Hverdag, tanker og meninger

Samfunnets bokser (og båser)

Livet har mange bokser vi forsøker å passe inn i. Ting som kategoriserer oss, setter oss i en bås. Noen er positive rammer, som gir oss noe til felles. Det kan samle oss gjennom interesser, studier, kultur eller livserfaring. De er inkluderende og positive.

Andre er ekskluderende, og gjør bare vondt. Titler og bokser vi settes inn i, som gjør at andre kan være dømmende og forutinntatte. De tror de vet hvem du er, fordi de har en tittel på deg. En klassifisering.

Hvem er vi egentlig? Hva gjør alle disse boksene med oss?
img_2570

Jeg liker bokser som kan gi meg tilhørighet til andre eller beskrive mine interesser og levemåte. Titler som gir meg positive assosiasjoner. Kanskje synes du det er rart når jeg kaller meg selv en særing, aleneboer og sier jeg til tider er menneskesky. For meg er det bare en beskrivelse på at jeg er annerledes og liker det!

Jeg liker å kunne kalle meg hundeeier, veganer, hobbyfotograf og lesehest. Det sier noe om livet mitt. Ikke alt, men titler kan gi deg et visst bilde, inntrykk av meg.

Men det er viktig å skille mellom de titlene og merkelappene vi vil ha, og de som hemmer oss – legger en demper på den vi kanskje vil være. Mange synes det er vanskelig å vite at de skiller seg ut, ikke passer inn i samfunnets bokser (og båser). De liker ikke å bli forhåndsdømt på bakgrunn av diagnoser, hvem de er eller ting som betyr noe for dem.

Ikke tillegg andre egenskaper de ikke har, eller steng mennesker inn i bokser de kanskje ikke hører hjemme i. Vær åpen. Hvis du tør å åpne boksen med det rare i, kan det være du blir positivt overrasket.

5 thoughts on “Samfunnets bokser (og båser)

  1. Du har et godt poeng her! Det er viktig at man ikke forhåndsdømmer folk, og hvert fall ikke på et så tynt grunnlag som noen gjør. Syns du skriver viktige og gode innlegg. Fortsett slik 🙂

    Lik

  2. hei! Eg ville komme med en kommentar på dette, selv om eg er i bunn og grunn enig med deg. Eg liker også å definere meg selv, eller finne ut av meg selv for å finne ut at eg ikke kunne finne det ut. Bl a så har eg undersøkt astrologi, tarot og uendelige personlighetstester o.l. for å se om eller hva som treffer meg, eller som avslører skyggesidene mine. Min favoritt er Maya astrologien, på mayancross.com, som viste for meg noen viktige sider med meg selv. Eg prøver alltid å ta det med flere klyper salt, selv om vi ikke skal ha for mye salt, heller 😉 😀 Siden eg er opptatt av selvutviklingstemaer, så er det bare én måte eg kan si dette på: at egoet prøver alltid å definere oss selv, mens sjelen er egentlig udefinerbar. Jo mer vi ser at vi egentlig har alt inni oss, og speiler alle både fiender og venner, og at vi er alle arketyper, så kan vi frigjøre uttrykket vårt. Det er mye det diktene mine handler om…og prosessen dit. Diktet mitt Landscapes of Definition handler også om båser :
    https://detonatord.wordpress.com/2017/01/14/landscapes-of-definition/

    Liker betraktningene dine, eg kjenner meg igjen. Eg har skrevet dagbok i over 15 år 🙂

    -detonatord
    PS maya-astrologien regner et døgn fra soloppgang til soloppgang, så når man er født mellom ca 12 og 4-5 på natten, så må man se om tegnet på datoen før passer bedre. Om du har lyst å sjekke det ut 😉

    Lik

    1. Jeg tror absolutt du er inne på noe der. At sjelen egentlig er udefinerbar. Jeg tror nok vi mennesker ofte har et behov for å definere oss selv, et behov for å sette ting på plass. Kategorisere, sette kaoset i system. På den ene siden synes jeg det er beroligende når jeg kan sette meg selv i ønskede båser, sikkert også noe som har mye å gjøre med at jeg har en tvangslidelse (som jeg riktignok lever godt med). Jeg MÅ kategorisere og lage systemer, så det påvirker nok også behovet for merkelapper, båser og «titler» – i forholdet til hva gjennomsnittsmennesket føler behov for. Men det som er så spennende når man gradvis blir bedre kjent med seg selv, er jo at det ser ut til å oppstå mer hele tiden. Som om man ikke kan bli utlært når det gjelder egen personlighet og alle nyansene i det å være menneske. Jeg graver og graver etter gull og kommer aldri til bunnen, hvis du skjønner. Og kanskje er det nettopp det som drar meg fremover, og får meg til å ønske å grave dypere og dypere. Livet er et mysterium.

      Jeg skal ta en titt på diktet ditt, takk for link! Maya astrologi høres litt interessant ut, det må jeg sjekke ut senere 🙂 Jeg synes også at ting som astrologi, tarot og lignende er interessant. Før om årene leste jeg mer om sånt, og brukte også en god del spådomsverktøy og lignende. For meg handlet det mest om å bli mer kjent med meg selv, og forstå hvem jeg var – ikke noe «hokus pokus» eller spesielt spirituelt med det. Nå har jeg på en måte lagt det litt på hylla og heller fokusert på å søke innover i meg selv uten noen form for verktøy. Begge deler har vært like viktig for min personlige utvikling. Jeg tror det finnes mange verktøy, metoder og veier man kan gå – for å finne ut mer av hvem man er og hvor man ønsker at veien videre skal gå. Ikke alt fungerer for alle. Det gjelder å finne din egen vei.

      Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s