Hverdag, tanker og meninger · Personlig

Et tilfeldig møte

Jeg møtte deg i kassa på Max i Sverige, en søndag i november. Jeg ventet på den veganske bbq-sandwichen. Var stresset over køen og tiden som var knapp. Du bestilte flere burgere og ga meg et smil som aldri vil forsvinne fra minnene.

Du spurte mannen i kassa om de hadde noe annet enn brus, Farris eller noe sånt. Han kikket spørrende på deg. Det var en innvandrer med litt gebrokken svensk uttale. Kanskje svensker generelt ikke har kjennskap til Farris, det vet jeg ikke.

Jeg sa ikke stort, «Ramlösa kanskje?» sa jeg og kikket mot deg og han i kassa. Det hadde de. Du nikket smilende og fikk bestilt riktig. Du sa takk og jeg ga deg et smil når jeg sa at de sikkert ikke visste hva Farris var der. Du samtykket med et ja og holdt blikket mitt akkurat litt for lenge.

img_1208
Der sto vi to nordmenn på en visitt i nabolandet. Det var ingen meningsfylt samtale, men det var et blikk og et smil jeg ikke klarer å glemme. Du var antageligvis sammen med to andre mennesker, med tanke på menyen. Jeg vil trolig aldri møte deg igjen.

Men øynene dine, blikket ditt gjorde meg nysgjerrig. Smilet ditt fikk meg til å smelte, selv om jeg ikke aner hvem du er eller noen av oss sa noe betydningsfullt. Kanskje var det fordi øynene dine minnet meg om et annet menneske, som jeg heller ikke fikk sjansen til å bli kjent med.

One thought on “Et tilfeldig møte

Legg igjen en kommentar!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s