Hverdag, tanker og meninger · Personlig

Sensitiv og sårbar

Jeg husker minner krystallklart, selv om det går mange år. Små ting, ting du ikke ville sagt at betydde noe. For meg er det likevel smertefullt. Det gjør vondt å ikke kunne glemme, det er vanskelig å håndtere. Spesielt når det er ting jeg vet du vil bagatellisere, ting du kanskje synes er dumt og teit.

Jeg har et eksempel på et minne du vil synes er rart. Jeg var rundt 12, jeg tror det var i 7. klasse på barneskolen, muligens året før. Med andre ord snart ti år siden. Vi hadde vikar. En vikar som spilte gitar, han var ordentlig flink. Kontaktlæreren vår hadde sagt han kanskje kunne spille for oss, om det ble tid til det.

Jeg gledet meg, for jeg hadde hørt et par sanger som denne karen hadde lagt ut på nettet. Jeg var ung og jeg var imponert. Jeg elsket musikk og fant trøst og glede i sanger av mange ulike sjangre.

img_4111
Jeg vet ikke hvordan vi kom inn på temaet, men denne vikaren spurte oss hvilke fag vi likte best. Sikkert bare en måte å få i gang en samtale på, jeg er ikke riktig sikker. Noen sa de likte gym, andre norsk og engelsk. Andre nevnte fag de ikke var glad i. Av typen «de fleste fag utenom matte» for eksempel.

Jeg ble sittende å observere menneskene rundt meg. Folk i klassen som nevnte fag de ikke likte. Jeg ristet oppgitt på hodet mentalt, spesielt når enkelte av de som var dårlig i flere fag nevnte alt de ikke likte. Jeg så på de som svake. Det er kanskje stygt, men det er sannheten.

img_4122
Uansett, jeg sa en setning jeg aldri klarte å tilgi meg selv for. Jeg sa jeg likte alle fagene utenom musikk. At jeg hatet musikk. Jeg så det litt skuffede blikket i øynene på vikaren og klarte aldri å glemme det.

Det jeg mente var musikkfaget vi hadde på barneskolen. Sangtimer der kun et fåtall sang, og jeg følte meg flau som hadde en høy stemme og ikke klarte å synge lavt, selv om jeg kunne ønske det.

img_4154-og-img_4167
Jeg følte meg ødelagt, jeg hadde sagt noe som kom så fullstendig feil ut. Jeg elsket musikk, men kunne ikke fordra musikk i skolesammenheng. Jeg var fascinert over sangene hans, og hadde håpet han skulle spille gitar for oss.

Det ble aldri noen gitarspilling, bare jeg som sto igjen med et knust hjerte og skam. Han husker antageligvis ikke hvem jeg er engang den dag i dag.

Dette er bare et eksempel på hvor sterke spor et relativt ubetydelig minne kan sette. Hvor vondt en setning jeg sa som tolvåring fremdeles gjør. Hvor sensitiv jeg er for verden rundt meg.

4 thoughts on “Sensitiv og sårbar

  1. Et sterkt innlegg og litt fint å se hvordan du tenker. Jeg synes ikke det er en bagatell, for det var jo vanskelig for deg. vi mennesker reagerer ulikt og som du sier, du er sensitiv for verden rundt deg, det tror jeg både kan være en styrke og svakhet. Klem fra en fast følger 🙂

    Lik

  2. Dette var fint skrevet syns jeg! Du vet å gjøre en «liten» ting til noe vakkert gjennom ordene dine. Blir inponert over alle de ulike temaene du tar opp på en så fin måte 🙂

    Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s