Hverdag, tanker og meninger · Natur & landskap

Å skape en historie

Med farger og skygger, vinkler og konturer – fanges verden. Jeg skyter med kameraet og fanger inn en blomst, bevarer den for bestandig. Kanskje er jeg nesten grådig, som fanger alt jeg bare kan klare innenfor et fotoapparat.
img_0124-as-smart-object-1
Med ord og setninger, avsnitt og tegnsetting – fanger jeg historier. Jeg fanger følelser, og i følelsenes verden finnes ikke rett eller galt. Ingen moralsk domstol. Med mindre du deler dem, gjør følelser om til ord. Da begynner fort verden rundt deg å dømme. Likevel; det er du som skaper historien. Din historie.

img_2758-as-smart-object-1
Jeg kjeder meg aldri i eget hode. Jeg har alltid historier som kan skapes, tanker som kan tenkes. Jeg spinner videre på lange nett, som jeg kanskje fanger mennesker i. Bare i tankene, selvsagt.

img_5242
Å skape en historie, ens egen historie – er nesten magisk å tenke på. Alt det jeg har gjort, alt som har blitt sagt – og alle ringvirkningene det har. Det er magi! Èn ting som fører til noe helt annet. Det første kan kanskje virke ubetydelig, helt til du setter det i sammenheng med alt det andre det har gitt deg. Muligheter, gleder og sorger.

Jeg tenker ofte på sånt. Hvordan et møte med ét menneske har ført med seg andre møter. Andre opplevelser, andre episoder. Jeg har mange episoder jeg kunne skrevet om. I skriveutfordringen sammen med Helene, er nettopp episode et av temaene i februar.

img_3123
Nå går måneden mot slutten, og jeg avslutter dette innlegget med en fargerik og vakker blomst. Jeg har møtt på flere blomster i livet mitt. Mennesker altså. Noen skjøre roser og vakre orkidéer. En sterk løvetann her og der. Noen som har trodd de er ugress, mens de egentlig er de vakreste av dem alle. Vi mennesker er rare.

2 thoughts on “Å skape en historie

  1. Vi mennesker er rare. Og noen ganger lurer jeg på om vi egentlig er mennesker, når vi ikke skjønner hverandres behov. Når vi ikke evner å føle det samme. Men det er ikke rett eller galt, bare ulikt. Vi er ulike hverandre, her på livets landevei med blomster bare noen kan se. Du ser dem, og det liker jeg ved deg. Jeg tror kanskje jeg er en bitteliten, blå forglemmegei.

    Lik

    1. Jeg har tenkt slik selv noen ganger, at noen nesten ikke oppfører seg som mennesker. Men det er sant som du sier, det er ikke rett eller galt, bare ulikt. Og jeg er glad for våre ulikheter, fordi det kan utfylle delene i et vennskap. Det gjør meg nysgjerrig, får meg til å ønske å vite mer. Jeg tror at andre menneskers ulikhet fra meg selv, kan få meg til å lære mer om egen identitet og personlighet. Jeg er glad for å kunne se blomster på min vei, og du er absolutt en vakker blomst. Forglemmegei er fine. Du er fin 🙂

      Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s