23 thoughts on “Nytt liv

  1. Så sant, spesiellt med tanke på hvordan det skjer i dette livet. Men hva kan det vente en etterpå når en har møtt på døden? 😉 🙂

    Lik

    1. Det er en spennende tanke. Jeg tenker til tider mye på døden. Det fascinerer mer enn det skremmer. Jeg er ikke redd for å dø når tiden er inne. Men jeg lurer på hvordan det føles. Jeg anser ikke meg selv som kristen eller religiøs, men jeg tror likevel på noe høyere enn oss selv. At det er et form for liv etter døden. Enten av vi blir gjenfødt som et annet menneske, og lever videre – uvitende om det. Eller at det er et annet «mellomplan» vi er på, før vi igjen tar på oss en livsoppgave i denne verden og blir født inn på jorda. Det er spennende, spesielt siden det ikke finnes noen «fasit». Man kan synse og tro, men ingen VET helt hva som skjer.

      Lik

      1. Jeg er vel av det motsatte av deg, jeg liker ikke å snakke mye om døden. 😉 Men jeg tror på at det må være et liv etter døden, det gir da også mer mening av livet generelt, synes nå jeg. Dette betyr ikke at vi ikke må gjøre det beste ut av hvordan vi lever livet vårt nå i løpet av dette livet, men jeg ville ikke sett mye mening i å kun leve en gang og så er det ikke noe mer etterpå.

        Men klart, med tanke på hvordan alt sammen er satt i sammen, angående livet og døden, så kan det bli sett på som et mysterium for flest folk.

        Lik

        1. Ja, det er jo mange som synes det kan være ubehagelig å snakke om. Jeg er vel like fascinert av livet som døden tror jeg.

          Jeg synes også det gir mer mening om det er noe etter dette livet. Selvsagt må vi gjøre det beste ut av DETTE livet, for det får vil aldri igjen. Og vi vet heller ikke hva som eventuelt venter oss når vår tid kommer. Jeg lever et mottoet «lev hver dag som om det var din siste». Man vet aldri når noe forferdelig kan skje, eller mulighetene glipper fra oss. Grip dagen, og lev livet til det ytterste. Det er viktig tror jeg.

          Døden vil nok alltid være et mysterium, siden vi aldri ville kunne få håndfaste bevis på hverken det ene eller det andre. Men jeg er glad for at jeg ikke er redd for å dø, og ikke synes det er noe skremmende med det. Det tror jeg heller aldri jeg vil være som gammel. Når jeg forhåpentligvis er gammel og min tid er inne, er jeg klar for det. Selvom jeg selvsagt håper å bli veldig gammel. Hvis jeg har helsa i behold, hadde det ikke vært meg imot å bli 100. Men det har man ingen garanti for.

          Lik

          1. Du kan minne meg litt på hvordan mange folk var i løpet av den Viktorianske tiden, i løpet av 1837 til 1901. Da hadde mange en fascinasjon av døden. Du merker det på hvordan mange fortellinger ble skrivi, og hvordan de tegnet en del bilder for avisen o.s.v…

            Sant det, en vet aldri når noe forferdelig kan skje. En vet aldri hva morgen dagen vil bringe oss, men alikevel bør vi heller ikke leve i frykt. Vi står opp med en ny håp hver dag om at denne dagen skal bli fin, og fortsetter å leve.

            Det er en modig tanke du har ved å ikke føle deg redd for å dø.

            Lik

          2. Artig, det må jeg søke opp! Jeg har nok en dragning mot mørket på mange måter. Både fascinasjon for døden og andre ting. En godt eksempel på at jeg «liker» mørket er jo også når det rett og slett er mørkt. Selv med to foreldre som begge er mørkredde, ELSKER jeg å gå ute når det er bekmørkt. Gjerne på kirkegården faktisk, den ligger ganske nær der jeg bor. Så jeg og Mira er stadig på turer der i mørket. Jeg synes det er beroligende, det er jo bare fravær av lys og ingen stor greie.

