Hverdag, tanker og meninger · Personlig

Pessimisten og Jeg

Pessimisten sto og observerte meg, før han knep øynene sammen og tok mot til seg og spurte: hvordan kan du se så lyst på livet hele tiden?  Ser du ikke hvordan verden faktisk er?

Jeg nølte et øyeblikk før jeg rensket stemmen og sa det jeg lenge hadde ønsket å si: for hver ting du forbanner her i verden kan jeg vise deg to ting jeg verdsetter.

Han ble stående spørrende i blikket før han ristet forsiktig på hodet. «Hvordan kan du være så optimistisk?» skrek han til meg.

«Det er ikke det det handler om!» nesten skrek jeg tilbake. Nevn en ting du misliker her i verden, hva som helst, så skal jeg forklare hva jeg mener.

img_0600_tonemapped
«Hva som helst?» sa han mens han stilte seg i profil. «Da kan vi jo holde på timevis. Har du virkelig tid til det?»

«Hva som helst! Start med noe enkelt. Jeg har all verdens tid.»

«Jeg kan ikke fordra å bli solbrent» sa han denne sene sommernatten. «Ikke liker jeg plagsomme turister heller!» Jeg kikket mot han og smilte. Jeg liker heller ikke å bli solbrent, sa jeg. Men jeg skal gi deg to ting jeg liker: jeg føler frihet når jeg kan legge på svøm i havet eller i en innsjø. Og jeg liker å gå barbent.

«Så enkle ting?» sa han litt ampert. «Du lovet meg to ting for hver ting jeg mislikte.» «Ja» sa jeg. Bare et kort ja. Før jeg nesten tok fart og nevnte noen ting jeg verdsatte.

img_9825-2
Jeg blir glad når noen jeg er glad i gir meg en klem. Jeg blir glad, men noen ganger litt brydd når fremmede gir meg et smil når de passerer. Jeg føler mestring og matglede når jeg kan lage noe spiselig jeg aldri har laget før. Jeg føler meg fri en sen høstkveld når vinden tar tak i håret mitt og jeg føler jeg nesten skal lette. Jeg føler en helt egen ro når jeg kan kikke på havet og bølgene som siver inn og ut. Jeg føler tankene mine er verdifulle når jeg kan skrive vakker poesi.

«Det holder nå!» sa han. Vi ble stående å kikke hverandre inn i øynene, han nærmet seg meg med et par centimeter.

Det du ikke forstår er at dette bare er noen få ting jeg verdsetter med livet. Det handler ikke om å være en patetisk optimist, være naiv eller ikke se sannheten i øynene. Tror du ikke jeg har forbannet livet? Tror du ikke jeg har svartmalt ALT man kan finne på å svartmale?

«Så, hva fikk deg til å snu?»

img_2105
Etter jeg hadde brukt for mange år på å se mørkt på livet mitt, visste jeg at jeg sto igjen med to valg. Enten måtte jeg finne tilstrekkelig med gleder her i livet. Eller så fikk jeg avslutte det hele.

En gang kom jeg over et menneske som mente han aldri kunne bli lykkelig, fordi det alltid ville være noe man ikke var 100% fornøyd med i livet. Jeg ble trist av utsagnet, og følte han ikke forsto hva lykke var. Om hans definisjon av lykke var riktig for alle, ville ingen følt lykke. Selvfølgelig kan vi alle finne noe vi ikke er fornøyd med, noe vi ikke har klart å oppnå. Men for meg har ikke det noe med lykke å gjøre.

Det finnes mengder av ting jeg ikke har oppnådd og aldri vil oppnå, men det er ikke det livet handler om! Da hadde vil alle vært like. Noen ting har jeg valgt bort selv, andre ting har jeg innsett at er uoppnåelig og jeg har akseptert det. Jeg har valgt å fokusere på det som faktisk er bra i livet.

img_2093
Han ble stående å betrakte meg i noen sekunder før han ga meg en god klem. «Takk» sa han. Han kom inn i livet mitt og forsvant like raskt. Kanskje har han funnet lykken nå.

3 thoughts on “Pessimisten og Jeg

Legg igjen en kommentar!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s