5 thoughts on “Å få et menneske til å smile

  1. Likte dette diktet godt! Gode vennskap er ikke noe en alltid møter på mye, jeg tror ikke at mange virkelig vet hva det menes med å være en god venn. Flest folk skaffer seg venner som er enten veldig like dem eller så ønsker de å få noe ut av vennskapet som er til egen nytte for dem. Med dette mener jeg at mange får seg venner som en form for underholdning eller for egen nytelse, kommer det en vanskelighet opp så er det ikke alle som er like trofaste, eller som ikke ønsker å være der til støtte for den som sliter. Ekte venner derimot ønsker å være der for deg gjennom både gode og vonde dager.

    Av egen erfaring så har jeg egentlig ikke hatt så mange gode venner, og har opplevd flere ganger å måtte gå igjennom mine vanskelige tider alene fordi da gadd dem ikke å vise noe støtte og heller ikke mye forståelse. Men om de hadde det tøft så prøvde jeg å være der for dem så mye jeg kunne sjølv.

    Men men, ekte vennskap burde vel måles mer som noe du gir frivillig av deg sjølv uten å måtte forvente så mye tilbake igjen. Sjølv om det er alltid en glede å møte på likesinnede mennesker som også ser på vennskap med like mye verdi og innsats for å ta godt vare på det.

    Nydelig bilde!

    Lik

    1. Så hyggelig at du likte det! Jeg er enig i at gode venner ikke vokser på trær, og at mange får venner uten å være trofaste. Det har jeg jo sett mange eksempler på i fortiden når jeg har slite mye og vært innlagt. Jeg var mye ensom i ungdomstiden, men jeg ser jo bare hva som skjedde første gang jeg ble innlagt, rett før jeg fylte 13. Når jeg kom tilbake igjen til hverdagen etter 3 måneder hadde jeg jo ingen venner igjen. Ikke at det egentlig var noen stor overraskelse, for dette var ikke spesielt gode venner. Mange venner har endt opp med å såre og svikte med tiden. Det er trist og det har nok gjort at jeg har litt vanskeligere for å stole på folk.

      Jeg er enig i at man ikke bør forvente så mye tilbake. Hvis man alltid har en forestilling og hvordan det andre menneske skal være, tror jeg lett man kan bli skuffet. Uansett hvor like man er og hvor mye man har til felles, er man jo likevel to unike individer. Jeg har lært med årene at jeg heller foretrekker svært få, men gode venner – enn mange som jeg ikke vet helt hvor jeg har hen. Jeg er lite sosial, men når jeg er det skiller jeg på en måte mellom to grupper. Ekte venner, som gjennom livet antageligvis vil fortsette å være 1-2 personer som står meg nærmest. Folk som jeg kan gå et halvt år uten å se og vi likevel er like «nære» som om det skulle være i går.

      Og mer bekjente, som jeg kan omgås – men hvor vi begge vet at dette ikke et veldig nært vennskap. Så lenge begge trives i hverandres selskap og man vet hvor man har hverandre, kan et bekjentskap være vel så fint som et nært vennskap synes jeg. Alt til sin tid 🙂

      Jeg tenker også at det er mange mennesker jeg har møtt opp gjennom årene som jeg vet ikke hadde passet som nære venner. Man trenger ikke bli bestevenn med alle, for å si det sånn. Noen er bedre å holde litt på avstand på en måte. Det er mange som har vært gode bekjente, men som jeg vet hadde nærmest ført til bråk om vi kom for tett på hverandre.

      Lik

      1. Ja, det er trist å oppleve mye svik med de som en har sett på som venner. Jeg har også erfart det med å slite med å stole på andre på grunn av dårlige erfaringer, djupe svik og sår kan sette djupe og vonde spor i en. Som barn og tenåring så er det også ekstra sårt å miste eller å ikke ha noe venner, jeg forstår at det må nok ha vært ekstra tøft for deg etter at du kom tilbake fra din første tid som innlagt. Jeg hadde heller ikke noe venner i løpet av hele min barndomstid på skolen og heller ikke i løpet av ungdomskolen, jeg ble også mobbet hver dag fra første klasse opp til siste år på ungdomsskolen. Så jeg hatet det å gå til skolen, var flere ganger som jeg prøvde med å si at jeg følte meg sjuk eller at jeg var altfor dårlig for så å slippe å gå dit. Det hjalp ikke hele tiden desverre.

        Ja, det er klart forskjellige nivå angående hva slags vennskap en har med andre personer. Generelt tenker jeg også at venner er folk som vil deg vel her i livet, og de som ikke har så mye godt i tankene sine om deg blir en slags form for fiende. De trenger ikke nødvendigvis å alltid gjøre så mye slemt mot deg, men kun det å tenke ille om deg og ditt er dårlig nok. Nære venner er oftest noen få, og ikke alt er lurt å dele med alle og enhver heller.