            Samtidig er jeg fascinert av det mørke. Jeg tror det er mer mellom himmel og jord enn det vi kan se med det blott øyet, og har helt siden jeg var et lite barn vært interessert i det åndelige og overnaturlige. Det skal også sies at jeg har hatt flere opplevelser jeg ikke riktig kan forklare. Jeg tror også hvis man er åpen for slikt, at man dermed opplever mer.

            Selvfølgelig er det ikke greit greit å leve i frykt, det er ikke noe greit. Men å være takknemlig for det man har og leve etter tanken om at alt kan skje for siste gang, tror jeg bare gjør at man verdsetter livet mer. På samme måte som jeg ikke frykten døden, frykter jeg heller ikke at andre ting kan skje. Selvom jeg i hodet går gjennom potensielle scenarioer svært ofte. Mest for å være forberedt på det verste tror jeg. Før anså jeg meg selv som pessimist, det gjør jeg ikke lenger. Jeg er heller ikke over-optimistisk. Realist tenker jeg vi sier. Samtidig er jeg veldig «føre var» i tankegangen. Ikke at jeg tenker det verste, men at jeg mentalt forbereder meg «bare i tilfelle». Det føles godt å vite at det ikke er fordi jeg er veldig pessimistisk som jeg var før, men fordi jeg heller overanalyserer ting, liker å planlegge og liker forutsigbarhet så langt det lar seg gjøre. Livet er uforutisgbart og alt kan skje. Likevel tror jeg vi kan være bedre rustet om vi allerede har opplevd ting «i hodet».

            Jeg tror ikke jeg er spesielt modig som tenker slik om døden. Det er vel heller bare at jeg har et veldig avslappet forhold til det, det føles naturlig. Ikke minst fordi det på ingen måte var en selvfølge at jeg skulle sitte her enda, den dag i dag. Etter flere forsøk i fortiden har jeg vært veldig heldig.

            Etter en alvorlig overdose i 2010 som kunne gått veldig galt, tror jeg det er en mening med at jeg fremdeles er her. Jeg får frysninger når mamma forteller om den kritiske turen i ambulansen. Med veldig høy puls og blodtrykk som var helt å trynet, samt at jeg var bevisstløs – stabiliserte det seg plutselig. Ambulansepersonell hadde sagt til min mor som var med at jeg hadde hatt «englevakt» og det er kanskje den beste beskrivelsen. Jeg endte opp med å være 3 dager på intensiven og de visste ikke hvordan jeg kunne være når jeg våknet opp. Med tanke på flere hundre tabletter av ulikt slag, er det utrolig at det gikk så bra. Med den «hestedosen» burde jeg vært ferdig, eller ikke minst endt opp med skader på hjernen, lever eller hjerte. Men det gikk bra. Jeg fikk ikke EN eneste skade, utrolig nok.

            Det har fått meg til å få litt perspektiv på ting. Selvom jeg i mange år etter mai 2010 slet med selvmordstanker og mange ulike former for psykiske problemer, følte jeg likevel at det var en mening med at jeg fremdeles var her. Det holdt meg oppe på et vis. Når ikke noe har klart å tatt livet av meg hittil, lever jeg i troen om at jeg kommer til å bli gammel.

