Ta min hånd


Ta min hånd og la meg lede deg, vise deg veien frem. Hold hardt rundt den lille hånda mi. Den er ikke liten fordi jeg er et barn, men fingrene har likevel lengden til en barnehånd. Jeg kommer aldri til å få lange, slanke pianofingre. Kanskje det er min måte å bevare barnet i meg på. Det høres litt fint ut. Jeg liker tanken.

Barnehender og 41 i skostørrelse (noen ganger 42 i vintersko). Det er artige konstraster. 

Se opp på trærne og søk nedover, langs bakken. Kanskje i knehøyde. Der finner du vakre blomster som titter frem for å hilse på deg, slik en hund hopper opp og sier hei!


Bevar øyeblikkene, slik du varsomt setter en skjør blomst i vann. Vann de gode minnene, så de varer. Ikke høst flere blomster enn du trenger. Vær varsom med livet rundt oss. Vi har bare én klode. Og da tenker jeg ikke egentlig på blomsterforbruket ditt.

La denne helgen være en helg til refleksjon og ettertanke. Tenk på hvor du er i livet, og hva som har ført deg dit. Hvor veien går videre. Hva slags menneske du ønsker å være – på godt og vondt.