Hverdag, tanker og meninger · Utfordringer

Tidløs hverdag

Hva gjør jeg i hverdagen? Hva fylles dagene mine med? Et spørsmål som kan bli stilt, med tanke på at jeg hverken jobber eller studerer. Men det er ikke tid for å snakke om skole nå, det er temaet for neste ukes skriveutfordring.

Jeg kan bli møtt med spørrende nysgjerrige mennesker når jeg sier at jeg aldri kjeder meg. Har jeg et så spennende liv? Vel, både óg. Flertallet vil kanskje se på hverdagen min som kjedelig. Men jeg trives med det jeg gjør, det jeg fyller dagene med. Så la oss komme til saken, hvordan ser en typisk hverdag ut for meg?

Først vil jeg nevne at døgnrytmen min svinger omtrent like mye som været. Og som flesteparten sikkert har fått med seg, svinger været mye. På samme måte er døgnrytmen min veldig varierende. Dagen starter ikke før frokost skriver min bloggvenninne – for meg starter dagen et sted mellom midnatt og midnatt. Noen dager våkner jeg så tidlig som fem om morgenen, andre ganger fem på ettermiddagen. Så for å få et innblikk i hverdagen min må du se bort fra at jeg følger klokka. Svært lite i min hverdag blir påvirket av tiden.

img_0607-as-smart-object-1
Mira får selvfølgelig sine daglige turer, men hun tilpasser seg døgnrytmen min veldig godt. Så på denne tiden av året med mange mørketimer, går vi mye turer i mørket. For noen kan det være vanskelig å forstå at jeg går morgentur med hunden på ettermiddagen, spiser middag når andre sover eller går meg en tur rundt frokosttider før jeg tar kvelden.

Det er ikke nødvendig å forstå det. Det viktigste er bare å påpeke at jeg på ingen måte har søvnproblemer. Jeg har null problemer med å sovne, det er vel heller at jeg ikke har behov for en naturlig, gjennomsnittlig døgnrytme. Jeg får all søvnen jeg trenger, bare på veldig varierende tidspunkter. Jeg sover når jeg ønsker det.

Det faktum at jeg er lite sosial, påvirker nok den avslappede holdningen min til søvn og tid. Jeg har tilnærmet ingen faste rutiner som er avhengig av spesifikke klokkeslett. Det eneste unntaket er hvis jeg skal utenbys og er avhengig av for eksempel buss. Utover det er det egentlig bare åpningstidene i matbutikken som må følges, og når jeg tar blodprøver omkring tre ganger i året, da møter jeg opp på laboratoriet tidligst mulig på morgenen. Utenom det kan du kalle meg tilnærmet tidløs.

img_9452
En typisk dag starter med god vegansk mat. Jeg spiser ikke nødvendigvis typiske frokostmåltider til frokost eller middag til middag. Men jeg starter enten dagen med mat eller tur med Mira. Det kommer an på hvor sulten jeg er, og hvor tid jeg gikk tur sist.

Videre bruker jeg dagene på å skrive ulike tekster, kreative og personlige. Noen dager leser jeg jeg litt, ser på filmer eller serier. Kanskje tar jeg meg en tur ut med kamera eller sitter foran macen og redigerer fotografier fra tidligere. Som regel foregår sosialisering gjennom mail og digital kommunikasjon eller på telefon med mamma. Jeg snakker med moren min daglig. Noen synes det er litt rart, men for oss er det en vane. Vi deler små og store ting fra hverdagen, tanker, gleder og bekymringer. Utenom mine foreldre, nettvenner og tilfeldige møter med fremmede – er jeg lite sosial. Det er slik jeg ønsker å ha det.

Noen dager bruker jeg mye tid på kjøkkenet og lager spennende veganske retter, andre dager blir det noe lettvint eller rester fra dagen før. Jeg elsker restemat, og kan nesten ikke forstå meg på de som misliker det.

IMG_9468
Dagene flyter forbi, med mat, søvn, fotografier, tekster og tanker. Jeg tenker mye, men gjør ikke like mye. Jeg lytter til vakker musikk, tilbringer tid sammen med pelsbarnet mitt og nyter livet. Noen ganger reiser jeg bort, men det er ikke spesielt ofte. Jeg skal til Stockholm i april, men før den tid har jeg ingen planer om å dra utenbys egentlig. Antageligvis en tur til Stavern for å besøke min kjære mormor, men ingen planer utover det. Når våren trer frem blir det nok litt fototurer rundt omkring i byen.

Hverdagen er det tredje temaet i skriveutfordringen sammen med Helene.

9 thoughts on “Tidløs hverdag

  1. Jeg liker døgnrytmen din, selv om jeg selv savner deg noen ganger når jeg er våken. Jeg vet likevel at du er der ute i verden et sted, spiser middag mens jeg sover og får livet til å gå rundt. Om man tar salto baklengs i stedet for forlengs, spiller ingen rolle for om man er et godt menneske. Og det er du. Et godt menneske. Og et menneske i det hele tatt. Med egne grenser, tanker, behov og livsverdier. Jeg verdsetter deg.

    Likt av 1 person

    1. Tusen takk, det betyr mye å få høre at du verdsetter meg 🙂 Og selv om jeg har veldig varierende døgnrytme finner vi likevel tider å møtes til, her i bloggverdenen og i innboksen. Noen ganger skriver jeg tidlig til deg og du våkner til det. Andre ganger våkner jeg og ser du har sendt en melding. Det er fint.

