Å være fanget i egne tankebaner

Slik starter tittelen på en seksordsnovelle fra fjoråret. Temaet for denne uka her er psykiatri. Jeg bestemte meg jo for å droppe titler for en stund tilbake. Denne uka har jeg ikke skrevet nye seksordsnoveller til temaet, men legger ved noen jeg har skrevet tidligere. De to siste temaene her i prosjektet, er det kun jeg som deltar på. Derfor tar jeg meg den friheten å dele gamle tekster, men likevel nye for dere lesere.

Først ut er teksten som tilhører overskriften:

Edderkoppnettet
fanget hennes tanker
for alltid.
IMG_8412
Noen ganger var jeg redd for å være fanget i egne tankebaner, for alltid. Å aldri slippe fri fra dette helvete, kalt livet. Måneder ble til år, nye problematikker ble en del av min hverdag, og det meste så mørkt ut. Det ble lysere, men mest av alt ble det annerledes. Med årene lærte jeg at ikke livet trenger å være perfekt, normalt eller gjennomsnittlig. Å hele tiden strebe etter noe uoppnåelig, gjorde meg bare mer ulykkelig.

Ting ble bedre, jeg er fremdeles i live – og jeg har det bra. Sistnevnte er det viktigste. Jeg gikk gjennom mange år hvor jeg ikke så noen framtid. Det var ikke noe lys i enden av tunnelen, kun et mørke. Jeg trodde aldri jeg skulle oppleve å fylle 15. Langt mindre 21.
IMG_8467
Er det noen der ute i tåken? er tittelen på en av mappene jeg fant disse bildene i. Bildene er ikke de beste. Men de er tatt i en tåkete tid. De bærer preg av mange minner. Bildene er tatt for 4,5 år siden. Når ting var veldig tøft, kaotisk. Det bringer meg over til neste seksordsnovelle, opprinnelig inspirert av et av mine første dikt, fra høsten 2008. Da mørket begynte å omringe meg for alvor. Lyset forsvant, jeg følte meg fryktelig ensom, og det meste i livet begynte sakte, men sikkert å falle sammen.

To mennesker.
Forskjellige historier.
Ingen sannhet.

Det opprinnelige diktet ordene er en del av, ble skrevet ned en augustkveld i 2008. Det rommer mye, men sier likevel lite. Jeg husker det som om det skulle vært i går. Jeg hadde møtt et annet menneske, totalt annerledes fra meg selv. Vi bærte preg av to veldig ulike kamper, og vår relasjon ville kun bli flyktig. Men han ga meg noe, en følelse av å ikke være alene, selv om vi var nettopp det!

Ikke mange ord ble vekslet, egentlig. Men han spilte musikk, vakker musikk. Fremmede toner på et keyboard i en stue, på en lukket avdeling. Ungdomspsykiatrisk post, starten på min historie. Han ga meg følelsen av å ikke være alene, og toner som skulle følge meg langt på veien. Jeg husker det enda, og får frysninger av å tenke på hvor vakkert han spilte. Vakre, melankolske toner.

11 kommentarer om “Å være fanget i egne tankebaner

  1. Mye fine tanker her, synes det er skrivi så vakkert også. Også det som føles mørkt og trist i livet har noe vakkert ved seg. Sorgen og Gleden går hånd i hånd i løpet av livet, begge deler utfyller hverandre på sitt vis.

    Noen ganger trenger en heller ikke å ha så mye å si eller å ha mye til felles for å kunne støtte hverandre, det å bare kunne sitte stille sammen og nyte samværet kan være mer enn nok til å få noen til å føle seg mindre alene. I situasjonen din følte du deg også støttet gjennom musikken han spilte, da er ikke heller så nødvendig med mye ord.

    Liker

    • Takk for en fin tilbakemelding 🙂 Sorgen og gleden går hånd i hånd ja. Jeg tror på mange måter jeg ikke kunne følt like sterk glede, om ikke sorgen, smerten – var like sterk. Det må være en slags balanse. Kanskje fordi jeg på mange måter tenker såpass «svart-hvitt».

