen hennes på operasjonsbordet med å kutte av to fingertupper, da våknet hun og satte i et høyt skrik. Det var befriende å høre lungene hennes blåse seg opp på den måten. Et slikt klokkeklart skrik, deilig. Jeg hadde jo lydisolerte vegger i kjelleren, så ingen ville kunne avsløre hva jeg drev med.

Jeg lot blodet fra fingrene renne nedover det gråblå gulvet en stund, før jeg tok tak i det venstre brystet hennes, og snittet et par snitt med skalpellen. Jeg snittet akkurat passe dypt, nok til at hun skrek og ba om å få slippe.

Operasjonen gikk for tregt. Jeg var uerfaren og visste ikke hvor jeg skulle begynne den gang. Jeg bestemte meg for å prøve henne ut, når hun først lå der på bordet. Jeg dro av henne buksene, satt meg over henne – og tvang henne til å suge meg. Deretter trengte jeg meg inn i henne på en slik måte som jeg aldri har gjort før. Hun var tørr, men jeg tvang meg inn i henne. Jeg tok henne hardt og lenge, før jeg snudde henne rundt på andre siden. Det var litt blodig å holde på med henne, med tanke på det blødende brystet, og fingertuppene som var avkappede.

Når jeg først var i gang med underlivet hennes kunne jeg jo være litt kreativ. Jeg tok frem et balltre, og penetrerte henne med det. Stappet det langt oppi fitta, og hørte henne skrike av smerte. Deretter bevegde jeg meg lenger ned på kroppen hennes. Jeg tok tak i knipetanga og plukket ut et par tilfeldige tær som jeg bestemte meg for å kvitte meg med.

Nå begynte jeg å bli utålmodig, jeg merket hvordan jeg lengtet etter flere gode ideer – jeg trengte så sårt noen kreative tanker nå. Kanskje jeg skulle operere litt, siden hun tross alt lå på et operasjonsbord. Kanskje jeg skulle operere ut hjertet hennes? Nei, det ble for vanskelig – jeg var jo trossalt ingen kirurg.

Den resterende tiden gjorde jeg mange geniale oppdagelser. Jeg fant ut at kinnbenet på et menneske kan være vanskelig å knuse, mens kneskålene derimot er enkle å ødelegge. Jeg likte å høre skrikene hennes når jeg trakk ut 27 av tennene hennes.

Hvis man åpner magesekken, skjærer den tvers over, tyter det ganske mye gørr ut. Det var vel noe av det siste jeg gjorde på henne, før jeg kappet av henne hodet med motorsag.

Det er fint å minnes det første mordet, da kan man mye enklere se utviklingen man har opplevd som menneske. Nå har vel antallet blitt tresifret, og jeg har utdannet meg som kirurg, for enklere å kunne utføre smertefulle inngrep.


Dette er en novelle jeg skrev tilbake i 2014. Jeg ser at den kunne vært forbedret på enkelte punkter. I stedet for å forandre på en novelle jeg allerede har publisert og ikke bearbeidet siden 2014, velger jeg å la denne historien bli inspirasjon for en lignende historie. Jeg har utviklet meg en god del siden den tid, og man forandrer stadig skrivestil. Så følg med folkens, om noen måneder ligger det nok en novelle/historie med et lignende tema her. Da jeg holder på med
flere skriveprosjekter, blir det ikke med det første. Men den kommer!

34 thoughts on “Novelle: Lydisolert kjeller

    1. Inspirasjon finner man i alle hjørner av livet. Akkurat hva som inspirerte meg der og da, når jeg skrev den 2014 – husker jeg ikke. Det er sjeldent det er ytre hendelser som inspirerer meg. Vanligvis er kun min egen fantasi mer enn nok til å komme på slike historier.

      Lik

    1. Takk! Ja, den er absolutt grotesk. Den er vel blant de groveste historiene jeg har publisert i hvert fall. Jeg har flere tekster i novelle-kategorien her på bloggen som er dystre, men ikke groteske slik som den her.

      Det kommer nok flere etterhvert 🙂

      Lik

    1. Virkelig? Jeg kan ikke skrive en novelle, en skjønnlitterær tekst, fordi jeg er veganer og imot dyremishandling. Nettopp …

      Krimbøker du leser, er de kun skrevet av onde mennesker? Dyremishandlere og mordere?

      Det er heller ikke beskrevet dyremishandling her, bare så du vet det.

      Det blir for dumt med mennesker som dømmer en fiktiv tekst utifra personens egne meninger og holdninger til livet. Det er en fordel å skille mellom fakta og fiksjon!

      Lik

      1. Når du selv skriver at du henter inspirasjon fra «din egen fantasi» så blir det litt dobbeltmoralsk å skrive at dette ikke representerer noen av dine egne tanker. Du står sikkert ikke for noe av dette selv, men du må forstå at folk reagerer når du publiserer en historie som dette åpent på nettet. Du burde bli bedre på å takle kritikk. Jeg kan godt komme med konstruktiv kritikk på skrivingen din, men hvis du ikke er interessert i det, da foreslår jeg at du lar dette gå.

