Personlig

Luftslott

Du fremstilte meg som en løgner overfor henne. Det var ikke slik det fungerte, sa du. Fordi vi delte en problematikk mente du å være i besittelse av fasiten. Sannheten. Min sannhet.

Du forsto ikke nyansene, å nei! For i din verden var alt likt. Egoet ditt var alt som betydde noe. Fordi vi visstnok var ulike hverandre, var jeg løgneren. Som om du var smart og jeg var dum. Som om det alltid fantes én ting som var rett og én som var galt.

Egentlig var begge gale. Det vi drev med var galt. Det måtte du da skjønne? Jeg skjønte det. Men jeg forsøkte ikke å svekke din troverdighet, din sannhet. For den er bare din og ulik min. Vi delte ikke samme historie, vi levde hvert vårt livsløp.

Hvordan kan den enes historie være løgn når den kun angår én part? Hvordan kan du, en tenkt motpart tro du vet noe om meg? Jeg kjenner bare den historien du fortalte, og jeg tvilte ikke. Jeg så på deg som sann. Ekte.

Selv om jeg nå tviler, tvilte jeg aldri den gang. Ikke et sekund. Du fikk et åpent hjerte, min tillit, en venn. Tilbake fikk jeg skepsis, ble møtt med paranoide anklagelser og usannsynlige antagelser.

img_2680_localtone
Jeg tror ikke du er sann lenger. Stoler ikke på luftslott. Fordi de er nettopp bare det; luft.

4 thoughts on “Luftslott

Legg igjen en kommentar!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s