Bilder av dyr · Hverdag, tanker og meninger

Et pelsbarn

Mira. Du er min trygghet, min klippe! Et fast holdepunkt i en ellers så kaotisk og til tider uforutsigbar hverdag. Du holder ut med meg, og viser meg den kjærligheten jeg trenger. Akkurat så mye som jeg tåler.


Det er magisk å bo med en hund, for et menneske som meg. Jeg kunne aldri bodd med et annet menneske. Det ville blitt for mye. Jeg er sær og spesiell. Men en hund forstår akkurat tilstrekkelig.

Hun bryr seg ikke når jeg ticser ekstremt mye, utfører tvangshandlinger og generelt sære ting. Hun ser det ikke. Er vant til det. Samtidig ser hun når jeg trenger henne, merker min sinnsstemning. Er jeg trist, gir hun meg oppmerksomhet. Uten ord. Og det er ofte det beste.

Mira holder meg oppe. Sammen med henne må jeg fungere til en viss grad. Uansett hvor lett eller vanskelig jeg har det, trenger hun omsorg. Turer, lek, kos og kjærlighet. Og det gir livet mening selv i de mørkeste stunder.

Hun trenger meg, og jeg trenger henne.

Mira, du er mitt barn, min kjæreste skatt – mitt alt!

15 thoughts on “Et pelsbarn

  1. Hund er utrolig viktig. Min hund har stått og sett på at anorektikeren jeg skulle bli kastet opp pastamiddagen. Hun har sett meg blød. Hun har kjent meg gråte. Hun har sittet på mitt tynne, harde fang og slikket meg i ansiktet. For henne er jeg bra nok. Hun skjønner, men det er greit. Hun vet jeg er glad i henne.

    Likt av 1 person

    1. Ja, de forstår mye disse dyra. Jeg er glad for å ha Mira i livet mitt, det betyr ufattelig mye! Hun tåler meg på godt og vondt. Hun har sett meg gråte, skrike og være helt på bunnen. Samtidig har hun sett meg le, være lykkelig og ha det veldig bra. Når jeg snakker til henne skakker hun så søtt på hodet. Som om hun prøver å forstå hva jeg sier.

      Jeg snakker veldig mye til Mira, spesielt når jeg er sint eller trist. Selvom hun ikke forstår ordene, forstår hun sinnstemningen min. Noen ganger når vi går tur på natten og i mørket snakker jeg med henne, for da er det ingen som hører. Mange mennesker ville ikke forstått frustrasjonen min, hvorfor jeg er oppgitt. Da ville jeg blitt avvist og sett på som enda mer gæren om jeg fortalte. Mira kan jeg fortelle alt til, hun dømmer ikke. Og da får jeg ut tankene, frustrasjonen. Hun er jo glad for at jeg snakker til henne uansett hva jeg sier.

      Likt av 1 person

      1. Det er fint å snakke med dyr. Og det er gøy å se hvordan de kjenner igjen ulike ord og respondere på dem. Jeg snakker mye med hunden min og synger en sang som bare er hennes. Synger jeg den, hopper hun opp i fanget mitt. Og der er det fritt. Hun kan føle akkurat hva hun vil. Likevel kjenner jeg at hun er glad i meg, slik hun presser kroppen mot min, gjør seg tung så ingen skal flytte henne, og slikker meg. Sånn snakker hun. Og jeg synger tilbake til en hale som logrer.

        Lik

        1. Så artig å høre om hunden din! Jeg ser det for meg, hun på fanget ditt og du som synger. Det er et vakkert bilde 🙂
          Jeg synes dyr kan være de beste samtalepartnerne noen ganger.

          Når jeg bodde hjemme vokste jeg jo opp med katt, fra jeg var 5. Hun fortalte jeg også mye. Og hun var veldig sær og hatt en stor personlighet. En katt som passet godt til meg. Hun var veldig bestemt og egenrådig, det kan jo ofte katter være. Hun kunne gjerne sove helt opp ved meg i senga, kose og vi kunne sitte å snakke på utsiden. Men ble hun lei var det ikke noe bønn!

          Koset jeg for mye med henne, satt hun klørnene i meg. Ikke så det gjorde vondt, bare for å vise at nå gadd hun ikke mer. Og hvis noen prøvde å fortsette da kunne hun bite etter dem. Hun beit ikke ordentlig, men «glefset» etter meg hvis jeg for eksempel prøvde å ta henne opp igjen på fanget, når hun hadde satt ned foten (klørne) og hoppet ned. Men det var en gjensidig respekt, så det gikk fint. Hadde jeg det vanskelig merket hun det alltid! Det var som om hun følte det. Hun kunne være på andre enden av huset og komme inn på rommet mitt. Hoppe opp i senga eller sofaen. Og da gikk hun ikke fra meg uansett hva.

          Men en hund føler jeg man får et enda mer nært forhold til. Jeg var alltid en katteelsker før, men nå heller jeg nok mer mot hunder. Begge er flotte dyr, men det er mye mer selskap i en hund!

          Likt av 1 person

  2. så nydelige ord. Det er bare du jenta mi som kan skrive på denne måten. Vi er utrolig glade for at vi kan låne ditt nydelige pelsbarn av og til også. Klem

    Lik

Legg igjen en kommentar!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s