        Lik

        1. Dobbeltmoralsk? Jeg vet ikke om du selv skjønner hva du sier her. Joda, fantasien min er en del av tankene, på samme måte som at fantasiene til en som lager groteske skrekkfilmer, er en del av tankene. Men fantasien min har ingenting å gjøre med meninger eller holdninger til livet. Å si at det er ironisk at jeg skriver en grotesk novelle, når jeg er imot dyremishandling, blir det som å si at en krimforfatter som skriver om mord umulig kan være imot det. Altså det er en stor forskjell på mine holdninger til livet, og tanker. Ja, det er inspirert av egen fantasi, så selvfølgelig er det en del av tankene mine – men igjen – selv gode mennesker kan tenke groteske tanker, og de er kun fantasi, ikke noe man nødvendigvis mener.

          Forstå at folk reagerer? Ja, det gjør jeg. Det jeg derimot ikke forstår er de som forbinder fiktive tekster med mine tanker og holdninger til livet. Selvfølgelig er dette en TANKE, men ikke noe jeg selv tenker om livet, ser du forskjellen? Jeg har til og med opplevd å bli kalt for en løgner, fordi at jeg i et dikt skrev om noe som ikke hadde hendt meg selv … Altså, det blir bare for dumt! Jeg skrive personlige dikt, men jeg skriver også dikt som overhode ikke omhandler egne opplevelser.

          Å takle kritikk bedre har jeg ikke noe behov for faktisk! Jeg takler KONSTRTUKTIV KRITIKK godt, men ikke idioti som sammenligner mine holdninger til livet (om veganisme og dyremishandling) med en novelle der et menneske blir torturert. For det første representerer ikke teksten noen av mine egne meninger, og for å sette det på spissen – om den selv gjorde det, dyremishandling og voldtekt/tortur/drap av mennesker er heller ikke det samme.

          Konstruktiv kritikk på skrivingen min må du gjerne komme med, men da får du faktisk si noe om TEKSTEN i seg selv, som en enkeltstående tekst, uten å dømme den på vegne av mine personlige holdninger og syn på livet. Om jeg skulle tro enhver krimforfatter var et fælt menneske, ville jeg hatt et problem. Jeg sier ikke at du tror eller tenker det, men bare å dra inn tankene mine rundt veganisme i et slik tekst – er overhode ikke KONSTRUKTIVT, som du sier du så gjerne kan komme med.

          Så for all del, skriv gjerne en tibakemelding på selve teksten. Jeg tar det selvfølgelig til meg, men selvsagt ikke like seriøst – når jeg allerede har et dårlige inntrykk av deg som person, som dømmer en novelle basert på mine holdninger. All konstruktiv kritikk angående skriving kan hjelpe meg til å forbedre meg, så det er selvsagt fint. Men mennesker jeg ser på som useriøse, bryr jeg meg nok ikke like mye om hva sier dessverre, selvom det kan være til hjelp for meg.

          Så om du har noen tips til å forbedre teksten, kom gjerne med det – så jeg kan ta det med i betrakning ved en senere tekst. Denne teksten skrev jeg høsten 2014, så jeg har selvsagt også utviklet meg noe siden den tid, både i skrivestil og måter å forme en tekst på.

          Lik

          1. Konstruktiv kritikk? Dette kan bli langt …
            La oss fokusere på oppbygging av tekst, person-oppbygging og miljø-oppbygging. Jeg skjønner at du kanskje er bedre på dette nå, men jeg kommenterer likevel på noe av det jeg ser.

            For det første, du gjør feil på da/når. Du skriver NÅR jeg VAR, og dette er feil. Den gang da, hver gang når, ALLTID.
            Dette er heller absolutt ikke krim, så det blir feil å sammenligne med det.
            Du starter mange avsnitt med «jeg». Det blir ikke brukt gjentakelse som et virkemiddel, det er bare manglende variasjon, noe som gjør at teksten blir kjedeligere. I det første avsnittet starter du nesten alle setninger med «jeg» også. Du må variere språket mer.

            Tittelen din er lang og komplisert å lese. Hadde du tatt «Lydtette vegger» for eksempel, hadde det blitt enklere og hakket mer … elegant. Du har også kun en setning som beskriver tittelen, og et enkelt ord hadde vært bedre, eller en metafor. «Lydisolert kjeller» er ikke en fengende eller gripende tittel. Dette må utvikles videre.
            Novellen er kortfattet og konkret, uten spesielle beskrivelser annet enn skrikene. Det er et virkemiddel, men ikke godt brukt her. Det passer ikke. Dette kommer jeg tilbake til litt senere, men pass på setningsoppbyggingen din og at du beskriver ting generelt mer. Det gir en mer troverdig historie og for å være ærlig så trenger denne historien mer troverdighet.

