Vinden herjer utenfor
Ekstremvær i hjertet
Det rasler i løvet
Trærne svaier
Vinden synger
stille klagesanger
Vinden vil stilne
Regnet bli til sol
Verden vil ligge igjen
ren og ny
– vindstille
Likevel kryper denne følelsen
oppover ryggen på meg
inn i bevisstheten
Følelsen at dette bare er en begynnelse
At det kun er stille
– før stormen
Et dikt jeg skrev i begynnelsen av året. Mye følelser, tanker. Den ekle følelsen av at det som var vanskelig da, bare var begynnelsen på noe verre. På mange måter stemte det, og magefølelsen var riktig, nok en gang. Men historien bak kunne jeg skrevet så mye om, det er diktet som skal være i fokus her. Hva synes du om diktet?
