Hverdag, tanker og meninger · Kreative tekster · Personlig

Å skrive

Jeg burde ha all tid i verden til å skrive noe viktig. Skrive en bok, skrive noe som betyr noe. Likevel blir jeg sittende her dag ut og dag inn. Livet er godt, men jeg lar det flyte videre. Jeg gjør ikke noe fornuftig. Jeg blir bare værende i denne zombieaktige tilstanden. Stillestående. Som rennende vann som stopper opp. Stenene i bunnen av elven som stopper det hele. Kommer ikke videre, kommer ikke fremover. Jeg lever, uten å virkelig leve. Jeg har det godt, men jeg utfordrer ikke egen tankegang. Hvorfor blir jeg værende i et stillestående liv? Hvorfor tar jeg ikke grep?

img_0811
Jeg har all tid i verden til å skrive, men skriver lite. Et blogginnlegg her og der, fra februar fem hver uke. Noen dikt, noen seksordsnoveller. Noen tanker om livet. Overfladisk. Meningsløst. Eller, nei. Det er ikke meningsløst, men det mangler en dypere mening. Jeg mangler en dypere mening. Jeg har jo så mange historier i hodet, så mye som burde få komme ut. Ned på papiret.

img_4950
Kanskje er jeg redd. Jeg som ikke frykter stort. Men jeg frykter ordene. Jeg blir redd for å feile. Redd for å ikke skrive godt nok. Selv om jeg bare skriver for meg selv, for min egen del. Det trenger ikke publiseres noe sted. Og jeg vet jo så forferdelig godt at jeg aldri har skrevet for andres del. Bloggen min har få lesere, og færre tilbakemeldinger. Det er ikke det som betyr noe. Da hadde jeg sluttet for lengst. Men jeg er redd for å legge sjela mi i en tekst, redd for å feile. Selv om det ikke betyr noe.

Det som betyr noe er at jeg finner noe å leve for. Selv med et godt liv trenger jeg det. Noe som drar meg videre. Jeg trenger å skrive.
img_8440
Jeg sier jeg skriver. Jeg er en dikter, en skribent, en blogger. Men nå for tiden skriver jeg lite. Selv de gangene jeg har hatt timeplanen så full at den tyter over, har jeg tatt meg tid til å skrive. Og nå som jeg har all den tiden jeg bare kunne drømt om tidligere, skriver jeg altså enda mindre. Hva kommer det av? Jeg forsøker å forstå, men alt jeg får tilbake er enda flere spørsmål.

img_1839
Et dagboknotat fra slutten av januar. Selv om jeg riktignok skriver en god i løpet av et år, kunne jeg så inderlig ønske jeg skrev mer. Jeg vet jeg har det i meg. At jeg har så ufattelig mange usagte ord. Historier som venter på å komme ut av meg.

Dette skal bli mitt år! Året for å skrive mye. Det er kun da jeg kan bli bedre, ved å fortsette å utfordre meg selv. Utvide vokabularet mitt. Utforske indre tankebaner. Likevel føler jeg kanskje det er frykt som har holdt meg tilbake. Den uendelige frykten for å feile.

img_7053
Jeg har tatt tak i mange store og små ting de siste to årene. Nå er det på tide å frigjøre meg enda litt mer. Jeg skal skrive mer, tørre å feile. Takle å skrive dårlig i blant, fordi det kun er det som kan gjøre meg bedre. I morgen deler jeg en liten tekst, på vei til skogen. Det viktigste er at jeg synes den ble bra, tankevekkende.

4 thoughts on “Å skrive

  1. Kjenner til det med å ha så mye tid men alikevel å ikke få gjort alt det en egentlig skulle ha likt å gjøre. Det kan virke som om de gangene en har mer en må drive med så er det lettere å få presset inn noe skriving her og der eller hva annet som en tenker på som viktig for en sjølv, og så når en har nesten all verdens tid så er det lettere for å rote bort den tiden til annet surr.

    Ta alt til deg når det faller seg naturlig for deg å skrive. Og ta all den tiden du ønsker eller trenger til å fullføre ditt verk! 🙂

    Lik

    1. Ja, det er rart med det. Nå er det jo også sånn at det livet jeg lever aldri fører til at jeg har masse å drive med eller dårlig tid, så akkurat den livssituasjonen får jeg ikke akkurat tilbake. Men det går opp og ned med skrivinga, det har det alltid gjort. I andres øyne kan det godt hende jeg skriver mye eller akkurat passe, det spørs hvem man spør. Jeg føler bare selv at jeg aldri får skrevet nok. Jeg blir glad når jeg får til å skrive gode tekster, men gleden over det blekner så fort, fordi jeg bare ønsker mer og mer. Det viktigste er nok å tørre å risikere at jeg skriver dårlig. Spesielt når jeg bare skriver for min egen del, og bloggen for den saks skyld. Jeg vet ikke hva jeg egentlig er redd for. Men jeg vet jeg trenger det for å utvikle egen skriving.

      Jeg har jo faktisk skrevet en god del siden dette innlegget ble forhåndsskrevet 27. januar. Noen ganger hjelper det å bare få ut frustasjonen rundt det å skrive også. Få satt ord på tankene. Jeg tror jeg skal skrive litt dikt etterpå, jeg føler inspirasjonen sitter langt ute i fingertuppene på meg nå – og bare venter på å få sprette ut, hehe 😉

      Lik

  2. Takk for at du fant veien til bloggen min, slik at jeg fant veien til din. Jeg synes du skriver godt, åpent og ærlig… Jeg tenker at du kan gjøre det veldig bra med skrivingen din, samtidig kan du også hjelpe mange andre +++ at du selv vil ha glede av det! Stå på og lykke til… jeg følger deg videre 🙂

    Lik

Legg igjen en kommentar!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s