            Du motsier deg selv konstant i teksten. «Hun varte dessverre bare tre timer.» NO SHIT, hodet hennes ble kappet av med en motorsag på slutten. Se over sånne detaljer. Teksten din er tung og slitsom å lese. Den trenger flyt.
            Dette er noe av det du må jobbe med.

            Over til personene dine.
            Morderen er hovedpersonen, men vi får ikke vite mye om han. Han er distansert fra leseren, en fremmed. Dette er kanskje poenget, men det er ikke et bra virkemiddel å bruke i denne novellen. Dette er det første mordet, men kun en setning tilsier det. Personen virker veldig selvsikker og erfaren. Første gang man gjør noe er usikkert og nytt og en opplevelse, uansett hva det handler om. En person, uansett hvem han/hun er hadde vært engstelig og redd. Og det første mordet hadde antageligvis ikke vært tortur i tre timer, det virker usannsynlig, og igjen, jeg tror ikke på deg når du skriver. Du sier riktig nok at operasjonen gikk tregt, men du motsier også dette gjennom hele teksten.
            Man våkner ikke av en bedøvelse ved å bli påført smerte. Det er HELE poenget med bedøvelse.

            Jeg kan ikke sette meg inn i denne karakteren på noen måte. Jeg har ikke fått noe info om fortiden til personen og svært lite om fremtiden. Jeg får ikke vite utseende eller navn, ingen fysiske følelser og nesten ingen tanker. Hele «prosessen» blir kortfattet og kjedelig, selv om det som skjer er ekkelt.
            Selv om dette er en novelle, er du nødt til å bygge opp en person som leseren kan kjenne seg igjen i. En god karakter har gode og dårlige sider, en karakter du elsker og hater samtidig, selv om det er en kort historie. Så utvikle karakterene, uansett hvilke rolle de har.
            Det er også veldig usannsynlig at antallet drepte nå er tresifret, på ni eller ti år. Personen hadde blitt tatt eller etterforsket, og ingen kan være SÅ effektive, spesielt ikke når de skal utdanne seg samtidig. Kirurg tar også nærmere ni eller ti år og bli, hvis det jeg har lest er riktig, så personen kan ikke ha utdannet seg «i mellomtiden». Sjekk fakta.

            Bygg også opp et bedre miljø. Du nevner at du husker følelsen og lukten, men så avslutter du. BESKRIV MILJØET.
            Du har potensialet til å bli veldig god til å skrive, men det kommer til å kreve mye jobb. Dette er jo to år siden, så hvis du publiserer en nyere novelle så kan jeg gjerne kommentere på den også.

            Til slutt, sånn FYI, vil jeg si at du kommer til å måtte takle mye kritikk som ikke er konstruktiv i livet. Noen ganger må du bare bite det i deg og ikke svare med over 500 ord. Hadde det vært noe konstruktivt eller noe lignende hadde det vært ok, men når det bare er motsiende og halvfrekt, og kun for å provosere, så blir det nesten for dumt.

            Lik

            1. Det her var mer detaljert ja, jeg skal tenke nøye gjennom det du sier, og ta det til meg! Jeg har aldri sagt at jeg ikke tar ting til meg, men når du tidligere ikke kom med noe konkret – var det vanskelig å kunne gjøre noe med informasjonen du kom med. Her har jeg heller litt å gå etter, noe konstruktivt som jeg kan bruke for å utvkle meg. Som sagt er heller ikke denne teksten skrevet nå, men høsten 2014 – så jeg har jo utviklet meg noe i skrivemåte og skrivestil. Jeg publiserer oftere dikt her på bloggen en noveller. Og det jeg publiserer er ofte tidligere tekster som jeg kommer over, og ser jeg har glemt å legge ut. Jeg har også noen nye tekster, men mye er ikke helt ferdig enda, eller godt nok bearbeidet til at jeg føler meg ferdig med det.

              Antallet drap hadde jeg ikke som mål at skulle være realistisk her. Derimot det du sier om kirurg, er sant! Jeg tenkte faktisk ikke på tiden her, for det sier seg jo selv at det er mange år, da man trossalt trenger å utdanne seg som lege først, og den utdannelsen er jo 6-årig, + spesialisering for å bli kirurg. Så det er helt sant at personen ikke kan ha utdannet seg i mellomtiden. Jeg vet jo egentlig det godt selv også, at ikke det går opp i opp med åra, det var bare ikke i mine tanker når jeg skrev.

              Du ga meg inspirasjon nå, det skal du ha! Jeg liker å skrive groteske og mørke noveller, men jeg ser jo her at teksten trenger å jobbes med. Da jeg ikke kommer til å forandre på den opprinnelige teksten, ser jeg heller mulighetene jeg faktisk har med historier. Morderen i fortellinga her, ser jeg at jeg vil videreutvikle.

              Jeg kommer nok til å publisere noen nyere noveller fremover, bare ikke akkurat nå – men jeg har noen på lager. Så du kan jo titte innom her utover i februar engang, så er det nok noe nyere.

