Hverdag, tanker og meninger

Å finne meningen

Jeg prøver å finne en mening med det hele. En grunn til å leve, en grunn til å holde ut – når jeg møter motgang. Jeg prøver å finne de rette ordene, prøver å få deg til å forstå – i hvert fall noe. Kanskje en tiendedel. Eller kanskje er det for mye.

Og jeg føler jeg klarer å finne de rette ordene, ordlegge meg riktig – noen ganger. Noen ganger kommer det gullkorn ut av munnen min, andre ganger overraskende fraser som får deg til forstå, litt. Og jeg føler mestring de gangene jeg gir noen litt innsikt i den verden jeg lever i, min virkelighet. Når noen for et øyeblikk kan se verden, med mine øyne.

IMG_7797 - eik
Men det gjør vondt. Det er vondt å gjøre seg sårbar, vondt å være sårbar i utgangspunktet. Men det er så viktig å sette fokus på det vonde. Tørre å skrive det som kan overraske, det som kan føre til mindre gode responser. Det som skremmer. Jeg blottlegger meg selv på mange måter, men føler jeg må det. Man kan si deler av sannheten, men man må faktisk si en viss mengde – for at det skal være troverdig, ekte. Og det er det jeg gjør. Jeg sier sannheten. Jeg prøver å unngå den brutalt ærlige sannheten som skremmer deg bort. Men noen ganger går ikke det heller. For da kan jeg ikke være ekte. På ekte.

Processed with VSCOcam with c1 preset
Jeg vet ikke hvor veien går videre, eller om jeg finner den rette veien. Men det jeg vet, er at jeg må prøve. Hvis ikke jeg satser høyt, vinner jeg heller ikke. Livet er å ta sjanser, og jeg hater å ta sjanser. Men om jeg ikke gjør det, blir jeg værende her jeg er nå – nedstemt, lei, og føler at ingenting gir mening lenger. Jeg vil ikke leve slik, ha det slik – resten av livet. Jeg må bare starte et sted, begynne på en smal sti – og håpe den føre meg fram til en vei jeg vil gå her i livet.

6 thoughts on “Å finne meningen

  1. Jeg heier deg frem på veien. Vi kan snakke, chatte, smile, le. Vi kan skrike og skrive. Vi er. På veien. Og litt nærmere kommer jeg ei jente som heter Marthe hver gang jeg åpner bloggen hennes eller chattevinduet. Men jeg føler ikke at vi trenger å si så mye. Vi forstår likevel.

    Lik

    1. Jeg heier deg frem også! Og er så glad for at vi kan være oss selv, og likevel forstå – og utstå hverandre. Mange orker ikke mer av meg, når jeg er meg selv. Jeg blir for intens, for mye. Men i samtaler med deg, føler jeg at jeg er akkurat passe mengde. Ikke for mye, ikke for lite. Det er fint.

      Og det er som du sier, vi trenger ikke alltid si så mye. For vi forstår likevel.

      Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s