Hverdag, tanker og meninger · Personlig · Utfordringer

Barndom

Jeg og Helene bak bloggen Aspergerinformator skriver seksordsnoveller sammen. Forrige fredag var det temaet sol, og denne uka temaet barndom. Det er mye jeg kan skrive om barndommen, tanker rundt barndom, fortiden. Men hvor begynner man? Hva er viktigst? Hva har satt dypest spor? Akkurat det er det mange svar på tror jeg. En ting er historien, det hvert enkelt menneske har opplevd. Også har du de generelle tankene om barndom, tanker om hva det innebærer. Her er i hvert fall mine fire seksordsnoveller, og tanker rundt dem.

Først ut er «liten og uviten», en tekst om tankene rundt uskyld. Det å være liten, ung og uviten. Å ha hele livet foran seg, uten å være preget av det smertefulle, vonde, som aldri går helt bort.

Liten og uviten

Uskyldig
Uviten
Fremdeles håp
for framtiden

IMG_4781
Alt det som har forandret seg, alt det som ble så annerledes enn man trodde. Uskyldigheten som forsvant. Alt som forfalt. Som den ene teksten her, om «før alt forfalt». Før alt ble gjort om til noe ugjenkjennelig, og barndommen brått var over. For min del skjedde det tidlig.

Jeg begynte å gå til psykolog  i begynnelsen av 2005, året jeg fylte 10. Mye forandret seg, jeg slet – og det ble mer alvorlig. Tiden gikk, jeg ble 12 og ble innlagt for første gang. Et par uker før jeg fylte 13. Da var barndommen fullstendig over for min del. En ordentlig ungdomstid har jeg aldri hatt.

Ung
Barnesete
Trehjulssykkel
Skrubbsår
Latter
– uskyldigheten selv

Før alt forfalt
Latter og glede
ikke –
frustrasjon
vrede

IMG_2084 bw
Å gå til noe

Lærte å gå
oppdaget verden
– endelig


All den gleden man følte som barn. Spenningen, tanken på alt som skulle bli. Jeg skulle begynne på ungdomsskolen når jeg ble eldre, deretter videregående, bli russ, bli voksen. Få barn når jeg ble voksen nok, gifte meg, få en jobb. Men det ble ikke slik, det så jeg fort. Drømmen jeg hadde som barn, tanken om at jeg gledet meg til å bli voksen – bleknet fort.

Når jeg startet på ungdomsskolen var allerede min psykisk helse svært dårlig. Jeg ble ikke russ, og har ikke fullført siste året på videregående. Ikke har jeg noen ønsker om en russefeiring heller, det er tanker som hører til et helt annet liv, et liv som ikke er mitt.

Jeg har blitt voksen, men det er ikke som jeg trodde når jeg var et lite og uskyldig barn. Illusjonen om drømmelivet, er knust for lenge, lenge siden.

14 thoughts on “Barndom

  1. Vakker innpakning til fine seksordsnoveller. Vi har begge blitt voksne, men jeg er glad for de første barneårene, med bleie og trehjulssykkel, takknemlig faktisk, for at jeg hadde en rød dbs.

    Lik

  2. Vakker innpakning til fine seksordsnoveller. Vi har begge blitt voksne, men jeg er glad for de første barneårene, med bleie og trehjulssykkel, takknemlig faktisk, for at jeg hadde en rød dbs.

    Lik

    1. Ja, det er verdifulle minner. Det er en trygghet oppi alt det vonde, at man i det minste har minnene. Minnene om barndomsår som man ikke opplevde så mye bekymring. Da verden fremdeles lå for mine føtter, og jeg ikke var preget av alt som nå har skjedd.

      Men det er aldri for sent å få et greit liv, få tilbake noe av tryggheten. Men å rette opp i årene som har vært, får man aldri gjort. Minnene forsvinner uansett ikke.

      Likt av 1 person

  3. Det er virkelig så rart å tenke på alle de forventningene en kan ha fra den tiden da alt var fortsatt så ungt og nytt, og så det å oppleve og å se hvor forandret alt sammen kan bli når en vokser opp. Så mye kan forandre seg på kort tid. Så handler det mer om hvordan vi velger å fortsette, hvordan vi velger å reagere til forandringene som har skjedd eller som kommer i mot deg.

    Mye fine tanker og ord du har delt her. 🙂

    Lik

    1. Ja, det er rart dette med forventninger. Mange av mine «typiske» forventninger falt jo raskt i grus, i ung alder. Men jeg fant viktigere ting, utfra det livet jeg hadde. De forutsetningene jeg hadde for et godt liv. Det innebar ikke å bli russ, få barn eller gifte meg. Men det er ikke lenger ting som betyr noe for meg. Jeg mangler fortsatt et år på videregående, og tar det når tiden føles riktig, og jeg takler presset jeg har ovenfor meg selv – at jeg må fortsette å få like gode karakterer. Russ kommer jeg aldri til å bli, for meg er det nå noe jeg ser på som meningsløst. Russefeiring synes jeg på mange måter er tragisk, i hvert fall de som konsumerer store mengder alkohol og risikerer å ødelegge for avsluttende eksamener og lignende.

      Det typiske «A4» livet jeg forventet når jeg var yngre er ikke noe jeg nå trenger for å være lykkelig. Jeg kommer aldri til å få egne barn, det har jeg bestemt meg for – med tanke på risikoen for arvelige sykdommer. Altså mine diagnoser: Aspergers syndrom, Tourettes syndrom og OCD (tvangslidelse). Jeg vil aldri ta den sjansen, med tanke på at det er stor sannsynlighet for at et barn kunne arve noe av dette. At et annet menneske potensielt skulle lide og få et vanskeligere liv enn nødvendig på grunn av mine gener, er ikke til å holde ut tanken på.