              Å måtte takle kritikk som ikke er konstrkutiv i livet vet jeg alt om. Men det er hvordan jeg takler det også. Jeg har møtt på mye usaklig idioti opp gjennom årene, så det er ikke nytt for meg. Å bite det i meg ser ikke jeg som det samme som å ikke svare med over 500 ord. Det er ikke alltid jeg skriver så langt, men jeg har ikke noe ønske om å begrense svara mine, fordi folk synes det er for langt. Spesielt i diskusjoner på Facebook opplever jeg det mye. Folk som sier de ikke gidder å lese svara mine, og heller bare kommer med drit. De sier jeg «snart kan utgi bok», «skriver en hel bibel» og lignende – selv når det er knapt 200-300 ord. Uavhengig av om det er konstruktiv eller ikke det som blir skrevet, er det ofte slik at jeg svarer langt. Her på bloggen skriver jeg heller et langt svar, enn mange småkommentarer. Derimot på Facebook har jeg begynt å dele det mer opp, uansett hvor patetisk jeg synes det er. At folk velger å lese 3 kortere kommentarer etter hverandre i stede for en lang, sier jo litt. DA klager de ikke! Selv synes jeg det kan være irriterende når andre gjør nettopp det, spesielt om du da begynner å svare på den ene kommentaren, og det kommer en ny som henger sammen med den, før du har rukket å skrive ferdig.

              «når det bare er motsiende og halvfrekt, og kun for å provosere». Her må du nesten komme med eksempler altså. Jeg ser ikke hva jeg skriver som kan oppfattes som frekt eller motsigende. Kun for å provosere? Jeg skriver aldri noe kun for å provosere, det ser jeg virkelig ingen vits med, selvom du nå tydeligvis har oppfattet det slik.

              Lik

            2. Og en ting til som jeg glemte: «Du motsier deg selv konstant i teksten. «Hun varte dessverre bare tre timer.» NO SHIT, hodet hennes ble kappet av med en motorsag på slutten».

              Det er en bevisst motsigelse det der altså! Jeg skjønner jo at offeret ikke varer noe lenger, når man avslutter det hele med motorsag 🙂 Poenget med at hun varte 3 og ikke 5 timer, er jo både at det ikke var mer å gjøre med henne, og at hun ikke tålte stort mer uansett. DERFOR avsluttet han det hele, og da klarer hun seg selvfølgelig ikke to timer uten hode. Det var også ment litt ironisk, ikke bokstavelig.

              Jeg måtte bare kommentere det, for nå ble det virkelig morsomt med den delen der – når du sier det slik.

              Lik

      1. Er sånn btw kobla til fylkesnettet, så er nok først og fremst folk fra videregående skoler i buskerud som har oppdaget det her. Squad sier nå jeg.

        Lik

        1. Ja vel, men det er to kommentarer som er identiske, en fra Rob og en fra anonym – derfor tenkte jeg det kanskje var samme som skrev under Martine. Jeg så det var Buskerud fylkeskommune ja, men visste ikke at det nødvendigvis var videregående skoler, men jeg skjønte jo at det var fra et offentlig kommunalt nettverk. Om dere sitter flere å kommentere, får dere hygge dere!

          Squad? Sorry, men kjenner ikke til slike uttrykk – og gidder ikke søke det opp. Språket mitt består ikke av så mye fremmedord eller slangord «lissom». «Omg det er jo helt rart det her. Wtf! Brb, skriver mer senere.» 🙂

          Lik

  1. Denne novellen var vulgær og voldelig. Sykt hvordan et menneske kan tenke på den måten. Hvis dette er en del av din fantasi, så er jo det selvsagt også en del av dine meninger og tanker. Krimforfattere er jo ikke mordere og skrekkforfattere er ikke psykopater, men dette er langt fra en vanlig skrekknovelle. Dette er støttende og ekkelt.

    Slitsomt å lese, en veldig tung tekst. I tillegg blir teksten fort kjedelig, alt kommer brått på og du mangler overgang. Lite beskrivelser, noe som medfører at jeg ikke helt kan sette meg inn i situasjonen (ikke at jeg egentlig har så lyst til). Jeg håper du har blitt bedre på å skrive siden den tid og at du ikke lenger drømmer om å penetrere vaginaer med balltre.

    Helt til slutt må jeg bare sitere det du skrev i en kommentar over: «dyremishandling og voldtekt/tortur/drap av mennesker er heller ikke det samme». Nei, det er ikke det samme, men begge er nok like ille og brutale. Du kan ikke mene at å påføre smerte på dyr er verre enn å voldta/torturere/drepe mennesker og motsatt. Begge disse tingene er barbariske og bør straffes.

    Lik

    1. Sykt hvordan et menneske kan tenke på denne måten? Hvorfor? Det er vel ikke sykt at jeg kan forestille meg forferdelige hendelser?

      Og nei, en skjønnlitterær tekst er ikke en del av mine MENINGER. Fantasien er selvsagt en del av tanken, men derimot at det handler om mine personlige meninger her i livet – henger ikke på greip! Hvor ser du sammenhengen?