      Jeg tar både forlengs og baklengs salto, det skifter hele tiden. Det viktigste er at man får det til å gå rundt, på den ene eller andre måten. Jeg spinner videre og det får meg til å tenke på salto på trampoline. Jeg hadde trampoline i barndommen og klarte aldri det helt. Jeg ble svimmel av å prøve. Men jeg hoppet høyt og nøt det, helt til jeg ødela leddbåndene når jeg var 13 og trampoline bare ble smertefullt. Det var et savn.

      En tanke fører til en annen, og nå sitter jeg og tenker på hvorfor jeg fikk trampoline på akkurat det tidspunktet jeg gjorde (jeg var vel rundt 7). Grunnen er egentlig ganske trist, sår. Ei fra klassen min som jeg trodde var en venninne hadde invitert meg hjem etter skolen, så jeg skulle få prøve den nesten helt nye trampolinen hennes. Det var også en annen jente der og søsteren hennes. Jeg husker jeg var så glad når jeg kom dit. Men det endte med at jeg gikk gråtende hjem. Jeg kunne ikke hoppe, for de ville hoppe to og to sa de. Hvor logikken var forstår jeg ikke, for de var 3 + meg. Det ble kanskje ekstra sårende fordi det var så lett å gjennomskue. To og to blir fire, men jeg var likevel en for mye. Da jeg kom gråtende hjem og fortalte hva som hadde skjedd til mamma og pappa, var omtrent det første pappa gjorde å kjøre og kjøpe trampoline til meg. Jeg var et godt plaster på såret, men jeg kjenner enda den vonde følelsen på kroppen. Følelsen av å være til overs. Jeg tror jeg skal skrive litt om det.

      Dette ble et langt svar, men ordet salto ga meg mange assosiasjoner. Takk for at du får meg til å tenke!

      Likt av 1 person

      1. Dette ble langt, men viktig. De tre stengte deg ute. Jeg ble stengt ute også, fordi jeg var for liten til å få vite en hemmelighet. Men jeg var større enn hun som fortalte den. Det var også lett å gjennomskue. Jeg har også tenkt på barndommen i dag, på et fint øyeblikk med mamma og jeg i baksetet på båten, syngende på en sommersang om bjørnebær og sjøsprøyt. Jeg har tenkt på et øyeblikk jeg ikke vil glemme, en sånn liten ting som det. Følelsen av å være helt glad. Jeg kom på det da jeg så filmen Heart of a dog tidligere i ettermiddag. Jeg tror jeg savner mamma litt i kveld.

        Lik

        1. Det er rart med sånt. Hvordan et ord kan bringe frem minnene som om det var i går, selv om det nesten er 15 år siden. Det er vondt, men samtidig fint. For når jeg tenker på hvor utstøtt jeg følte meg og hvordan jeg aldri passet inn noe sted i barndommen, føles det desto bedre når jeg vet hvordan usikkerheten over å være annerledes nå er borte. Jeg viser de fingeren i tankene og tenker på hvor langt jeg selv har kommet. At det ikke betyr noe, bare er et fjernt barndomsminne, i en rekke av så alt for mange vonde. Fordelen er å kunne bruke det som inspirasjon til skriving. Noen ganger ser jeg meg selv skrive en setning jeg liker, enten det er som svar på en bloggkommentar her på egen blogg, eller noe jeg skriver til andre. Så spinner jeg videre og lager noe ut av det. Deres avvisning i fortiden blir til konkrete, kreative tekster i nåtid. Det er fint.

          Det hørtes ut som et fint barndomsminne i baksetet på båten. Jeg blir glad av å høre sånt. Og det er så viktig nettopp det du sier, å ta vare på de øyeblikkene du ikke vil glemme. Ved å tenke på dem holder vi liv i det som har vært. Både på godt og vondt dessverre. Men jeg føler at vonde minner også kan være nyttige å ikke glemme, ikke gi helt slipp på. Fordi de har formet meg og fortsetter å forme meg inn i fremtiden.

          Det kan være godt å savne noen litt noen ganger. Jeg vet ikke hva du tenker om det. Men jeg tenker at det er fint med øyeblikket du så tilbake på fra barndommen, og at det kanskje får deg til å tenke litt ekstra på mammaen din.

          Nå skal jeg se ferdig Aspergers are us, mens jeg tenker på deg og meg. To Aspergere, to individer – fra samme planet 😉

          Likt av 1 person

          1. Ja, det er nok minnene som skaper savnet og gjør at avstanden kjennes større, fordi de er så langt tilbake i tid. Jeg kunne godt ønske meg en trampolinene og et huskestativ nå. Men det vil jo ingen forstå. Hadde jeg bodd for meg selv, skulle jeg skaffet det og gitt f

            Lik

          2. Jeg synes det hørtes fint ut jeg! Det er ingen som hadde trengt å forstå, hvis du hadde ønsket deg det. Man blir aldri for gammel til trampoline eller huskestativ 😉 Hadde ikke anklene og leddbåndene mine vært i den standen de er, hadde jeg gjerne hoppet på trampoline om jeg for eksempel var på besøk hos noen som hadde det. Det er gøy uansett alder. Jeg tenker jo bare på mamma og pappa den gangen jeg fikk trampoline. Til å begynne med brukte de den jo nesten mer enn meg! Og på den tiden veide jeg jo mye mindre enn pappa, så da var det artig når han hoppet så jeg føk opp i været. Jeg husker jeg spratt så høyt at det kilte i magen.

            Huske kan være beroligende og fint. Men nå er jeg alt for tung til å tørre å sette meg ned på en huske om jeg passerer en lekeplass eller lignende. Det samme gjelder alt for spinkle benker.

            Hyggelig å høre fra deg her i lørdagen. Jeg har akkurat spist middag og skal sette på filmen «Amusement». Ønsker deg en best mulig lørdag videre. Her har det snødd litt i dag, men det spørs om det blir liggende.

            Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s