Hverdag, tanker og meninger · Personlig

Beskrevet gjennom følelser

Kanskje det var søvnmangelen som gjorde meg litt ekstra følsom. Kanskje var det bare sånn, uten en grunn. Jeg kan beskrive turen for deg, så kan du gjette hvor den gikk til. Jeg startet med en biltur litt for tidlig etter min døgnrytme. Jeg satt i baksete og ble rørt av den vakre solen som tittet fram bak en slags tåke. Jeg felte noen tårer og tenkte på hvor vakkert livet faktisk var. Og jeg tenkte at jeg burde få tatt et førstehjelpskurs. I tilfelle jeg skulle komme først til et ulykkessted.

Jeg tror jeg har en fordel med å ikke bli satt ut av blod og skader. Neida, jeg kan ikke forutse reaksjonen min – men vet at det skal mye til for å sjokkere og sette meg ut av stand til å hjelpe. Derimot riktig førstehjelp kan være avgjørende når det kommer til å redde liv.

img_5225
Noen timer senere satt jeg å tenkte over hvor kaldt havet måtte være på denne tiden av året, hva sjansen for å overleve
var – om man sank langt ut på fjorden. Det var ikke av frykt, bare ren nysgjerrighet og fordi hjernen min spinner et par ekstra runder enn din (les: jeg tenker ekstremt mye).

Jeg tenkte på fortiden, på mennesker som ikke er en del av livet mitt lenger. Ikke fordi de hverken er døde eller hater meg, det har bare blitt sånn. Men minnene kan ingen ta fra meg.

Når vi gikk fra tidlig formiddag til midt på dagen fant jeg meg selv gående å tenke mer på fortiden. Alt som har vært, som aldri kommer tilbake. Forspilte sjanser og nye muligheter som framtiden kanskje vil skjenke oss. Kanskje.

img_5852
Videre møtte jeg et menneske som ga meg et smil og et blikk jeg aldri vil glemme. På turen hjem igjen satt vi rett ved et lekerom og jeg ble sittende å tenke med sorg på å aldri kunne få egne barn. Ikke at jeg tror jeg egentlig hadde ønsket å ofre livet mitt for å oppdra og fokusere på et annet menneske heller. Det er jeg nok for egoistisk til. Men det føles ikke som et valg – med tanke på gener og risiko for arv av faenskapet jeg bærer på (les: Asperger og Tourettes som har stor risiko for arvelighet). Jeg kan ikke være så egoistisk.

Jeg har slått meg til ro med det faktum at jeg vil forbli barnløs. Som sagt, kanskje var jeg bare ekstra følsom denne dagen. Mange tanker, men egentlig relativt få ytre inntrykk.

img_2737-as-smart-object-1
Hvorfor skriver jeg dette? Hva vil jeg fram til? Hvor gikk turen hen? Vel, turen gikk bare til Sverige. Det var en handletur, for å kjøpe vegansk mat. Ikke noe mer «spennende» enn det.

Dette var bare for kanskje å kunne gi et lite innblikk i hvordan jeg fungerer. Hvordan tankene mine fungerer. At jeg  ssosierer en ting med en annen, og at ikke tid og sted egentlig har stort å si for mine opplevelser.

Jeg opplevde mer den dagen enn jeg vanligvis gjør på en hel uke. Nei, det er ikke trist. Det er sånn jeg vil ha det. Men som sagt, jeg tror kanskje jeg var litt ekstra følsom. Om det var mangelen på søvn før turen eller rett og slett bare følelser, vet jeg ikke.

Legg igjen en kommentar!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s