      «Krimforfattere er jo ikke mordere og skrekkforfattere er ikke psykopater, men dette er langt fra en vanlig skrekknovelle.» Langt fra en vanlig skrekknovelle? Nå vet ikke jeg hva som klassifiseres som vanlig skrekk eller krim, enten det gjelder noveller eller romaner – men for å si det enkelt: alt er lov i fantasiens verden! Skjønnlitterære tekster representerer IKKE mitt syn på livet. Og jeg kan love deg det finnes langt verre filmer enn det teksten beskriver, og garantert også krimbøker og noveller.

      Lite beskrivelser? Det er sant! Det er ikke stort med miljøskildringer her akkurat. Og det er noe av poenget også. Den skal være «konsentrert» og rett på sak. Om du har lest noe av de andre novellene mine, vil du se at jeg liker mye bedre lange og gode miljøskildringer og personskildringer. Men som jeg skrev til deg over også, med mindre du kommer med konkrete forslag til endring her, gir det meg fint lite, da jeg heller ikke tar deg særlig seriøst etter det du har skrevet. Tung kjedelig tekst som er slitsom å lese – er veldig generelle uttrykk, da burde du heller si HVOR det burde vært mer spenning, og hvor det burde vært mer beskrivelser. Konstruktiv kritikk er fint, som jeg sa – men at en tekst fort blir kjedelig eller er tung, er så generelt og «stort» at de ikke er en tilbakemelding som kan forbedre teksten.

      «drømmer om å penetrere vaginaer med balltre.» Her overtolker du igjen! Jeg vet ikke om du kan ha misforstått begrepet fantasi? Det er ikke slik at jeg «fantaserer» om å utføre fæle handlinger, om du tror det. Når jeg sier det er skapt av fantasien min, mener jeg at det er inspirert av indre tanker på mulige scenarioer som KUNNE ha skjedd, og ikke inspirert av en film eller virkelig hendelse for eksempel. Jeg drømmer overhode ikke om å voldta, torturere eller drepe noen.

      Ja, både dyremishandling og mishandling av mennesker er brutalt og ille, men her er det snakk om en skjønnlitterær FIKTIV tekst, ikke mine personlige meninger. Jeg påstår ikke at mishandling av dyr eller mennesker er slik at det ene er bedre enn det andre.
      «Du kan ikke mene at å påføre smerte på dyr er verre enn å voldta/torturere/drepe mennesker og motsatt» Nei, og det har jeg heller aldri påstått.

      Jeg blir bare oppgitt over at du ikke kan skille mellom fakta og fiksjon her. Om du ikke synes teksten er bra, er det selvfølgelig helt fair. Men derimot å blande inn mine meninger og mitt syn på livet med tanke på veganisme og dyremishandling gir lite mening. Det blir som om jeg skulle spurt en krimforfatter om han drepte på fritida.

      Lik

    1. Takk for at du liker bildene mine. Men at jeg burde drive med det istedet, er ikke et tema her! Jeg skriver OG jeg fotograferer. Når du ikke kommer med noe konkret om teksten min utenom at den er tung, kjedelig og har lite beskrivelser, er det uansett ikke tilbakemeldinger jeg kan jobbe stort med.

      Har du lest noen av mine andre tekster forresten? Jeg bare spør, for det er litt rart om du «dømmer» skrivinga mi og mener jeg burde drive med noe annet – basert på en tekst. Jeg har flere noveller her inne, og også noen dikt. Her er et artig kåseri jeg skrev på skolen for noen år tilbake, om du vil ha noe «lysere»: http://livetsrose.com/2014/01/30/dagen-er-ikke-helt-den-samme-uten/

      Lik

    2. Det er jo heller ikke slik at fordi man er bedre til noe enn noe annet, skal man kun gjøre det man er god på. Jeg både skriver, fotograferer, er glad i å lage mat/bake og jeg har tidligere malt litt. Fordi jeg den dag i dag ikke er god til å male, skal jeg droppe det – og heller gjøre noe annet? Altså hvordan tror du folk blir flink i ting? Over natta? Nei. Jeg prioriterer både skriving og fotografering. Da bloggen min ikke er en fotoblogg, er skrivinga i fokus – både i form av generell blogginnlegg, dikt, noveller og andre tekster.

      Som sagt, en tekst er ikke nok til å dømme hvordan noe skriver. Dikta mine er i hvert fall «gode nok» til at jeg har hatt flere av dem på trykk i lokalavisa under «lokal lyrikk», der det er mest av kjente lyrikker fra nærområde. Hadde det vært helt for jævlig det jeg skrev, ville det aldri kommet på trykk. Jeg har også fått gode tilbakemeldinger både på dikt og noveller fra folk som faktisk har litt peiling.

      Her virker det nemlig som at det er EN tekst som får deg til dømme meg som en dårlig skribent, og det gir lite mening. Du må jo også tenke hva slags grunnlag du selv har for å bedømme tekster. Om du faktisk kan litt om skriving, eller er en av typen «stygg tekst, stygt bilde – liker det ikke!»