            Lik

  2. Måten jeg ser på det så synes jeg at det er forskjell mellom det å ha en fascinasjon av mørket og det å være fascinert av døden, eller så tenkte jeg vel mer på at du mente at du tenkte mye på døden uten av det nødvendigvis hadde mye med overnaturlige hendelser å gjøre. Sjølv om jeg ikke liker å snakke om døden så har jeg vært følsom og åpen for overnaturlige opplevelser helt siden jeg var yngre. I mitt tilfelle så er jeg ikke så veldig redd av det jeg har sett og opplevd, men det har nok også mye med min kristne tro å gjøre, for hvis jeg da merker eller ser noe som ikke er en del av vår verden, så blir jeg fyllt med fred, og føler ingen frykt over meg. For meg er det ganske vanlig å oppleve slikt til tider, både da jeg var yngre og nå. Mine opplevelser er både fra mørket som med fra min kristne tro som har med Gud å gjøre. Også det med å ikke like å snakke om døden betyr ikke at jeg er fullstendig redd av det heller, det kan vel også ha mer med at jeg liker å fokusere mer på livet. Men kanskje det også har litt med min egen opplevelse fra jeg var barn da bestemor døde og vi skulle se henne en siste gang da ho lå i kista si. Jeg husker så godt den lukten av død da vi gikk inn i rommet der ho lå, og jeg følte da skikkelig frykt over meg og ville ut derifra så fort som mulig. Det at ho lå der i kista så blek og stille hjalp heller ikke mye, jeg tror at det på en måte var traumatiserendes for meg der og da.

    Jeg kan være enig i at det å gå turer ute i mørket er fredfullt.

    Det er rørendes å lese hva du forteller om at du overlevde en alvorlig overdose som vanligvis ville ha gått galt, jeg tror også på at du må ha hatt englevakt. Av det du foteller så virker det også som om det var et mirakel måten alt ordnet seg. Det er klart en mening med at du fortsetter å være her. 🙂

    Lik

    1. Ja, det er absolutt forskjell på fascinasjon av mørket og døden. Jeg ser på det som to helt forskjellige ting. Mente bare at jeg dras mye mot mørket, døden og slike ting. Jeg liker jo også veldig godt grøssere og skrekkfilmer, groteske fortellinger osv. Jeg har også skrevet litt noveller selv, og da faller ofte tema på død og mørket. Slik som en jeg publiserte på bloggen her for en god stund tilbake, Elleve minutter uten barnelatter: https://livetsrose.net/2014/02/01/elleve-minutter-uten-barnelatter

      Ikke minst «Et siste hjerteslag», den er ganske grotesk: https://livetsrose.net/2014/03/31/et-siste-hjerteslag

      Jeg er veldig kreativ, og har god fantasi. Dermed er det ingen grenser for hva jeg kan finne på å skrive om. Når jeg da skriver om mørket,
      det groteske – blir det også ofte veldig mørkt.

      Døden er som sagt noe jeg ser på som naturlig og overhode ikke skremmende. Derimot det overnaturlige og åndelige er heller noe spennende, noe som vekker interessen og nysgjerrigheten min. Noe jeg ikke kan forstå eller forklare.

      Jeg er heller ikke redd for noe av det jeg har sett og opplevd, jeg synes bare det er fascinerende. Det er så mye vi ikke forstår, ikke riktig har ord for å beskrive.

      Jeg skjønner det må ha vært en skremmende og ubehagelig opplevelse med bestemoren din. Jeg har aldri sett et dødt menneske før. Den eneste jeg har mistet som jeg kan huske er bestefaren min, han døde når jeg var 8. Men jeg fikk ikke se han. Mine besteforeldre på pappas side har jeg lite kjennskap til. Faren til pappa døde når han var ung, og min farmor døde når jeg var et par år – så hun husker jeg ikke. Nå har jeg kun mormor igjen. Hun fylte 81 i høst, jeg håper vi har henne hos oss i mange år til.

      Jeg tror absolutt jeg hadde englevakt ja. Og det var jo faktisk det ordet ambulansepersonellet brukte ovenfor mamma. For det var et mirakel. Og et enda sterkere «bevis» for at jeg skal bli værende her. At det er en meningen med livet. Apropos engler, det er noe som fascinerer meg. Jeg har en skytsengel som heter Anolasta. Vi kommuniserer til tider. Ikke så mye nå mer, men jeg kan fremdeles føle hennes nærvær i ny og ne. Hun har vært med meg i mange år, antagelig siden jeg var rundt 14/15 tenker jeg. Det er ikke noe jeg snakker så mye om, for folk tror jo fort man bare skrøner. Det viktigste er jo min opplevelse av henne, ikke hva andre måtte tro. 🙂