      Det er ikke alltid man trenger å si noe nei. Bare det å føle at noen er tilstede, at man ikke er alene i alt det vonde. Men noen ganger kan jeg trenge å være helt alene også.

      Jeg kommer aldri til å glemme musikken hans. Vakker, melankolsk – så jeg fikk frysninger langt oppover ryggen. Et magisk øyeblikk! Jeg hadde da så vidt rørt et keyboard selv. Men i ettertid har jeg spilt mye ved innleggelser, og fikk meg vel et eget allerede i 2009. Han var nok med på inspirere meg på det punktet. Jeg kan ikke noter, men spiller etter bokstaver og mitt eget system. Da føler jeg meg fri, når jeg får til å spille bra.

      Det er rart med slikt. Hvordan møte med fremmede mennesker kan merke deg for livet, på godt og vondt. Mennesker man antageligvis aldri ser igjen. Det er verdifullt.

      Liker

  2. Når du sier at du tenker mest svart-hvitt, hvordan tenker en da? Jeg har hørt dette flere ganger, men vet ikke helt om jeg vet hva det egentlig menes med dette.

    Ja, sant det at noen ganger trenger en å være alene også. Kommer an på situasjonen, og hva hver person trenger mest.

    Så du spiller mye etter hva du hører, o.s.v..? Kan du også spille på vanlig piano også? Synes det er så fint å høre på klassiske piano toner.

    Ja, noen mennesker vil sette djupere spor i oss enn andre, om dette skjer på lengre eller etter kort tids periode. 🙂

    Liker

    • Det jeg mener med å tenke eller være svart-hvitt i tankegangen er at jeg er veldig «enten eller», alt eller ingenting. Enten går jeg helt inn for noe, eller overhode ikke. Og at jeg også kan være ensidig og kanskje lite fleksibel i tankegangen noen ganger. Svart-hvitt kan vel folk mene det samme med som å være «veldig firkantet» som noen sier.

      Det jeg mente her i forhold til at det må være en slags balanse mellom negative og positive følelser, var nok at det kanskje kommer tydeligere frem siden jeg er såpass enten/eller. Svart-hvitt 🙂 Håper du forsto bedre.

      Jeg spiller litt etter hva jeg hører, men spiller ikke etter gehør direkte. Når jeg lager egne sanger spiller jeg etter det som høres pent ut, og skriver dermed ned bokstavene. Og de sorte tagentene har jeg en egen måte å skrive ned, siden jeg ikke skriver eller leser noter. Jeg har fått en bedre følelse/gehør for hva som er fint med årene, og leker meg stadig med nye varianter av sanger jeg har laget eller kan fra før. Hvis jeg skal lære meg nye sanger, ser jeg ofte tutorials på nett, men det er ikke så ofte jeg gjør det. Eller hvis jeg er heldig og finner noen som har skrevet bokstaver i stede for noter.

      Det blir det samme som å spille piano, bare det er annen lyd da – men et keyboard har også gode etterligninger for orgel, elektronisk piano, techno-aktige lyder og til og med gitar. Men keyboard er litt enklere å ha i hus, siden det er mindre og kan pakkes bort. Ikke minst kan jeg bruke høretelefoner og justere lyden på det. Jeg har tenkt til å få tak i en kabel så jeg kan koble det til iMacen også. Da kan jeg jo få spilt inn noen av sangene mine der 🙂

      Liker

  3. Ja, jeg forstår det bedre nå. Takk for at du ville forklare dette bedre for meg. 🙂

    Synes du virker flink ut med at du klarer å spille egen musikk, du talent. Kunne du ha lagt til noe av musikken du har laget innpå bloggen din? Synes det hadde vært fint å få høre på det. 🙂

    Liker

Legg igjen en kommentar!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s