      Men slik jeg ser det nå, ønsker jeg heller ikke barn. Da ville jeg følt meg veldig bundet. Jeg er også såpass sær, og ønsker aldri å bo sammen med noen – så giftemål er like uaktuelt. Kanskje jeg en dag finner den rette, men jeg vil likevel aldri gifte meg eller bo sammen med den utkårede.

      Jeg så aldri for meg at livet kunne være så bra som det er nå, selvom alle disse «planene» gikk i vasken. Det er som du sier, det handler mer om hvordan vi velger å fortsette. Hva vi gjør utifra de forutsetningene og mulighetene vi FAKTISK har.

      Jeg har mange viktige ting i livet mitt, som jeg kanskje ikke hadde hatt om jeg ble et «gjennomsnittsmenneske». Ting som for andre betyr lite, kan være hele verden for meg. Og det er jo DET som betyr noe, ikke hva alle andre måtte tenke 😉

      For mange kan nok livet mitt virke veldig annerledes, kjedelig og fattig på opplevelser. Men det er fordi andres definisjon på lykke kan være helt ulik fra min.

      Lik

      1. Ja, definisjonen av lykke vil bli sett på forskjellig fra person til person.

        Nå er det ikke slik at alle som får det typiske livet som flest folk har at de nødvendigvis alltid er så lykkelige med det. Jeg tror at mange velger dette mest fordi det er sett på som normalt og de ble oppdratt med den tankegangen på at dette er hva som gir livet mer mening og lykke.

        Nå vil nok de fleste av disse gjøre det beste ut av sin situasjon og å prøve med å finne lykken i å leve det livet de har dannet. Noe som er bra, naturligvis. For det er jo det vi alle må gjøre, å leve det livet vi ønsker å leve. Og også når det ikke er helt perfekt, da må en bare prøve å gjøre sitt beste med det livet en har der og da.

        Lik

        1. Ja, det finnes nok av ulykkelige «gjennomsnittsmennesker» der ute også. Så det kan jo tenkes at ikke det er nok for alle. Folk kan få det vanskelig uansett. Men det er nok mange som velger det som blir sett på som mest normalt, at det er oppskriften på hvordan man skal leve.

          Det er så sant det du sier! Vi må gjøre det beste ut av det livet vi har. Selv når det er vondt og vanskelig, kan man i det minste gjøre det beste ut av det. Og selv i mine mørkeste perioder har jeg likevel mange verdifulle opplevelser jeg aldri ville vært foruten. Uansett hvor jævlig livet er, vil det alltid finnes lyspunkter – hvis man bare ser etter dem. I hvert fall kan man se det i ettertid. Og motgangen gjør oss sterkere, selvom det kan være fryktelig der og da. Til tross for det relativt tøffe livet jeg har hatt fra jeg kun var et lite barn, ville jeg aldri byttet det bort. Mange tror kanskje jeg ville gjort det, for alle vil vel være foruten psykiske lidelser og alt det fører med seg. Ikke minst medfødte diagnoser som i mitt tilfelle.

          Men hadde det ikke vært for mørket mitt, ville jeg heller aldri hatt et så innholdsrikt liv. Jeg føler alt så mye sterkere. Når jeg er trist, blir jeg bunnløs og trøstesløs trist. Hele verden raser sammen. Men når jeg er glad, er det også en ekstatisk, nesten euforisk glede. Jeg pleier å si at jeg har et utvidet følelsesspekter. Alt er så mye sterkere, mer levende. Og det er jeg glad for. Nettopp fordi jeg er i stand til å se på det som en «rikdom», ikke bare en byrde (som det også ofte er).

          Ønsker deg en god dag videre 🙂

          Lik

  4. Du har så rett du også. 🙂 Uten noe motgang blir ett menneske ikke godt nok bygget opp i karakter. Hvis en aldri hadde hatt noe å stri med så ville en aldri ha lært seg å kjempe videre med livet sitt, en ville da bare ha knekt sammen fordi en ikke ville visst hvordan å takle det.

    Nå så finnes det da også mange mennesker som har lett for å gi opp, så jeg mener da ikke at de ikke hadde sitt å stri med. Synes det er alltid trist med de som ender opp med å ta sjølvmord som et eksempel på dette.

    Motgang kan gjøre en mye sterkere som person, men det kan også bryte ned en annen.

    Jeg er enig i at du har blitt mye sterkere bygd opp som person av alt det du har gått igjennom, både av det gode som av de vonde.

    Ha en fin dag videre du også! 🙂

    Lik

    1. What doesn’t kill you makes you stronger … Det er noe i akkurat det ordtaket. Selvom for mye motgang kan bryte en ned, tror jeg man til syvende og sist vokser på det – når (hvis) man har kommet mer eller mindre helskinnet ut av det, og får det på avstand. Men jeg skal ærlig innrømme at jeg i mange øyeblikk omtrent hadde slått om noen sa det. For man evner ofte ikke å se at man skal komme styrket ut av noe, når man står midt oppi det.

      Lik

  5. Sant det. Og så har det vel også en del å gjøre med hva vi velger sjølve og. Om vi velger å komme oss sterkere ut av en vanskelighet eller ikke, om vi ser et lite fnugg av håp foran oss så er det lettere å forbli sterkere i vanskelighetene.

    Alt kan virke meningsløst noen ganger, men hvis en fortsatt har litt håp å holde seg fast til, så er det en stor nok styrke til å kjempe seg videre igjennom alt det vanskelige. 🙂

    Lik

Legg igjen en kommentar!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s