      Lik

  3. I fjor snakket jeg litt med ei over internett som også liker å skrive historier som gjerne blir veldig mørke, ho sammenlignet måten ho skreiv det på med tvserien American Horror Story. Har du sett denne? Kanskje du hadde likt å ha pratet med henne, sjølv om nå har jeg ikke mer kontakt med henne. Jeg skal lese novellene dine seinere, har lest kommentarene og ser at det har blir sagt mye bra om disse novellene du har vist meg. 🙂

    Det er spesiellt med den kontakten du har med den engelen Anolasta. Hvordan visste du at det var en skytsengel? Og hvordan møtte du på den eller når viste den seg fram for deg?

    Lik

    1. Jeg har sett litt på American horror story ja! De tre første sesongene, og så vidt begynt på nummer fire – men jeg har ikke sett på en stund nå. Hver sesong har jo ganske ulik tematikk, men jeg skjønne beskrivelsen ja. Det er et eget drag over alle sesongene, selvom de har forskjellige karakterer (spilt av samme personer), og egentlig er frittstående. Jeg liker veldig godt hvordan serien er lagt opp. Når sesongen er ferdig, er historien ferdig – men likevel med så mye usagt, som man kan spinne videre på.

      Jeg kan fort skrive ganske ulikt når jeg skriver om mørket, det groteske. Så det er vanskelig å finne én ting å sammenligne med. Jeg har ikke så mange noveller her på bloggen, men det er noen. Også mange tekster som ikke er publisert enda. Ikke minst liker jeg dikt som er mørke, dystre eller groteske. For det blir så mye mer konsentrert, men også abstrakt på mange måter. Uten et svar.

      Det er veldig vanskelig å forklare dette med Anolasta. Selv jeg som har såpass godt hukommelse har vanskeligheter med å forklare nøyaktig når jeg så henne for første gang, spesielt siden dette var i en forferdelig vanskelig periode av livet. Men jeg husker jeg i 15-års alderen i hvert fall hadde begynt å kommunisere med henne. På kveldstid ofte. Jeg visste bare at det var en skytsengel, følte det på meg. Det var også det hun formidlet. At hun var min hjelper, en som skulle beskytte meg.

      Jeg kunne ønske jeg kunne beskrevet opplevelsene med henne ordentlig, for de er veldig rike! Noen har vært mer en følelse, en tilstedeværelse – mens jeg andre ganger har sett en skikkelse, et vesen. Men jeg finner ikke helt ord for å beskrive det, spesielt når hun har nådd fram til meg på mange ulike vis. Noen ganger har det vært en hånd å holde ut når jeg har vært trist (fysisk opplevelse av at noe tar meg i hånden), andre ganger har det vært mer mentalt. At jeg har følt det. Noe ser jeg inni meg på et vis når det er visuelt, andre ting ser jeg foran meg som om det skulle vært ekte. Noen ganger kommuniserer hun med ord, uten at jeg direkte hører det. Andre ganger er det et språk, men på en måte ordløst. Kommunikasjon via følelser, ikke setninger. Men jeg kan jo alltid snakke til henne.

      Jeg skal tenke litt på det, prøve å sette ord på det. Kanskje skrive noe om det her på bloggen, om jeg klarer å få det til å bli noe fullstendig. Hvis ikke er det mye mulig jeg formidler det via dikt-form eller lignende, da trenger det heller ikke være helt korrekt – utfra hvordan jeg selv har opplevd det.

      Jeg har forsøkt å beskrive det ordentlig i mange år, men det blir bare halvhjertet. Ikke riktig. Jeg ser henne ikke like ofte mer, men vet hun vokter over meg. Det er mer enn følelse av nærvær enn noe visuelt som det ofte var før. Hun kom til meg når jeg hadde det som verst, kanskje nettopp derfor var opplevelsene så sterke. Så store lyspunkt. Fremdeles kan jeg merke det hvis jeg havner helt på bunnen. At jeg blir fylt med fred, et trygt nærvær. At hun titter innom meg.