      Vi kan snakke sammen når jeg har gitt uten en bok engang 🙂

      Lik

  2. Du motsier deg selv hele tiden. Veldig slitsomt å diskutere her. Jeg har aldri sagt at en skjønnlitterærtekst er en del av dine meninger, men at FANTASIEN din er det.
    Selvfølgelig er alt lov i fantasiens verden, men ikke alt bør deles offentlig kanskje? Og igjen, jeg har ALDRI skrevet at skjønnlitterære tekster representerer ditt syn på livet, ikke hopp til konklusjoner. Jeg vet forresten ikke hva du ser på, men jeg har aldri sett en film der noen blir penetrert med balltre.

    Når jeg faktisk kommer med konstruktiv kritikk så velger du å motsi den og forsvare teksten din. Samtidig som det er forståelig, så håper jeg at du skjønner at når du ber om tilbakemeldinger, så er det lurt å ta de til deg og ikke gå i forsvarsmodus og angripe. Slapp av. Jeg er forresten ingen norsk lærer, og derfor skriver jeg om min generelle opplevelse og jeg kan dessverre ikke peke ut akkurat hvor du skal ha mer spenning, du er forfatteren, det er opp til deg.

    Virket som om du påstod at dyremisshandling var mer ille enn voldtekt/drap/tortur av mennesker i den forrige kommentaren du skrev til den anonyme personen over. Derfor måtte jeg ta det opp.

    Jeg klarer fint å skille mellom fakta og fiksjon, tror nok bare du overanalyserer istedet for å enten ta til deg kritikken eller bare drite i. Jeg har ikke nevnt noe med livsstilen din (veganisme og dyremisshandling) så hvor du får dette fra er ukjent for meg. Og sammenligningen din ga seriøst ingen mening i forhold til kommentaren min.

    Lykke til videre,

    Lik

    1. Hva er det jeg motsier?

      Du sier selv «Hvis dette er en del av din fantasi, så er jo det selvsagt også en del av dine meninger og tanker» – og du snakket ikke om mine meninger? Selvfølgelig er fantasi en del av tanker jo, men det har nok lite å gjøre med hva jeg mener.

      Ikke alt bør deles offentlig? Nei, det er sant – men jeg ser ikke problemet med å dele en fiktiv tekst offentlig? Det er jo til syvende og sist uansett opp til meg hva jeg velger å dele. Hvis vi ser bort fra skjønnlitterære tekster er jeg kjent for å skrive åpent og ærlig om det meste. Jeg skriver om mye som andre synes er for personlig, og selv aldri ville delt. Det er selvfølgelig helt greit, men alle velger selv hva slags blogg de vil ha – en overfladisk hverdagsblogg, eller en blogg som viser en usminket og ekte hverdag.

      «Og igjen, jeg har ALDRI skrevet at skjønnlitterære tekster representerer ditt syn på livet». Nei, men å si at det handler om mine meninger blir da noe av det samme? Ting jeg mener HANDLER jo om mitt syn på livet.

      «Jeg vet forresten ikke hva du ser på, men jeg har aldri sett en film der noen blir penetrert med balltre.» Nei, akkurat DET har jeg heller aldri sett. Men det finnes ganske mange syke og groteske skrekkfilmer der ute, som har langt verre handlinger enn akkurat det.

      Forsvarer teksten min? Nei, egentlig ikke – men når du ikke kan komme med noe konkret gir det bare ikke noe særlig mening.

      «når du ber om tilbakemeldinger, så er det lurt å ta de til deg og ikke gå i forsvarsmodus og angripe». Hør på deg selv da! Jeg har selv skrevet her flere ganger at konstruktiv kritikk er flott! Det gjør at jeg kan utvikle skrivinga mi, eller fotograferinga for den saks skyld. Jeg går ikke i forsvarsmodus, jeg sa bare at når du ikke kan peke på noe konkret i teksten, er det lite til hjelp for meg. Angripe? Hva er det jeg angriper deg med her? Du skriver i kommentaren under at jeg er «frekk», uten å si hva som tydeligvis er så frekt.

      Nei, jeg regnet ikke med du var en norsklærer eller en lærer (norsk lærer) – jeg spurte bare hva dine egne forutsetninger for å bedømme skriving var, og om du hadde lest noe annet av det jeg har skrevet.

      «Virket som om du påstod at dyremisshandling var mer ille enn voldtekt/drap/tortur av mennesker» – det er i hvert fall ikke tilfelle. Det er selvfølgelig helt greit at du tar det opp og spør, jeg sa bare til den anonyme personen over at det ikke er det samme. Jeg sa ikke hva som var verst, men at det ikke var det samme! Vedkommende mente det var ironisk at jeg kunne skrive dette, når jeg er så imot dyremishandling. Da påpekte jeg at det er forskjell på dyremishandling og voldtekt/drap/tortur av mennesker. Jeg sa ikke at det ene var verre enn det andre, for det er uansett noe jeg ikke kunne uttalt meg om! Det kommer faktisk ann på alvorlighetsgraden om jeg synes det er verst for dyr eller mennesker, og situasjonen som fører til drapet/mishandlingen.

