11 thoughts on “Lengsel

  1. Så sterke ord og bilder du deler, Marthe!
    Kontrastene er sterke..
    «Elven glemmer ikke<
    de lange, strie
    strømmer»
    – det ukonkrete, som «drar forbi»,
    som ikke er fast eller nært…

    Men den husker «røttene»…
    «Steinene
    og lengselen etter havet»…
    – Så mye som ligger i tankene og assosiasjonene
    mellom «elven som renner, og havet…»

    Elven «renner», mens havet «består»?
    – Og elven «rører på seg hele tiden,
    så den er i kontinuerlig bevegelse,
    og «ser seg ikke tilbake»?

    – Spennende bilder du deler, Marthe!

    Gode tanker sendes deg!

    Kanskje vi en gang kan stå
    på brua, og se elva renne,
    og tenke tilbake på minner og lengte?

    Klem,
    Kjerstin

    Lik

    1. Takk for tilbakemeldingen, Kjerstin!

      Diktet handler nok mer om å IKKE GLEMME. Jeg liker tolkningen din om at elven rører på seg hele tiden, er i bevegelse og «ser seg ikke tilbake», men det er heller motsatt. At elven aldri glemmer de lange strie, strømmene – det vanskelige, det som setter spor. Det er ingenting som noensinne slipper taket, selvom vannet flyter videre og tiden passerer. Og siden elven er er en elv, tilgir den ikke – fordi den ikke har en samvittighet. Men den glemmer likevel aldri.

      Jeg håper vi en dag står på brua, kan se vannet renne fredfullt og tenke tilbake på alle minnene og årene som har vært. Forhåpentligvis mange gode 🙂

      Lik

      1. ❤ Takk for at du forteller, Marthe!
        Forstår dine ord så godt, da du forklarer!

        Veldig sterke metaforiske bilder av elva!
        Klemklem

        Lik

  2. Djupt. Vakkert skrivi og. Får meg til å undre litt på siste dikt setningene, men samtidig som at jeg skjønner dette er din måte på å se på det. Din måte å uttrykke deg på.

    Kjempefint bilde! 🙂 Det passet kjempegodt sammen med diktet.

    Lik

    1. Tusen takk. Den siste setningen i diktet er er lite mysterium. Jeg forstår jo selv hva jeg har tenkt, men det er vanskelig å videreformidle. Ofte ligger det så mye bak diktene mine, det er veldig sammensatt. Men jeg tror det også er det som gjør de bra, litt annerledes.

      Bilde er jeg glad i, det er tatt på Rognstranda i Bamble, for sikkert over 4 år tilbake. Det er i hvert fall eldre enn diktet, og fra da jeg hadde det gamle kameraet. Jeg synes det passet godt inn 😊

      Lik

  3. Det er det som oftest er så fint med mye dikt generelt. Dikt kan dele så mye fra en person, det er som å dele biter fra sin sjel skrivi ned i form av ord. Spesiellt når dikt er skrivi i fra hjertet, og brukt som en måte på å uttrykke seg, eller å formidle et budskap videre.

    Dine dikt er naturligvis spesielle på sin egen måte, de er en del av deg. 🙂

    Lik

    1. Ja, dikt er en del av meg, men likevel også en del av andre. Jeg skriver utifra egne erfaringer, tanker og følelser, men også historier jeg har hørt og ting jeg har «opplevd» gjennom andre. En salig blanding av fakta og fiksjon, mine og andres følelser. Noen har det med å tolke dikta litt for bokstavelig noen ganger også, hvis jeg skriver i Jeg-form. Jeg husker en jeg hadde kontakt med for noen år tilbake. Hun ble sint og mente jeg var løgnaktig. Poesi er poesi sier nå jeg, det er hovedsakelig skjønnlitterært, men kan selvsagt ha mange selvbiografiske elementer.

      Jeg liker å kunne pakke inn ordene, skrive om noe uten å fortelle det direkte. Man kan gi naturen, havet, blomster eller andre elementer sine egne følelser, karaktertrekk. Når jeg sier at elven aldri glemmer, handler det om meg – egne følelser.