      Jeg skjønner hvis det jeg har skrevet kanskje bare virker forvirrende, men jeg klarer dessverre ikke beskrive møtene med henne noe bedre 🙂

      Lik

      1. Dere skriver nok veldig forskjellig, men alikevel har en dragning mot mørke historier. Ho hadde også en interesse for mystiske legender, og forfatter Allan Edgar Poe. Vi snakket faktiskt en del om han, og noen av hans fortellinger. Jeg synes også dette er veldig interessant, og mye av folke eventyrene er egentlig veldig groteske. Jeg liker fortsatt å se på mange av disse Disney tegnefilmene og filmer, sjølv om jeg vet at disse har blitt sukret til mer enn hvordan mange av disse virkelige historiene er oppbygd. 😉 Men begge deler kan bli fint på hver sin måte. 🙂

        Jeg har faktiskt skrivi en tekst for flere år siden som jeg ser på som veldig dyster og mørk, det er skrivi på nynorsk. Jeg synes det er en av mine beste tekster, ble skrivi på en poetisk retning. Men den er vel mer basert på mystikk enn å være grotesk.

        Jeg skjønner at det kan være interessant å prøve seg fram med å skrive på også en grotesk måte, som det er å kunne ha en mørk og dyster skrivemåte. Da jeg var 16 år så skreiv jeg en stil/skrive oppgave på skolen der jeg prøvde meg fram med å bruke mer detaljer i hva som skjedde i løpet av et mord. Jeg syntes det var veldig lærerikt for meg sjølv å prøve noe som var nytt for meg der og da, men læreren min mente at vi egentlig ikke hadde lov til å gi slike detaljer, ho mente også at det ble for groteskt. Personlig synes jeg at det burde oppmuntres mer for at unge mennesker kan få lov til å prøve seg fram i forsjellige retninger når det gjelder skriving, at de ikke er redd for å prøve noe nytt. Det er slik en også lærer mer, og kan utvikle seg til å skrive bedre, finne den stilen en liker, o.s.v…

        Jeg forstår godt hva du beskriver med det du har opplevd med Anolasta, jeg har også hatt lignende opplevelser. Det er ofte vanlig med slike opplevelser når det er snakk om det overnaturlige. Når det gjelder engler så har jeg opplevd noen jeg har sett i menneske-skikkelse og en annen gang da jeg følte meg skikkelig redd og var redd for sove, jeg var så redd for å dø i det øyeblikket her, og ba til Gud om å beskytte meg, men også ga uttrykk for at jeg var så veldig redd, og så så jeg opp på taket at det var to skikkelser i form av engler, med ett følte jeg meg skikkelig fredfull etter jeg så dette. Da sa jeg; «Nå kan jeg sove trygt.» Og så sov jeg. Det var en skikkelig fred’s følelse over hele rommet. Så det har fått meg til å tenke at det ser ut til at jeg har to engler som passer på meg. 🙂 Ellers er det flere ganger at jeg har følt at jeg og familien min har blitt beskyttet flere ganger fra ulykker som kunne ha kostet oss livet. Du kan gjerne skrive dikt om din opplevelse av Anolasta, det kan være veldig fint å lese. 🙂

        Lik

        1. Ja, vi skriver nok ganske forskjellig. Men synes det virket veldig interessant å høre om skrivemåten hennes! Jeg kjenner ikke til Allan Edgar Poe, men må nok søke han opp nå! Ja, disneyfilmer er jo ganske interessant – for mange av disse er jo egentlig mye mørkere enn slik de framstilles på tegnefilm har jeg hørt. De opprinnelige historiene er ofte ikke så sukkersøte.

