Hverdag, tanker og meninger · Minimalisme · Personlig

Fra spilleavhengig til sparegal

Jeg tenkte å skrive litt om et problem jeg har holdt skjult for omverdenen eller forsøkt å spøke bort og skjule hvis det har kommet spørsmål om det.

Over flere år gikk spillingen min fra uskyldige småspill som flaxlodd og litt bingo på nett, til å ende opp med at jeg spilte bort tusenvis av kroner. Det verste med det hele, er at jeg gjerne var over gjennomsnittet åpen om alvorlige problemer som selvmordstanker, depresjoner og selvskading – mens jeg skammet meg dypt over egne spilleproblemer. Det føltes nemlig som et tabu, en stor svakhet som jeg ikke ønsket at noen skulle vite noe om.

Utad virket jeg normal, kun et fåtall visste om problemene med spilling. Jeg fortalte gledelig om høye gevinster, men nevnte aldri tap eller alle de gangene jeg kunne fått mye penger, men spilte det bort før jeg fikk trykket på «utbetal».


Jeg har aldri hatt alvorlige økonomiske problemer eller gått over grensen og spilt bort penger til husleie eller regninger. Men jeg ofret mat og andre innkjøp uten å blunke. Mine foreldre ble bekymret og endte opp med å kjøpe mat til meg flere ganger, mens det for meg ikke føltes som en reell problemstilling. Jeg hadde alltid noe mat i hus, og med tanke på mengden som uansett havnet i doskålen med tanke på spiseproblemer og skam – var det et lett offer.

Selv om jeg var avhengig var jeg ikke totalt uansvarlig. Jeg tenkte med skrekk på folk som hadde tatt dårlige valg og endt opp med å ikke være kredittverdige og i mine øyne ødelagt sine fremtidsmuligheter. Jeg ville ALDRI gått så langt som å ødelegge framtiden.

Avhengighet kan man ikke styre tenker du kanskje. Vel, på den tiden var jeg fornuftig nok til å la mine foreldre styre pengene mine til en viss grad. Det var ikke snakk om en økonomisk verge, men et valg jeg tok så jeg ikke kunne spille bort penger som måtte brukes til månedlige utgifter. Utover det ga jeg mildt sagt faen, bare jeg kunne få den berusende følelsen spillingen ga meg. Spenningen, adrenalinkicket.


På det verste kunne jeg trykke på spilleautomater og satse opp mot 1000 kroner på ETT KLIKK! Det kunne gi god avkastning i form av 10 000 på konto, eller i mange tilfeller: tap, gjerne etter en gevinst jeg ikke rakk å ta ut. Jeg hadde til og med en spille-sang jeg følte ga vinnerlykke. Sangen var Ikaros av Niello. Selv i dag kan den gi meg et slags kick, fordi den minner om tidligere gevinster, sjanser og nederlag.

Var jeg trist kunne jeg trøste meg med spill. Dessverre gikk det begge veier, for jeg ble også trist av spilling. Klarte jeg ikke stoppe i tide kunne det føre til selvskading som straff, forverret spiseproblematikk eller beroligende medikamenter. Det gikk med relativt store mengder Sobril og Nozinan til spillingen. For det påvirket jo uten tvil psyken. Og med tilgang på beroligende var det en lett utvei når jeg hadde tapt, hatet meg selv og helst ville forsvinne under overflaten og bli der.

Det tok meg lang tid og mange tårer før jeg innså at jeg faktisk hadde et problem.  Det ble skjult og bortforklart. Akkurat slik som med annen avhengighet blir man god til å lyve. Aller mest lyver man for seg selv.


Den dag i dag er spilleavhengigheten under kontroll, men jeg tror trangen til å spille alltid vil ligge der. Så lenge jeg klarer å kontrollere det, går det bra. Med tiden fant jeg noe mye bedre som også kan gi meg et kick. Fra spilleavhengig til sparegal. Ikke direkte galskap, men i hvert fall en glede og et behov. Nå sparer jeg 3000 kroner i måneden (1500 i BSU). Utover det er målet å spare totalt 25000 i BSU i år.

Jeg hadde høye uforutsette utgifter til ny iMac i 2016, så da gikk det litt sparepenger, men jeg fikk spart 8000 på min vanlige sparekonto og 16000 på BSU-kontoen jeg opprettet i mai. Sparekontoen er også omgjort til Smartspar for bedre rente. Det anbefales om du kan spare fast og klarer deg med to gebyrfrie uttak i året.

Mine foreldre sier halvveis på spøk at jeg nesten sparer meg til fant. Men takket være den riktige innstillingen, tanker på framtiden og min nye minimalistiske livsstil har jeg i januar spart 5000 ekstra, i tillegg til de 3000. Dette på grunn av januar-prosjektet angående mat. Om bare hver måned hadde vært slik!


Jeg er glad for å ha kommet så langt. Jeg er virkelig stolt av meg selv. Jeg lever godt og får likevel til å spare mye. Jeg eier denne leiligheten og vil bo her til jeg er minst 35. Men om jeg skal ha en framtid med bolig i Oslo om mange år, må jeg tenke langsiktig. Og BSU kan jeg spare i til og med året jeg fyller 33, så jeg må benytte meg av disse årene med god rente.

Det er mennesker som lever på samme inntekt som meg som føler de har for lite eller «bare akkurat så de klarer seg». Til syvende og sist handler det selvsagt om utgifter og forbruk, men det er jo ikke slik at jeg ikke unner meg å leve godt. Innstilling betyr alt! Jeg føler virkelig at jeg lever godt, har en stabil økonomi, penger i bakhånd til uforutsette utgifter og i tillegg kan spare en grei sum. Målet for dette året er overkommelig og jeg skal ikke tenke hvis jeg når målet, men når jeg når det. Det er ikke noe jeg bør eller må gjøre – men noe jeg SKAL!

Hvis du har et usunt forhold til penger eller problemer med spilling, ta tak i det før det er for sent! Ta vonde, men nødvendige grep, vurder å søke hjelp. Ikke alle historier har en like lykkelig slutt som min. 

2 thoughts on “Fra spilleavhengig til sparegal

  1. Et virkelig tankevekkende og godt innlegg du har skrevet. og veldig flott at du får til å spare såpass mye. Viktig og ha en stabil økonomi!

    Lik

Legg igjen en kommentar!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s