Hverdag, tanker og meninger · Personlig · Utfordringer

Tanker rundt skolegang

Med jevne mellomrom kommer det spørsmål om hva jeg bruker dagene mine på. Hva studerer jeg? Studerer jeg ikke? Jeg jobber vel da? Nei. Jeg synes det er slitsomt de gangene jeg må forklare, forsvare – at jeg ikke fortsettet med videre skolegang.

Høsten 2015 var det meningen at jeg skulle starte siste året på videregående, etter to fullførte år. Før disse årene ble jeg forsinket aldersmessig i to år grunnet permisjon og innleggelser. 2015 var året for mange forandringer, som jeg har nevnt tidligere. Og jeg valgte dermed å ta et friår, da jeg ikke orket tanken på det fryktelige presset jeg legger på meg selv. Eller å spille russisk rulett med psyken.

Etter å ha bryte bånd, sluttet på medisiner og mer eller mindre snudd livet mitt på hodet følte jeg meg ikke sterk nok til å ta fatt på et nytt skoleår. Før om årene så jeg ingen annen mulighet enn å fullføre skolen. Det var slik det skulle være, uansett hva. Jeg skulle fullføre videregående, gå på folkehøgskole og deretter ta fatt på videre studier i Oslo.

Etter som tiden gikk føltes dette som en mer og mer kvelende tanke. Som om hele livet var bestemt på forhånd. Det jeg ikke hadde tatt med i beregningen var alle endringene som skulle oppstå underveis. Faktisk var min avgjørelse om å slutte på skolen en av de mest fornuftige jeg tok i 2015.
img_1712-beskjaert

Noen ganger har jeg følt på skammen over å ikke ha fullført videregående. Jeg har vært redd for å bli sett på som lat og dum. Men samtidig har jeg innsett at det er så utrolig mye viktigere at jeg er lykkelig. At jeg har det livet jeg ønsker. Jeg trenger ikke gå i alle andres fotspor, kun fordi det er hva gjennomsnittet gjør.

Jeg har alltid hatt gode karakterer, vært skoleflink og oppriktig glad i å lære. Men samtidig har årene på ungdomsskolen og de to årene på videregående ført til et ekstremt press på meg selv. Frykten for å ikke være god nok. Og de få gangene jeg feilet (i mine øyne) fikk det fatale konsekvenser. Det er ikke verdt å utsette seg for følelsen av å være så lite verdt igjen.

Det er uansett slik at jeg vil bli boende i Kragerø i mange år fremover. Om jeg hadde tatt det siste året på videregående, ville det uansett ikke ført til videre studier. Med andre ord er det totalt meningsløst å påføre meg selv et slikt stress, en kaotisk hverdag – kun fordi andre forventer at det er sånn det skal gjøres.

Jeg har fått høre at «det er jo greit å bli ferdig med det», når jeg har sagt at jeg har et år igjen på videregående. Det er sikkert veldig greit om man faktisk ønsker det. Jeg har etablert et godt liv i Kragerø, og om jeg fullføre videregående om et par år eller om ti år – utgjør det ingen forskjell. Jeg kommer uansett ikke til å studere videre før om mange år, hvis det noensinne skjer. Jeg kommer til å bo her så lenge Mira er i live, hun skal ikke måtte flytte flere ganger. Det er heller ikke praktisk mulig. Jeg trives godt med leiligheten jeg eier, og vil uansett trenge mange år for å spare opp tilstrekkelig egenkapital til å flytte til Oslo.

img_1224
Jeg kan bli møtt med litt dømmende eller skeptiske blikk når jeg ytrer ordene som for mange dessverre er skamfulle: jeg er uføretrygdet. Og jeg skammer meg på ingen måte over det! Flertallet av de som dømmer, har overhodet ikke peiling på hvordan livet mitt har vært. Det er lett å leke bedreviter når du ikke vet.

Er ikke det viktigste at jeg mestrer livet? At jeg for en gang skyld faktisk har det godt og stabilt? Jeg trenger ingen lang utdanning, søvnløse netter eller psykisk smerte for å få det livet andre kanskje forventer.

Slik jeg ser det den dag i dag, er videre utdanning utenkelig. Det samme gjelder å fullføre videregående. Det kan forandre seg, men dette er min avgjørelse per dags dato. Så vær så snill og slutt å mas på folk om skole og utdanning, spesielt når du ikke aner hva som ligger bak avgjørelsen deres. Det er greit å spørre, men ikke greit å bare forvente svar som passer din standard.

img_1716
Skole er det fjerde temaet i skriveutfordringen sammen med Helene. Sjekk gjerne ut hennes innlegg også. Neste fredag skriver vi om minner.

6 thoughts on “Tanker rundt skolegang

  1. Du trenger ikke et liv andre forventer seg av deg. Du legger lista der lista passer å ligge. Akkurat nå er det i en leilighet i Kragerø, egen, sammen med et pelsmat og kreativ fotografering, matlaging og lesing. Du får dagene til å gå rundt. Du holder kontakt med familien. Du virker. På din måte. Og den måten, er helt ok. Lista i egen leilighet er det du som bestemmer over, og den spikres til veggen inntil du ommøblerer. Ingen har noe med hvordan du gjør det i ditt hus (ditt liv). Glad du finnes!

    Likt av 1 person

    1. Takk, det var fint skrevet! Jeg tenker at det viktigste er at jeg faktisk har et godt liv den dag i dag. At jeg fyller livet med det jeg ønsker. Folk har så lett for å tenke hva som er best for alle andre, uten å tenke over alle faktorene i det enkelte menneskets liv. Det som er bra for noen er ikke bra for andre. På samme måte som jeg har ting som er verdifulle og som betyr mye i livet mitt, som ville vært negativt eller kjedelig for andre. Det er ikke noe jeg synes er rart eller feil, nettopp fordi vi alle er ulike. Med hver våre preferanser, ønsker og variasjoner i væremåte og personlighet.

      Veldig glad for at du finnes også. Jeg har ikke vært på nett før nå, er ikke i form i dag. Det tikker nok inn en Mail hos deg i kveld eller i morgen tidlig. Mira er på besøk hos mamma og pappa, så jeg får hvilt litt.

      Klem 😊

      Likt av 1 person

  2. Jeg synes du må gjøre det som du føler er riktig. Ikke tenke så på hva andre ville gjort. Jeg synes du er tøff som deler så mye personlig og er åpen om det meste, det er det ikke alle som hadde klart.

    Jeg liker å lese bloggen din, den er så variert og det er flott. Ser du legger ut mange fine bilder. Hva slags kamera bruker du?

    Lik

    1. Takk for det! Jeg liker godt å dele ting som er personlig, både på godt og vondt. Skriving er terapi og gir meg evnen til å reflektere over ting på en annen måte. Sette ord på det jeg tenker og føler. Bevare det gode og bearbeide det som er vanskelig.

      Hyggelig at du liker bildene mine. Kameraet jeg bruker er Canon EOS 5D Mark III, men det er også en god del bilder her tatt med Canon EOS 600D, som jeg brukte før jeg kjøpte fullformatskamera og bedre objektiver i 2013 🙂

      Lik

Legg igjen en kommentar!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s