Gjesteblogging

En helt åpen dag

Jeg åpner dagen som en pakke egg. Skjør og varsomt. Plasserer føttene på gulvet, går inn på badet, møter speilbildet av en anorektisk kropp. Den rekker ikke å gjemme seg i store klær der jeg enda går i bare pysj. Lyseblå fra Kari Traa. Ingen detaljer får utebli.

I dag skulle jeg være gjesteblogger hos Marthe i Livets Rose om å være åpen om psykiske lidelser og Asperger syndrom. Hvordan er det? Hvordan blir man møtt? Jeg spør, hvordan blir man ikke møtt? Med kjærlighet! Som pasient kan man aldri bli elsket, det er såkalt uprofesjonelt, og som venn kan man oppleves som for komplisert og for syk til å være venn med. Det her jeg fått høre.

Med bloggen min Aspergerinformator har jeg møtt mye positive tilbakemeldinger. Mennesker med syndromet har kjent seg igjen og pårørende har fått råd. Jeg har fått forståelse jeg ikke ville oppnådd uten. Åpenhet har gjort at jeg er en del av et fellesskap i stedet for en ensom alien eller ulv. Det henger en ulv på veggen min, for noen ganger er jeg henne. Men tilbake på sporet: Åpenhet. Det handler om å tørre å være seg selv, våge å stå frem med styrker og svakheter, tåle at ikke alle forstår og å verdsette de som prøver å forstå.

Jeg går til en middag jeg ikke vil ha, siden jeg har anoreksia nevrosa. Jeg innrømmer det. Kroppen min er syk. Men middagen er uten egg. Dagen tåler litt mer når den er kommet ordentlig i gang, så jeg trenger ikke åpne like forsiktig. Jeg går på line og rutine. Helt ærlig trenger jeg at det er forutsigbare dager. Dager jeg kan regne med.

Jeg har møtt mange mennesker. Både fagpersonell og mannen i gata, som ikke har ønsket å forstå. De har sett meg som en i bunken. En i helsekøen. En på sykehus. En de ikke forstår. En fremmed. Lett å støte fra seg. Men de aller fleste, forstår mer av meg om jeg åpner munnen. Det er bare ikke alltid så lett for en med Asperger syndrom. Derfor skriver jeg.

28072034766_759f6f5753_o
Dette gjesteinnlegget er skrevet av Helene, bak bloggen aspergerinformator.com. Helene skriver åpent og ærlig, sårbart og vakkert – om livet med Asperger syndrom og tilleggsvansker. Om å være menneske, på gode og mindre gode dager.

Et åpent og ekte menneske som jeg har blitt ufattelig glad i, og lært mye av. Ingen forstår meg slik som henne, på godt og vondt. Takk for at du finnes, at du er min venn og at du skriver tekster som setter spor.

One thought on “En helt åpen dag

Legg igjen en kommentar!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s