Personlig

Kaninfôr sa de, og lo

Dette innlegget skal ikke handle om veganisme, som noen kanskje kan tro med tanke på overskriften. For i forbindelse med at jeg er veganer synes jeg egentlig det bare er artig når noen omtaler maten min som kaninfôr. Det må være noen veldig heldige kaniner tenker jeg da, mens jeg ler for meg selv. Men hvis man tror at vegansk mat kun er gulrøtter og salat, kan jeg forstå sammenligningen.

Det er store muligheter for at enkelte ting i mitt kosthold ikke hadde vært spesielt bra for kaniner, slik som sterk asiatisk eller indisk mat. Jeg har min tvile om at vegansk vingummi, min sukkerbombe av en sjokoladekake eller sterk karrigryte heller hadde vært noe som falt i smak.

Over til noe annet. Her om dagen kom jeg til å tenke på noe fra barndommen, noe fra matpakke-tider og barneskoleår. Jeg var alltid heldig når det kom til matpakka mens jeg bodde hjemme. Jeg fikk alltid veldig varierte og gode lunsjmåltider. Mamma disket opp med hjemmebakte rundstykker, eggerøre, toast eller akkurat det pålegget jeg ønsket. Det varierte mellom alt fra ost og syltetøy til andre litt mer merkelige ting.

I en lengre periode var jeg helt opphengt i min nye favorittlunsj! I andres øyne kan det ha sett noe trasig ut. Loff eller brød med smør, masse grillkrydder og salatblader. Kun det. For meg var det himmelen. Jeg har alltid vært kresen i matveien, fra ung alder. Men pappa smørte gledelig salatblad-nista, enda de synes det virket litt kjedelig. Jeg synes jo det var godt.

color-swirl-2
Derimot i klassen falt ikke dette helt i god jord. Jeg ble pekt på og ledd av. Maten min var visst et tema det var greit å erte for. For meg som allerede hadde levd i flere år med mobbing opplevdes ikke dette som noe annet enn irriterende erting. Plagsomt, men ikke direkte sårende.

Likevel tenker jeg på det av og til. Det gikk så langt at læreren måtte be de andre medelevene om å slutte å plage meg for matpakka mi. Det er jo egentlig ganske tragisk. Dette var på slutten av barneskolen og jeg fikk spørsmål om det var fordi det skulle være sunt. Var det egentlig godt? spurte de. Ja, hvis ikke hadde jeg ikke spist det! Jeg var kraftig allerede som barn, men salatbladene mine var virkelig ikke for å passe vekta. Det handlet heller om et barn som trengte trygg mat. Noe jeg likte.

Jeg ble opphengt i enkelte matretter, og som et uoppdaget Aspergerbarn på den tiden, var konsistens og lukt på mat et problem som ikke alle forsto seg på. Noen ser på kresne barn som frekke eller at de har dårlig oppdragelse. Mine foreldre forsto heldigvis at det ikke handlet om å være vrang, men at jeg rett og slett ikke taklet enkelte smaker og matretter.

you-spin-me-around-the-world
Tilbake til klasserommet. Jeg er meget glad for at jeg på den tiden ikke hadde utviklet et anstrengt forhold til mat. For slik regelmessig plaging for matpakka kombinert med all mobbingen jeg måtte takle for kropp og utseende – kunne fått konsekvenser. Og nettopp det skjer nok også, rundt omkring i klasserom. Det er trist å tenke på.

Barn forstår kanskje ikke bestandig når de erter, mobber eller plager. Men det betyr ikke at det ikke er et problem. På samme måte som man ikke skal plage andre barn for hvordan de ser ut, hva de tenker og føler eller hva de liker å gjøre på fritiden – er matpakka et område som kan være sårt for noen.

Jeg plaget aldri gutten i klassen som alltid hadde salami på brødskiva. Eller de som stort sett spiste nugatti til det omtrent tøt ut av ørene på dem (les: ble smørt rundt halve fjeset). Den eneste gangen jeg reagerte på en annens matpakke var når en gutt i klasse hadde honning på maten. Jeg sa ikke et eneste ord, men jeg flyttet meg forsiktig fra fellesbenken over til pulten min. Fordi jeg ikke kunne utstå den sterke lukten som overdøvet sansene mine.

Hva vil jeg frem til? At barn bør lære at mat kan være et sårbart område. Noen man ikke ler av, peker på eller kommenterer negativt. Jeg var et følsomt barn, og det finnes mange flere av oss.

Legg igjen en kommentar!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s