Bilder av dyr · Hverdag, tanker og meninger

Å leve med en hund

IMG_0903 as Smart Object-1 bw
Det er helt utrolig å tenke på at Mira har vært så liten! Her var hun under 2 måneder gammel, og jeg hadde akkurat fått henne. Dette var 14. juni i fjor, 13 måneder siden. På besøk hos oldemor (min mormor) for aller første gang. Det er litt rart det der, at jeg kaller mine foreldre mormor og bestefar til henne, og meg selv mor. Men hun er jo som et lite barn for meg. Det eneste barnet jeg noen gang får.

IMG_0903 as Smart Object-1
Du er fantastisk, Mira! Selv om du går meg på nervene når du bjeffer daglig, fordi det går folk forbi. Til tider hater jeg at jeg har vinduer ned til gulvet. Men du synes vel det er fint å kunne titte ut, alltid følge med. Du er der i mine lyseste stunder, og mørkeste. Du har sitte med meg når jeg har gråte og vært på randen av et sammenbrudd. Og du har vært der når jeg har smilt, ledd og hatt det bra. Og du er like glad i meg uansett.

IMG_0905 as Smart Object-1 bw
Siden jeg er såpass sær og av enkelte grunner aldri vil kunne bo sammen med noen, er det flott med et dyr. Noen tror det er en «fase», at jeg en dag vil ha behov for en partner, stifter familie og flytter sammen. Det skjer ikke. Det er ingen fase. Jeg kunne skrevet mye om det, men det er ingen vits. For jeg er meg, og jeg vet hvem jeg er – det gjør ikke flertallet. For det er få som virkelig kjenner meg.

Derfor er det fint med Mira. Hun er en jeg ORKER å bo sammen med, og en som liker å bo sammen med meg. Men det kunne aldri blitt slik med et annet menneske. Det trenger jeg altfor mye alenetid til. Ikke minst er det enkelte ting som gjør at jeg aldri hadde klart det.
IMG_0905 as Smart Object-1
Du er nydelig, og den beste samboeren jeg kunne fått. Noen ganger føler jeg at jeg ikke fortjener deg, at du er for god for meg. Men jeg vet det ikke stemmer. Jeg vet jeg fortjener et nydelig lite vesen som deg i livet mitt.

Til tider er jeg ganske menneskesky. Jeg trekker meg unna folk og møter nesten ingen. Jeg vil være i fred fra mennesker jeg ikke liker, orker ikke forholde meg til alle de som ikke forstår. De jeg ikke kan fordra. De menneskene jeg ikke føler er verdt å bruke tid på. Men med dyr er det annerledes.

Mira, du er mer verdifull og vakker enn noe menneske jeg noensinne har møtt. Det er så mye lettere med en hund. Dyr er uskyldige, rene og flotte vesener. Mens mennesker alltid har «noen svin på skogen». Det vil alltid være ting jeg misliker med mennesker, også de jeg er glad i. Jeg er kritisk, kravstor og kresen. Men dyr kan jeg elske ubetinget. Jeg forlanger ikke noe, jeg dømmer ikke. Men jeg har min tvil for om jeg noensinne kunne elsket et menneske ubetinget. Elske et menneske i det hele tatt.

Kjærlighet er ikke for alle, og for meg holder det med en hunds kjærlighet.

5 thoughts on “Å leve med en hund

  1. Du skriver like flott som alltid. Du er veldig heldig som har en så nydelig og snill hund som Mira og hun er heldig som har deg som elsker henne over alt på denne jord. Folk må bare respektere at sånn er det og det er ingen fase som mange sier. Du er en super flott mamma for Mira og en flott datter for oss.

    Lik

  2. Så skjønn Mira er! Og så vakkert du skriver om henne, og om din kjærlighet for henne. Ett virkelig rørendes tekst å lese!

    Lik

Legg igjen en kommentar!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s