      Jeg liker å skrive poetisk, billedlig. Både i dikt og andre tekster. Da finnes det ikke rett og galt, eller nødvendigvis noen sannhet. Det liker jeg. Det er en fin kontrast til alle de konkrete og til tider detaljerte tekstene jeg skriver fra eget liv, både på bloggen og privat. Det kan være fint å være litt mer åpen i budskapet, mer vag. Så kan folk tolke det på sin egen måte, og finne en egen mening i tekstene. Da tror jeg flere kan kjenne seg igjen også, selvom det kanskje er på veldig ulike punkter.

      Lik

  4. Det er klart mange forskjellige måter å skrive dikt på, og som du sier så trenger ikke alt å handle om deg. Men fortsatt så er måten en bruker på å formidle sitt budskap brukt med en del av din personlighet i det, slik som en kan også se på mennesker som maler et bilde. Det er et eget særpreg over hva de maler, sjølv om de ville ha brukt et mal som alle sammen følger der og da, så ville fortsatt noen se en del av deres personlige måte på å utrykke seg.

    Jeg har ei venninne som har vært med på en del «male-fester» som de visst-nok kaller det over der i USA, og ho dreiv ikke med noe maling av bilder før. Her så følger de alle sammen samme mal men resultatet blir helt forskjellig, og da ho viste meg bilde av sine malerier så syntes jeg at det var flott, for hennes malerier var så veldig «henne». Fargene ho brukte, måten ho valgte å male det som ble vist. Sjølv om de alle fulgte samme mal, så passet resultatene mer inn på hvordan hver person var i personlighet. Og de hadde fritt lov til å bruke de fargene de likte best og, kanskje derfor det hadde lettere for å bli sånn!? Men til og med om de var nødt til å bruke kun samme farger, så ville nok resultatene fortsatt blitt ganske ulike.

    Lik

    1. Absolutt 🙂 Det gjenspeiler mye av min personlighet, og mitt eget særpreg. Samtidig som jeg liker å utfordre min egen skrivemåte og prøve noe nytt. Noen dikt kan nok folk kjenne igjen at er mine, om de har lest mye av meg. Mens andre er veldig ulike. Det samme med bildene jeg redigerer. Jeg bruker masse tid på å jobbe med bilder, og liker å gjøre noe unikt med hvert enkelt bilde. Noen ganger redigerer jeg bildene litt likt, mens andre ganger prøver jeg noe helt nytt. Og jeg blir stadig overrasket over egen skriving og fotografering.

      Artig å høre om venninna di som maler. Det er rart med det, hvordan man setter sitt eget preg på ting – selv når det er en mal, rammer for hvordan det skal være. Et god sammenligning til skriving er jo hvis noen skal beskrive noe de ser. Til tross for like synsinntrykk «ser» man likevel ulike ting. Setter fokus på ulike deler av bildet. Og hvis fem fotografer hadde fotografert samme blomst fra akkurat samme høyde, kunne de likevel endt opp med ganske ulike vinkler, lyssetting – og etterarbeidet kunne vært totalt forskjellig 🙂

      Lik

  5. Ja. 🙂 Og så vil det vel komme an på hva erfaringer en har gått igjennom med livet og. Dette kan også sette et eget særpreg på hvordan du ser på og tolker forskjellige ting. Men samtidig så er hver og en av oss også helt ulike personer, så det vil fortsatt bli satt egne særpreg gjennom hvordan en ser på og tolker forskjellige ting, om en har opplevd mye vondt eller ikke i løpet av livet.

    Lik

    1. Absolutt! Erfaringer avgjør mye hvordan vi ser ting og tolker verden. «Heldigvis» har jeg alltid sett verden med andre øyne, selv før jeg hadde så mange erfaringer på godt og vondt. Det kan være vanskelig de gangene jeg innser at jeg er veldig ulik andre, men mest av alt ser jeg på det som en styrke.

      Selvom jeg selvsagt kan dele tankegang med mange, er det også mange punkter jeg skiller meg ut. Det er ikke alltid folk ser det, men jeg merker det godt selv. Alt i alt er det noe jeg verdsetter.

      Lik

Legg igjen en kommentar!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s