Å være eller ikke være

Jeg er ingen sin kjæreste, hustru, mor, samboer eller søster. Heller ingens virkelig nære venninne. Jeg er ikke en student, arbeidstaker, forenings- eller klubbmedlem. Jeg har ikke noe fast å gå til daglig. Jeg er ikke en bileier eller båteier. Jeg har heller ikke hytte. Ikke drar jeg ofte utenlands. Ikke drar jeg på fester. Ikke drikker jeg alkohol eller røyker.

Jeg er ikke interessert i mote. Jeg er veldig lite sosial. Jeg trives kun med ytterst få på min egen alder. Jeg er ikke en gjennomsnittlig 21-åring. Så hvem er jeg da?
img_2739

Aller først må jeg si at det er relativt mange som ikke oppfyller alle ”kategoriene” over. Likevel, de fleste passer inn blant noen av dem. Jeg trenger ikke å være noe av dette, for jeg er så mye annet! Det kan sikkert høres ut som at jeg har et kjedelig og lite innholdsrikt liv for mange. Men nå skal du høre:

Jeg er ingens samboer, fordi jeg aldri hadde klart å bo med annet menneske og ikke trenger denne tosomheten. Jeg kommer aldri til å bli mor, men jeg er en datter. Og jeg har et vakkert pelsbarn, en hund – som for meg dekker både rollen som barn og samboer.

Jeg er altfor egoistisk til å være i et forhold. Ikke minst er jeg kravstor, og ville antageligvis hatt altfor lite å gi til et annet menneske – om jeg i tillegg skulle ha trives selv. Jeg er annerledes, og kommer alltid til å være det.

Jeg har ingen virkelige nære venner, og jeg føler ikke behov for det. Hadde jeg vært ensom ville saken vært annerledes. Men jeg kan sette det litt i perspektiv: I barne- og ungdomsårene følte jeg meg fryktelig ensom. Jeg hadde få venner, passet ikke inn, ble mobbet på barneskolen og var generelt annerledes. Jeg slet også i mange år med sosial angst, det hemmet meg mye.

Årene gikk og vennene kom med tiden, det gjorde også en viss selvfølelse. Ikke god, men brukbar til tider. Jeg hadde en periode ganske mange nære venner og bekjente.

Den dag i dag har jeg enda færre mennesker rundt meg enn den tiden jeg følte meg som mest ensom. Men nå er det en valgt ensomhet. Et positivt valg og et ønske om å være mer alene. Det utgjør en stor forskjell!img_2204-as-smart-object-1

Har jeg ikke et behov for å passe inn kan du kanskje tenke. Jeg er lite sosial, omgås sjeldent jevnaldrende og har ikke noe fast å gå til daglig. Hva gjør jeg? Hvem er jeg?

Til tross for å ikke passe inn blant kategoriene over har jeg masse å fylle dagen med. En av mine lidenskaper er fotografering. Det gir meg mye å kunne bruke timevis på selve fotograferingen og ikke minst etterarbeid. Jeg er også en ivrig lesehest, og oppriktig interessert i litteratur. Jeg liker å lese innenfor mange ulike sjangre.

Jeg elsker å tilbringe tid sammen med lille Mira, hunden min som betyr alt for meg. Jeg bruker mye tid på å skrive. Dikt og andre kreative tekster. Dagbok og blogg. Noe deler jeg, mye skriver jeg kun for min egen del. Til tider ser jeg en god del på filmer, hovedsakelig skrekk og grøssere. Det gir meg også inspirasjon til egne tekster, gjerne litt mørke og dystre.
img_3872

Jeg bruker gjerne god tid på å eksperimentere på kjøkkenet og lage deilig vegansk mat. Jeg liker å gå turer, kjenne den friske vinden i håret. Jeg liker å se fargene endrer seg i naturen, etter årstidene. Jeg synes hver eneste soloppgang og solnedgang jeg får oppleve, er magisk.

Viktigst av alt er jeg glad for hver dag jeg får her på jorda, og verdsetter hver dag som om det var min siste. Selv de vonde dagene som noen ganger nesten tar knekken på meg.

Og du, jeg kjeder meg aldri. Kan du si det samme?

En kommentar om “Å være eller ikke være

Legg igjen en kommentar!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s