      Uansett, poenget mitt over var å påpeke at det blir for dumt å blande inn det jeg skriver om veganisme og dyremishandling med en skjønnlitterær tekst. Jeg ble noe forvirret av ip-adressa her, det så du vel kanskje. For jeg trodde alle de kommentarene var fra deg. Videregående skole var ikke i mine tanker! Jeg tenkte bare at det var en som satt på et offentlig kontor eller lignende. Men forklarer jo forvirringa mi der.

      «Jeg har ikke nevnt noe med livsstilen din (veganisme og dyremisshandling) så hvor du får dette fra er ukjent for meg.» Det er sant, her ble jeg forvirret av ip-adressene. Men du siterte kommentaren min fra anonym om dyremishandling. Dermed regnet jeg med at du tenkte på dyremishandling i forhold til veganisme, da det er den eneste sammenhengen jeg har skrevet om det. Så her må jeg beklage, det er bare forvirrende med 3 ulike navn fra samme ip-adresse på kort tid. Jeg er ikke vant til å være diskusjonsobjektet i en skoleklasse eller lignende for å si det slik, derimot har jeg fått erfare folk som bruker forskjellige navn kort tid etter hverandre fra samme ip-adresse, som er samme person.

      Så om dere sitter flere og «snakker» om meg (noe jeg ikke vet om dere gjør), har jeg noen godbiter fra bloggen å anbefale:
      Først en deilig suppeoppskrift: http://livetsrose.com/2015/11/30/oppskrift-indisk-sotpotetsuppe/
      Et nylig skrevet innlegg ved navnet «Jeg knuller ikke kjøttetere»: http://livetsrose.com/2016/01/16/jeg-knuller-ikke-kjottetere/

      og mine tanker om møtet med psykiatrien: http://livetsrose.com/2015/12/31/forstaelse-og-forvirring/

      Håper dere alle får en fin dag videre!

      Lik

  3. Det nytter ikke å være frekk mot meg, det gir meg bare et enda dårligere inntrykk av deg. Jeg har lest litt av de andre tekstene du har skrevet forresten, men jeg har valgt å ikke kommentere ettersom dette er slik du reagerer.

    Nå velger jeg å gi meg før dette går for langt.

    Som sagt; lykke til videre.

    Lik

    1. Hva er det jeg sier som er frekt da? For jeg er faktisk ikke frekk mot deg. Så om det gir et dårligere inntrykk av meg at jeg sier deg imot, er det virkelig ikke mitt problem!

      Sånn jeg reagerer? Jaha, hva er det jeg reagerer galt på da? Er det rart jeg reagerer på at du ikke kan skille mellom om mine meninger her i livet og noe jeg skriver i en novelle? Ikke noe frekt her i gården, jeg synes bare det blir idiotisk å blande inn hva jeg står for og mener – med en skjønnlitterær tekst jeg skriver.

      Du har valgt å ikke kommentere ettersom dette er slik jeg reagerer? Nå vet jo ikke du hvordan reaksjonen min er på forhånd da, med andre ord har du lest det ETTEr du kommeterte at jeg burde drive med noe annet?

      Fint du gir deg i hvert fall, men det blir fortsatt like dumt det som allerede er skrevet. Og folk som synes jeg er frekk så fort jeg sier dem imot, har vel ikke stort her inne å gjøre uansett. Tåler man ikke en ærlig tilbakemelding uten at man synes den er frekk, er det best å ikke skrive noe.

      Lik

      1. I både denne og kommentaren over skriver du lange tekster bare for å kverulere og si imot alt jeg sier. Dette gidder jeg rett og slett ikke bruke tiden min på. Du motsier deg selv, du motsier andre, så du kan vel like gjerne diskutere med deg selv. Jeg har ikke tenkt til å lese mer av bloggen din, jeg har ingen interesse lenger. Farvel, og lykke til, både til deg og til alle de andre som tar opp diskusjonen. Så at du fikk litt konstruktiv kritikk over her. Ta det til deg. Og lykke til med videre diskusjoner, håper du blir bedre på å argumentere for deg også. (#squadforlife til alle andre fra Buskerud)

        Lik

        1. Skriver lange tekster bare for å kverulere og si imot alt du sier? Nei. Hvordan kan du vite at jeg skriver kommentarer «bare» for det ene eller de andre? Jeg tok derimot for meg hver og en ting av det du skrev, og forklarte hva jeg mente – at det blir langt er rett og slett fordi jeg ikke kan svare deg kortere.

          Jeg motsier ikke meg selv, og med mindre du kan komme med noe konkret her – er det vel like greit at ikke du bruker mer tid på det, som du også sier du ikke gidder.

          Synd du ikke vil lese noe mer på bloggen, men det må du jo velge selv. Hva er det av konstruktiv kritikk over her, som ikke jeg tar til meg da? Jeg vet ikke nøyaktig hva du sikter til her.