          Det hadde vært veldig interessant å lese denne teksten du har skrevet, om du ønsker å dele den. Nynorsk er veldig vakkert synes jeg, selvom jeg ikke behersker å skrive det selv. Du må gjerne sende den på mail hvis du vil: livetsrose@live.no

          Jeg synes det skal oppmuntres til å prøve ut mye i skriving ja! Kreativitet er ikke farlig, uansett hvor «mørkt» man måtte skrive. Jeg vet ikke om du har lest novella «Lydisolert kjeller» som jeg har skrevet? https://livetsrose.net/2016/01/18/novelle-lydisolert-kjeller

          Den beskriver mord og tortur ganske så detaljert. Den skapte mye reaksjoner og bråk i kommentarfeltet. Den er brutal, men jeg liker den. Det er en god del ting som burde vært forbedret ser jeg jo i ettertid, men jeg har valgt å ikke endre på den, siden den er såpass mye diskutert og jeg da synes kommentarene ikke gir mening. Men jeg har tenkt til å skrive noe lignende senere, utfra samme ide.

          Interessant å høre om dine opplevelser med engler! Det sies jo at vi alle har hjelpere rundt oss, men det er nok mange som dessverre ikke er i stand til å føle det. Eller åpner seg nok til å oppleve dem. Jeg synes slike opplevelser er ufattelig rike! Jeg har også en god del bøker og engler og alver, men disse har jeg lest ganske lite i. Kanskje en ide for denne bok-høsten 🙂

          Lik

          1. Edgar Allan Poe var en interessant forfatter og person synes jeg, veldig trist livs historie. Han skulle visst ha slitt mye med depresjon tror jeg, jeg har noen spill jeg har kjøpt gjennom internett som er laget fra noen av de kort-fortellingene hans. Sjølv om jeg kunne ha likt å lese en del av disse også. Han er kjent for å skrive ganske mørke historier, også en av de forfatterne som blir tatt opp igjen i løpet av Halloween for eksempel. 😉 Om du er interessert, her er en av favoritt spillene som jeg har kjøpt:

            Dark Tales: Edgar Allan Poe’s The Black Cat

            http://www.bigfishgames.com/games/5968/dark-tales-poes-black-cat-collectors-edition/?pc

            Du kan spille rundt 1 times tid som er fri uten betaling, men etter den tiden så må du kjøpe spillet om du ønsker å fortsette videre med spillet. Jeg liker også godt måten det er tegnet på og liker godt den mystikken som de historiene oftest har. Hvis du så liker disse type spill. 🙂

            Åh ja, jeg tror nok at du ville ha likt mange av de virkelige eventyrene sånn de egentlig er fortalt. 😉 Jeg har lest noen av disse og de var virkelig groteske skal jeg si deg. Det er fortsatt interessant å lese disse, men noen skikkelige barnefortellinger er det ikke.

            Jeg skal tenke litt mer over det om jeg vil dele den teksten med deg, jeg er litt usikker, kanskje litt redd for at du ikke synes den vil være så bra. Jeg skreiv den teksten da jeg var 17 år, og jeg ble jo godt fornøyd med teksten. Og jeg var også veldig inspirert, den bringer jo fortsatt mye minner til meg. Så for meg vil det jo fortsette med å være en tekst jeg ser på som en av mine beste, også fordi nynorsk er så kjært for meg og. Skrivemåten er også veldig annerledes fra hvordan du skriver, så du vil nok sikkert ikke få mye grøssninger ved å lese den teksten her. 😉 Men jeg vil da tenke over det. 🙂

            Jeg leste faktiskt Lydisolert kjeller da den først kom ut. Den var virkelig grotesk, ja. 😉 Blir egentlig litt for mye for meg, men jeg husker jo fra den gangen at jeg synes at du skriver godt. Det er lett å leve seg inn i historien. 🙂 Jeg synes da at den var bra nok og ikke trengs å forandres på, men det er forståelig at en som forfatter vil se sine egne feil og å ønske å forandre på eget skriveverk eller å forbedre det.

