Personlig · Utfordringer

Følelsene utenpå kroppen

Jeg trodde jeg skulle være sterkere. At ikke jeg skulle måtte oppleve en slik episode igjen. Overbelastet hjerne, sanseinntrykk som blir for smertefulle. Følelsene utenpå kroppen. Et lite vindpust er nok til å bli blåst over ende. Mine 172 centimeter og 130 kilo. Som en statue, men for øyeblikket skjør. Ikke lenger værfast og stødig.

Mister meg selv. Rett før jeg blogget om å finne seg selv. Gud, så patetisk! Selv om det ikke hadde noe med hverandre å gjøre ble det bare så feil. Planlagt innlegg dagen etter, overveldende mandag i nuet.

Jeg forsøkte å holde hardt om grepet. Må ikke miste, kan ikke gi slipp – ikke nå. Nest siste januardag. Kaotisk. Smertefullt. Hvorfor lærer jeg aldri? Hvorfor flater jeg ut paddeflat før jeg rekker å tolke egne faresignaler?

img_9495
Presser meg, ser ikke helheten. Detaljene overskygger for den vonde realiteten. Presser meg litt til. Følelsene tar overhånd og jeg kortslutter. Menneskene rundt meg blir fjerne, lyset skjærer inn i øynene. Må bort fra situasjonen. Blir værende. Snakker. Oppfører meg tilsynelatende normalt.

Folkemengden går hjem og jeg bryter ut i tårer. Klarer ikke holde inne smerten lenger. Luften har gått ut av meg. Apatisk ankommer jeg hjemmet.

Forsøker å ta meg sammen. Musikken skjærer i ørene, Miras bjeffing provoserer noe fryktelig. Persiennene må ned, lyset av. Stapper sov-i-ro i ørene selv om jeg vet de er tilnærmet ubrukelige. Hørselen er forsterket, alle sansene er forsterket. Blir plaget av egen pust, luften tykner rundt meg. Og jeg forsvinner lenger og lenger bort. Altfor overveldende, mer enn et menneske kan takle.

Det blir stille nå. Helt stille.
img_9493
Episode er denne ukens tema i skriveutfordringen sammen med Helene.
Neste uke går vi over til noe litt mer lystig. Da skriver vi om glede.

3 thoughts on “Følelsene utenpå kroppen

  1. Denne gangen hadde vi ulik tolkning av temaet, men begge hadde innslag av inntrykk. Jeg tror vi alltid vil være utsatt for dem, i større grad enn gjennomsnittsmannen (og vi er jo kvinner, hihi).

    Likt av 1 person

    1. Jeg tenkte en stund over hvordan jeg skulle tolke temaet «episode», men jeg følte at denne teksten fra slutten av januar gjorde susen. Siden det er en såpass fersk episode, med mye følelser.

      Jeg er enig i at vi nok alltid vil være mer utsatt for sterke sanseinntrykk. At det blir for mye og vi står igjen på bar bakke med hjertet i hånda og følelsene utenpå kroppen. Det gjør vondt, men det kan noen ganger være godt også – det å føle mye.

      Jeg tror hverken du eller jeg på noe vis er gjennomsnittlig. Jeg for min del ønsker heller ikke være det. Noen ting er det kanskje fint at er nærmere normalen, men sånn sammenlagt ville jeg aldri vært gjennomsnittlig. Det hadde føltes fælt.

      Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s