Filmer, bøker og musikk · Personlig

Gjennom natten

Jeg tenker på nattemørket som omfavner et fortvilet menneske. Ser meg selv der jeg har stått så mange ganger, uten mål eller mening. Kikket utover havet, inn i den tette skogen eller bare nedover min egen kropp. Tårer som har falt, smerte som har blitt opplevd – overlevd. Det gjør så vondt de dagene jeg blir grepet av fortiden. De kommer fremdeles, de dagene hvor jeg gråter hysterisk og føler jeg er i fortiden. Tilbake blant vonde minner, håpløshet og maktesløshet. Likevel, jeg vet at det bare er minner. At det er fortid, at jeg snart kommer tilbake til nåtiden.

Jeg har det godt nå, veldig godt. Og jeg prøver å omfavne denne gleden så godt jeg bare kan. Denne gangen tror jeg det er varig, jeg tror ikke jeg faller tilbake i mørket, i hvert fall ikke et virkelig fall. Men jeg er forberedt på at flashback vil komme, at jeg vil bli fastlåst i mitt eget hodet, mitt eget sinn – for kortere øyeblikk. Jeg føler ikke det kan unngås, det har jeg altfor god hukommelse og altfor mange minner og følelser til å tørre å håpe på.

Men i stedet for å spørre meg selv om jeg kommer meg gjennom natten, vet jeg allerede svaret. Jeg vet at det blir morgen, vet at lyset kommer tilbake. Kanskje nettopp derfor frykter jeg ikke lenger mitt eget sinn. Det er ingen tvil om at jeg vil oppleve mørke øyeblikk igjen i løpet av livet. Det gjør vi alle til tider. Men jeg velger å tro at jeg er bedre rustet til eventuelle kamper mot meg selv i framtiden, som kan komme.

img_4278
Jeg har ingen garanti, det har man aldri. Hverken for psykiske lidelser eller alt annet som kan komme til å ramme deg i livet. Det eneste jeg vet helt sikkert er hva jeg har akkurat her og nå. Og det er nok. Jeg må ikke tillate meg selv å dvele ved fortiden eller ta altfor mange sorger på forskudd. Livet skjer, enten du vil eller ei. Og nå vil jeg! Jeg vil så inderlig at livet mitt skal fortsette å være bra.

Tittelen på innlegget kommer fra boken med samme navn, Gjennom natten av Stig Sæterbakken. Den står på leselista og jeg tenkte å låne den på biblioteket litt senere.

Cappelen Damm skriver så vakkert om boken som jeg tror vil gjøre inntrykk på meg: «Gjennom natten er en mørk fortelling om sorgens og kjærlighetens uransakelige veier, med trekk fra drømmen, eventyret og skrekkromanen.»

Sæterbakken har gjort et sterkt inntrykk på meg tidligere, og jeg tror ikke denne boken er et unntak. Så mens jeg venter på å lese boken etter noen andre bokskatter, skal jeg holde fast ved tittelen. Gjennom natten, jeg kommer meg gjennom dager og netter for tiden – med et smil om munnen.

Legg igjen en kommentar!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s