            Har lest: Novelle: Elleve minutter uten barnelatter.

            Ble et «Wow» fra meg. Fikk virkelig høre tydelig «barnelatter» mens jeg leste teksten, men også på en «guffen» måte. Du skriver virkelig godt, en kan se alt sammen for seg, og da er det virkelig bra tegn på at dette er godt skrivi, synes jeg. Litt overrasskendes slutt også, er det ment til å være litt sånn profetiskt eller kanskje det er bedre å si framtidig’s preget tekst? Nydelig blomster bilde.

            Og så leste jeg denne: Novelle: Et siste hjerteslag.

            Veldig interessant. Synes at det bildet passet godt inn med historien. Veldig lett å se for seg i bilder hvordan denne historien blir fortalt og, synes det er fascinerende hvordan det går med ett dunk ned trappen på slutten. 😉 Bra skrivi denne også synes jeg.

            Jeg må vel si at jeg ikke syntes disse var så groteske som jeg trodde at de skulle være. Iallefall ikke like grotesk som Lydisolert kjeller ble. Tenker at kanskje du vil like den nynorske teksten alikevel, siden noe av forteller måten kan ligne litt. Spesiellt med hvordan de to siste novellene ble fortalt. 🙂 Klart så skriver vi nok ulikt, men det var noen måter du fortalte på som kunne ligne litt på den måten jeg fortalte på.

            Det kan være mye forskjellige historier om engler, folk har forskjellige opplevelser av de, eller forskjellige tanker og. Alver er jo også mye fortalt gjennom eventyr, sjølv om det finnes også mennesker som mener at de har sett disse i virkeligheten og. En kan godt lese bøker om det, hvis det interesserer en. 🙂

            Lik

          2. Vil da også nevne at jeg vil nok lese flere av de virkelige eventyrene når jeg tar meg tid til dette en gang. Jeg husker jeg leste alle folke eventyrene fra Asbjørnsens og Moe, og jeg likte disse godt, også som barn faktiskt. Jeg elsket å lese mye fortellinger, så jeg tok meg til å lese folke eventyr og. 😉 Liker fortsatt å lese sånt som dette. 🙂

            Lik

          3. Jeg har lyst til å lese med eventyr selv også! Det er noe jeg leser alt for sjeldent. Og per i dag har nok eventyrsjangeren utvikler seg en god del også, har jo hørt om litt mer moderne eventyr og lignende. Jeg har vel ikke lest eventyr siden jeg var et barn, jeg har alltid vært glad i å lese, fra jeg lærte det. Tror jeg må sette av litt tid til eventyr. Det kan nok gi helt annerledes inspirasjon til egen skriving, og antagelig andre assosiasjoner til historiene nå, enn når jeg leste de som liten 🙂

            Lik

          4. Han hørtes interessant ut, må nok søke det opp nærmere.

            Pc-spill spiller jeg omtrent aldri, vil ikke bruke tid på det. Synes som regel det er bedre med filmer og serier. Utenom litt sims, hvor jeg kan bruke kreativiteten med hus og farger, og skape mine egne historier med «simmene». Fantasi har mye å si der, og det er mange muligheter om man danner seg en «historie» bak det man gjør.

            Du trenger ikke være redd for at jeg ikke skal like teksten din altså! Jeg forstår jo at du antagelig skriver litt annerledes nå enn du var 17! Jeg ser jo bare min egen utvikling på noen år, hvor mye som har endret seg. Likevel liker jeg jo å lese mine tidligere tekster, både for å se de som frittstående og som en del av utviklingen. Kunne bare vært spennende, men det får du se selv. Jeg liker mange ulike tekster, som ofte kan være helt forskjellig fra min egen skrivemåte. Det er mye som kan inspirere og bergta meg, men som jeg aldri hadde skrevet selv 🙂

            Lydisolert kjeller er grotesk ja! Jeg har nok på mange måter skrevet mer ubehagelig tekster, men ikke delt noen av dem på bloggen. Denne er jo ganske kort og brutal, og litt for mye for mange tror jeg. Mine foreldre får jo ofte lese tekstene mine, og når jeg leste denne for de – ble pappa fryktelig provosert og synes den var for drøy. Jeg ser jo selvsagt den kunstneriske verdien i det, og synes ikke fantasihistorier kan provosere. Men samtidig skjønner jeg at den kan bli litt for hard kost for enkelte.