          Å bli bedre på å argumentere trenger jeg nok ikke, selvom vi alle kan bli forbedre oss på de fleste områder. Du argumenterer vel ikke godt selv heller, når du mener jeg motsier meg selv, men ikke kan si hva det er jeg motsier. At jeg går i forsvarsposisjon er heller ikke riktig. Jeg kan fint ta til meg konstruktiv kritikk, jeg er ikke av den sorten som setter seg ned og blir lei seg om noen ikke liker tekstene deres, slike personer burde la være å vise tekstene til noen, enten det er på nettet eller i andre sammenhenger. Det jeg derimot sier, er at det er lite konstruktivt når du ikke kommer med noe konkret og spesifikt om selve innholdet i teksten. Nå ser jeg du har skrevet en langt kommentar om dette over her, så den skal jeg ta en titt på.

          Lik

  4. Jeg lurer litt på hvor narsissismen din kommer fra. Kroppen din er feit og motbydelige, ansiktet ditt ligner på et grise ansikt. Personligheten din er råtten og stinker. Du er hevngjerrig og istand til å gjøre ting som normale mennesker med normal empati ikke er istand til pga din personlighetsforstyrrelse.

    Du har med andre ord absolutt ingen grunn til å føle deg attraktiv eller verdsatt. Allikevel lager du et blogg innlegg om at du ikke knuller kjøttetere. Som om noen ville knullet deg i første omgang?

    De fleste menn ville heller blitt voldtatt av en gorilla for så å få alle lemmene revet av istedenfor å komme borti kroppen din.

    Narsissisme gått amok? Mistet helt bakkestatus når det kommer til ditt eget selvbilde som er milevis høyere enn det burde være?

    Jekk deg ned.

    Lik

    1. Du har fått med deg at det er en novelle du kommenterer på her eller? Du måtte bare skvise drittslenginga inn et tilfeldig sted?

      Hva så om kroppen min er feit, hvorfor har du problemer med det? Du skal da få slippe å nærme deg den. Ansiktet mitt ligner ikke er griseansikt, men for all del – jeg må si du er kreativ. Personligheten min har jeg ingenting å utsette på, men jeg må si jeg lurer på hvordan din er.

      Istand til å gjøre ting normale mennesker ikke er istand til? HVA er jeg istand til å gjøre mener du? Jeg må bare opplyse deg om at jeg ikke har en personlighetsforstyrrelse, vet ikke hvor du har fått det fra.

      Jeg HAR absolutt en grunn til å føre meg verdsatt jo. Attraktiv føler jeg meg ikke, og det har jeg heller ikke noe behov for per idag. «Som om noen ville knullet deg i første omgang?» Nei, men da er vi vel enige da? Jeg knuller ikke kjøttetere – kjøttetere knuller ikke meg, hva er egentlig problemet? Jeg har ikke noe ønske om at noen jeg ikke vil ha, skal ha lyst på meg. Det er bare meningsløst. Og faktisk, jo det er noen som har ville knulle meg i første omgang. Om du tror jeg er jomfru, tar du feil. Innlegget «Jeg knuller ikke kjøttetere» handlet svært lite om sex, som jeg regner med du så. Det handlet om at en eventuell partner (om jeg noensinne møter noen jeg faktisk liker) måtte vært veganer og at jeg aldri kunne bodd sammen med en kjøtteter (enten det var en venn eller kjæreste).

      De fleste menn ville heller blitt voldtatt og DREPT i stede for å komme borti kroppen min? For jeg regner med de dør om de får alle lemmene revet av? Nå er jo ikke dette en reell problemstilling, at de enten må dø eller røre meg – så jeg ser ikke problemet. De «fleste menn» ville ikke jeg hatt i nærheten av kroppen min heller, så akkurat hva slags skrekkscenarioer de forestiller seg om hva de ville gjort for å slippe – er uinteressant.

      «ditt eget selvbilde som er milevis høyere enn det burde være?» – Jeg må si du er veldig god til å misforstå. Fortell meg HVOR jeg noensinne har anytet at mitt selvbilde er milevis høyere enn det burde, eller i det hele tatt høyt. Man trenger ikke jekke seg ned når selvbilde allerede er langst bunnen. Bemerk deg mine ord. Om jeg skal «jekke meg ned» vil det tilsi at ha drit dårlig selvfølelse, og føle seg null verdt. Det har jeg ikke noe ønske om. For vær du sikker, jeg har vært der også. Om du tror jeg har altfor høyt selvbilde per i dag, må det være noe alvorlig galt med deg. Du er i hvert fall veldig usikker på deg selv, det er det ikke noe tvil om!

      Hva ønsker du egentlig å oppnå med denne patetiske kommentaren? Jeg ser jeg ikke har svart deg før nå, da jeg har hatt en bloggpause siden 3. februar. Men nå begynner jeg snart å blogge igjen.

      Lik

Legg igjen en kommentar!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s