        Våren er en flott tid! Gleder meg også til det blir vår igjen nå. Sjølv om jeg er glad i alle årstidene, og synes at de alle har noe vakkert over seg på hver sin måte. 🙂

        Lik

        1. Ja, det var utrolig tøft. Men allerede før innleggelsene hadde jeg jo få venner. Jeg var et meget ensomt barn. Jeg passet ikke inn, var annerledes og følte meg «utstøtt» på barneskolen. En god ting som følge av de mange innleggelsene på avdelinger for voksne i ung alder og det at jeg ikke gikk i vanlig klasse – var jo at jeg fort fant mer glede av eldre venner og voksne. Da følte jeg ikke på det samme behovet for å passe inn blant jevnaldrende lenger, og ble ikke like ensom. Ulempen er kanskje at jeg til dags dato har ganske problemer med å få vennskap til å fungere med jevnaldrende. Det er fortsatt en stor aldersforskjell på oss mentalt, og jeg foretrekker modne og eldre mennesker. Det vil nok antageligvis jevne seg litt mer ut med tiden, og er jo ikke noe problem. Men jeg har et møtt på en god del ubehag og misnøye fra jevnaldrende som har følt seg avvist, nettopp fordi vi er så forskjellige. Hvis jeg føler et vennskap er «dødfødt» og vi er alt for ulike, er det ikke alltid like populært hvis jeg forklarer hvorfor. Jeg kan ikke fordra unødvendig krangling, bråk eller drama, og hvis noen spør direkte hvorfor jeg ikke ønsker kontakt med dem eller aldri «har tid», vil jeg gi en saklig og god forklaring (nettopp for å unngå å såre). Det er jo ikke noe galt med personen, og det synes jeg er viktig å få frem. Bare jeg som er selektiv i valg av venner og ikke passer sammen med «gjennomsnittet» bestandig.

          Jeg synes det er trist å høre at du har blitt mobbet, det gjør noe med et menneske. Jeg ble selv mobbet mye i barneskoleårene. Det tok nesten knekken på meg. Ikke minst fordi jeg allerede i en alder av 9 år slet ganske psykisk. Mobbingen forverret det hele. Dette opphørte heldigvis etter barneskolen, men det var jo også fordi jeg ikke var en del av de andre på skolen og var mye innlagt (dermed gikk jeg på sykehusskole 1 time unna).

          Til gjengjeld opplevde jeg jo mye mobbing på nett. Jeg glemmer aldri den første hatefulle meldingen jeg fikk på nett. Det var etter den første innleggelsen min nå jeg var 13, da en fremmed jente fra samme by som meg sendte melding om at det gikk rykter om at jeg hadde forsøkt å henge meg og hun synes jeg var fæl og gal. Det verste er jo at det ikke var noe sannhet i ryktet overhodet. Jeg har aldri forsøkt å avslutte livet mitt på en slik måte. Rykter har ført til en stor belastning til tider, i en slik liten by som jeg bor i. Nå bryr jeg meg overhode ikke og lar folk få snakke. Jeg synes de er feige og heller kan si ting direkte til meg. Skiller man seg ut i en liten by hvor «alle kjenner alle», skiller man seg fort litt ekstra ut. Det har tross alt gjort meg ganske hardhudet med årene. Jeg lar meg ikke lenger knekke.

          Jeg liker tanken din om at mennesker som ikke har så mye godt i tankene om deg blir en slags form for fiende. Enkelte mener at en «fiende» er en så fæl ting og som regel er pga. mye bråk og konflikter. Jeg er enig i at dette ikke trenger å være en som alltid gjør så mye slemt mot deg, men rett og slett en som bare ikke ønsker deg noe godt. Noe annet jeg ofte tenker på er at jeg nok har mange fiender «fra de andres side», mens jeg er helt ferdig med disse menneskene. Men man kan jo ikke avgjøre hvem som skal mislike deg.

          Det er også en god del mennesker jeg møter på livets vei som jeg rett og slett bare ikke ønsker kontakt med. Det kan være mange avgjørende faktorer, men jeg tenker at det også må være helt greit. At man ikke nødvendigvis misliker noen, men bare helst vil holde avstand. Man kan ikke like alle 😉

          Lik

    2. Måtte bare legge til at den fine blomsten er fotografert på gartneriet som er nærmeste nabo her jeg bor. Der har jeg fotografert utrolig mange fine blomster, både inne på gartneriet og på ute-delen. Jeg gleder meg til våren og nye blomsterbilder! Sitter og redigerer litt gamle blomsterbilder nå forresten 🙂

      Lik

Legg igjen en kommentar!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s