            Elleve minutter uten barnelatter er litt spesiell. Først kan man jo tro at alt bare var en drøm, men jeg liker avslutningen min «Gutten fikk teppe pakket godt rundt seg. Han var her enda. Sovende og uvitende om morgendagens bursdagsselskap.» Du kan nok si det er profetisk på en måte. Og leserne blir jo sittende igjen med spørsmål om dette faktisk KOMMER til å skje, eller ikke. Den er ikke på langt nær så grotesk som Lydisolert kjeller, og ble også skrevet før. Men jeg liker den litt ekle følelsen man kan sitte igjen med.

            Jeg skriver ikke alltid groteskt, men liker at det har et mørkt drag om du skjønner. Enten at det er dystert, trist, konkrete hendelser som er brutale eller fæle, eller like mye om indre mental smerte.

            Jeg liker å variere skrivestil og prøve ut nye ting, både når jeg skriver dikt, noveller og andre tekster. Og jeg kan nok like gjerne falle for tekster som er totalt ulike fra mine egne, som de som har likhetstrekk.

            Lik

          5. Til vanlig spiller jeg heller ikke mye dataspill, men disse spillene er for meg som å lese en fortelling og å ta del i det samtidig, litt sånn som et slags rollespill, men du følger med på hvordan historien er bygd opp. Noen ganger kan du ta valg som vil skape en viss slutt. Det er også mye minispill som er satt i sammen i forskjellige plasser i spillet, og så liker jeg godt å se på fine bilder, som for meg kan inspirere meg med å tegne mer. The Sims er også morsomt på sitt vis. 🙂

            Jeg får vel se med den teksten min. Takk for oppmuntringen. 🙂

            Jeg håper ikke at dette kommer ut feil, men den siste tiden er jeg mye sliten og har hatt mindre tid på dataen og lignende. Jeg vurderer å ville ha mindre tid på dataen nå fremover og, ser ut til at jeg trenger dette.

            Men jeg synes fortsatt at bloggen din er veldig inspirerendes og du skriver kjempeflott. Så dette har virkelig ingenting med bloggen din å gjøre, kun noe jeg har behov for å gjøre for min egen del.

            Ha en kjempefin kveld videre!

            Lik

          6. Kanskje jeg skulle ta en titt på spillene, ble litt nysgjerrig på hva dette handlet om! Sims har jeg avinstallert og sluttet helt å spille nå. Det er artig, men tar fort alt for mye tid. Jeg kan bli sittende i timesvis for å få husene fine. Kanskje jeg tar det opp igjen senere, nå er det for tidkrevende.

            Jeg har full forståelse for at du er sliten og bruker mindre tid på dataen! Det kan være fint å variere og ha litt pauser fra nett noen ganger. Har man lite energi og er sliten, ønsker man ofte å prioritere andre ting også 😊 Du får titte innom her om du har lyst og orker, også får du ta vare på deg selv! Jeg forstår at det ikke har noe med bloggen eller meg å gjøre 😉

            Jeg publiseres innlegg hver dag kl. 15 for tiden, så vet du i hvert fall det om du finner veien inn her igjen.

            Ønsker deg også en fin kveld videre, og god helg! Tiden går så fort, nå er det fredag igjen allerede i morgen. Nok en uke (og måned) går mot slutten.

            Høstklem fra meg og lille Mira ❤️

            Lik

Legg igjen en kommentar!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s