Dobbelt opp

Temaet for denne ukens fotoutfordring sammen med Helene er dobbelt opp. Jeg grublet lenge på hva jeg skulle skrive og hva slags bilde som passet. Men jeg kom fram til at et bilde med to-i-ett var en ide. To naturbilder fotografert i løpet av to ulike år. Trærne fra 2015, bladene fra 2016.

Og det får meg til å tenke på alt vi bærer med oss videre, uansett hva. Minnene som først var der forsvinner ikke. De blir bare dobbelt opp. Lagt til det gamle, som en ny fil som trenger et nytt navn. “Filen eksisterer fra før”, vil du endre navn og beholde filen eller erstatte? Noe erstatter vi, andre ting legger vi til det allerede eksisterende.

img_2735
Delt glede er dobbel glede. Delt sorg er halv sorg sier noen. Jeg tror ikke jeg klarer å dele bort de vonde følelsene og gjøre dem mindre. Noen ganger kanskje. Gleden vil jeg også ha alene. Det handler ikke om å ikke ha noen å dele den med, men kanskje en form for egoisme.

Det er ikke alt jeg vil dele, noe vil jeg ha for meg selv. Som liten var jeg også litt slik. Jeg delte gjerne, men var likevel eiesyk. Likte å ha kontroll, vite hva som var mitt. Noen ganger handler det om å dele ting, andre ganger tanker og opplevelser (sammen eller hver for oss). Ofte kan jeg føle at jeg må få noe tilbake. Når jeg deler er det best at du deler noe om deg, hvis ikke opprettholder vi ikke balansen – og jeg kan føle jeg blir for mye.

Det er rart det der. Når du legger til noe blir jeg mindre, akkurat passe. Og vi står igjen som likeverdig, balansegangen er nådd. Vi opprettholder det fine. Det holder.

13 kommentarer om “Dobbelt opp

  1. Dette med balanse sliter jeg mye med. Det å trenge å få like mye som jeg gir i en relasjon. Men jeg går mer opp i relasjoner enn andre, og blir dobbelt så knust. Og jeg bærer det med meg gjennom høstmørket. Jeg kjente mørket la seg rundt kroppen i går. Det var herlig. Slik vil jeg dø, tenkte jeg. Og i dag er jeg sprell levende. For livet er sånn. Det har mange opplevelser, men bare én død.

    Liker

    • Ja, det er ikke lett med denne balansegangen! Noen ganger kan jeg gi mer enn jeg får, og på andre måter – likevel trenger jeg at det er en viss balanse. Hvis ikke blir jeg for mye, og den andre for lite. Jeg kjenner dessverre godt igjen det med å gå veldig opp i relasjoner, og dermed bli dobbelt så knust. Og ofte kan jeg oppleve at den andre ikke forstår. At det bare er en «filleting» som får meg til å knekke. Kanskje er det fordi jeg føler ting så mye sterkere enn gjennomsnittet, jeg vet ikke.

      Jeg er glad for at vår relasjon opprettholdes, og at det holder! At jeg ikke er for mye for deg, at vi prøver å finne en balanse – den gyldne middelvei 🙂

      Likt av 1 person

      • Kanskje utfyller vi hverandre med våre ulike døgnrytmer, ulike matritualer, ulike begrensinger og ferdigheter. Kanskje er det greit at det blir litt dobbelt opp når vi overlapper hverandre. Kanskje skal det være nettopp sånn. Ingen skal erstattes. Vi beholder begge eksemplarene.

        Liker

        • Ja, det tror jeg så absolutt! Det er greit at noe blir dobbelt opp når vi overlapper hverandre. Jeg tror det gjør enkelte ting dobbelt så bra. Å utfylle hverandre er viktig. Samtidig som vi har mye til felles, og ting vi «deler» – er vi hver vår person, med mange ulikheter. Jeg synes det er interessant at jeg kjenner meg så igjen i deg. At du er den som forstår meg best av alle, selvom vi også er totalt forskjellige på mange områder. Høyt og lavt – også møtes vi på midten. Finner et felles holdepunkt.

          Likt av 1 person

  2. Jeg får oftest mer glede av å gi mer enn det å få, men det er også så-klart viktig med en balanse. Noen ganger er det naturligvis greit å ville ha ting for seg sjølv også, en kan ikke kun tenke på andre hele tiden. Hvis en ikke tar godt vare på en sjølv hvordan kan en da ta godt vare på andre igjen da?

    Stilig måten du satte i sammen begge bildene i ett.

    Liker

      • Men da passer jo den quoten om «Delt glede er dobbel glede» veldig godt? Dette betyr ikke at du alltid må dele alt men at det gir deg en god følelse å dele en god nyhet med andre, eller gode opplevelser du har hatt i livet, det som gir deg glede i livet, o.s.v… «Delt sorg er halv sorg» har jeg alltid tenkt handler mer om behovet med å prate ut, det å ha noen som lytter på deg og bryr seg, å bli trøstet, o.s.v…. dette er vel noe de fleste kan oppleve når en går til en god psykolog, sjølv om en god venn kan gjøre mye av det samme. Eller mente du kanskje noe helt annet?

        Liker

        • Joda, det er en fin quote – og selvsagt kan delt glede være dobbel glede. Men ofte vil jeg ikke dele det som er vanlig, om du skjønner. Jeg deler gjerne tanker, opplevelser som er gode. Forteller om dem. Men tenkte mer på å dele en opplevelse sammen med noen, oppleve noe – at jeg da trives bedre med det alene.

          Jeg skjønner tanken din om «Delt sorg er halv sorg», at det handler om å ha noen å prate med. Du skal nok ikke ta setningene mine her helt bokstavelig. Men også her vil jeg fram til at noe kan det hjelpe å dele med andre, men det aller meste må jeg takle selv, det hjelper ikke å ha noen å dele det med. Enten det er en venn, psykolog eller bare god samtalepartner.

          Det betyr ikke at jeg ikke har utbytte av å snakke om ting, bare at jeg på mange områder er litt annerledes konstruert enn folk flest. At jeg ikke nødvendigvis trenger det de trenger. Det er mye som ikke fungerer helt likt for meg.

          Liker

Legg igjen en kommentar!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s