Diverse bilder · Hverdag, tanker og meninger · Personlig

Å omfavne det gode

Før hatet jeg å være annerledes. Jeg følte meg som en marsboer, en utenomjordisk skapning som ingen forsto seg på. Jeg passet ikke inn, og det gjorde vondt. Fryktelig vondt. Jeg følte ensomhet, og hadde et sterkt behov for å høre til, være god nok.

Heldigvis har dette endret seg med årene. Nå omfavner jeg min annerledeshet! Jeg er takknemlig for at jeg er nettopp meg, og at jeg ikke er som alle andre. At jeg ser verden med andre øyne, ser livet fra en annen vinkel.

Men det har vært en fryktelig lang vei å gå, alene. Noen ganger løpende, andre ganger snublende mot en løsning. Og i begynnelsen så jeg ikke noe lys i enden av tunnelen, ikke noe håp.

IMG_2405 as Smart Object-1

I dagens samfunn tror jeg mange er redd for å skille seg ut. Være en del av minoriteten, i stedet for majoriteten. Folk vil være noe spesielt, men likevel ikke skille seg ut. Utmerke seg positivt, uten å sette et for stort skille mellom seg selv og omverdenen. Det er ikke alltid forenlig med den man kanskje ønsker å være. Du vil være spesiell uten å skille deg ut – det går ikke bestandig. Jeg er spesiell, og jeg skiller meg ut. Og akkurat det er jeg stolt av!

Det finnes bare en av meg, og her er jeg! Ta meg for den jeg er, med mine styrker og svakheter – eller hold avstand. Jeg er mye, tar mye plass. Og det må jeg få lov til. Jeg kan virke intens, krevende. Og det er jeg nok også på mange måter. Men dette er den jeg ønsker å være, den ekte meg. Jeg tør å stå alene, på egne ben. Skille meg ut, ikke passe inn blant majoriteten. Akkurat det er riktig for meg.

IMG_2379 as Smart Object-1
Hvem ville du valgt å være, hvis ingen satte bånd på deg? Har du noen gang tenkt over det? Hvem du innerst inne ønsker å være, om ikke alle var opptatt av et blankpolert og overflatebehandlet samfunn. Hvis det var helt greit at alle var spesielle, unike, skilte seg ut. Hvis standarden var at ingen skulle være like. Hvem hadde du vært da? Det er noe å tenke over.

22 thoughts on “Å omfavne det gode

  1. Jeg tåler hele deg. Og for meg er du ikke intens. Når jeg ber deg ikke spørre om noe, trekker du deg varsomt tilbake. Og jeg får ikke vondt om jeg stryker deg over kinnet. Jeg får ikke støt. Du er ikke avstøtende. Du er fin. Akkurat som du er.

    Lik

    1. Takk, Helene! Det varmet å høre. Og jeg er glad for at du tåler hele meg, det er det ikke alle som gjør dessverre. Men jeg er nå bare den jeg er, og de som liker meg, aksepterer – tror jeg takler det.

      Jeg er glad for at jeg har deg! Vi er to unike blomster stående på samme blomstereng. En felles forståelse, til tross for to veldig ulike liv.

      Likt av 1 person

  2. Det var et fint innlegg syns jeg! Og du burde ikke føle på at du er annerledes, du virker som en interessant person. Liker godt hvordan du skriver på bloggen din :-))

    Lik

    1. Det må være lov å være sint og si akkurat hva man mener! Jeg håper også du kan klare å si akkurat det du mener UTEN å bli sint 🙂 De som liker deg og aksepterer deg for den du er, takler å høre deg si det du mener. Stå på. Klem ❤

      Lik

Legg igjen en kommentar!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s