Personlig

Med livet på vent

Vrir, rister
harker, hoster
kremter, svetter
skriker
– brister

Kaotiske
ukontrollerte bevegelser
gjør meg til en fange
av egen kropp

Isolerer meg
midlertidig
håper å gjenvinne kontrollen
en dag

En tekst fra en av mine mest omfattende perioder når det gjelder tics og Tourettes. Selv om jeg aldri virkelig får kontroll, føles det helt forferdelig når all kontroll forsvinner mellom hendene på deg. Du står igjen som en fange i en kropp, og føler at det ikke er nok plass under huden din. Noe sliter og drar i deg og aller helst vil du dra bort, for alltid. Og det eneste valget du har er å bli værende. Vente på at det skal gå over. At stormene skal passere.

Jeg hadde det bra psykisk når jeg i mars og april fikk erfare den verste perioden med tics noensinne. Heldigvis hadde jeg det bra før jeg ble overfalt, tatt på senga. For hvis ikke vet jeg ikke om jeg hadde taklet det. Panikk er bare første forbokstav. Og jeg forventer ikke at du skal se hele ordet (bildet). Kanskje har du hørt om andre med tics. Kanskje har du forestillinger fra film og tv. Kanskje har du selv fått erfare det på kroppen. Jeg vet ikke. Jeg vet bare at det var en fryktelig påkjenning med en slik massiv forverring, etter å ha levd i over 13 år med tics.

I barndom og tenårene fikk jeg høre at det var en viss mulighet for bedring med årene. Noen ble litt bedre når de ble eldre. Noen hadde lettere for å håndtere tics. Noen vokste av seg mesteparten. Jeg levde i håpet en liten stund. Men det bleknet relativt fort, etter som jeg bare fikk kraftigere og flere tics med årene. Jeg rundet 18 og regnet med at alt håp var ute. Faktisk var det verre enn som så. For jeg opplevde ytterligere forverring. Det ble mer og mer omfattende. Alt skrek i meg og logikken bristet. Håpet jeg hadde fått fra helsepersonell og fagfolk forsvant. For det var jo bare et håp.

Hadde du spurt meg for 5 år siden om jeg trodde at det å leve med Tourettes ville føles som en så stor funksjonshemning – ville jeg blånektet. Hadde du sammenlignet funksjonsnivået mitt i mars med et gjennomsnittsmenneske – hadde du blitt dypt sjokkert. For det er nemlig ikke så synlig på utsiden, når jeg faktisk er ute. Når jeg går ute blant folk bruker jeg alle kreftene jeg har for at DERE ikke skal se. Alternativet er ikke å ”slippe det løs”. Alternativet er total isolasjon. Derfor velger jeg å bruke det jeg har, og til og med det jeg ikke har av krefter – for å forsøke å holde ut bare litt til. Til jeg er i sikkerhet (les: omgivelser uten mennesker).

2 thoughts on “Med livet på vent

  1. Rørende og vondt å lese på mange måter. Men det er godt at alternativet ikke blir fullstendig isolasjon. Noen kunne gitt opp kampen. Du kjemper. Og ja, det var bare et håp. Et håp de hele tiden lokker oss med. Håpet mitt blekner, men jeg gir ikke helt opp. Det er jo et håp, tross alt. Selv om det bare er håp. Du er flott og jeg er glad for å kjenne deg, et medmenneske.

    Likt av 1 person

    1. Takk for en fin kommentar! Og jeg bevarer håpet, selv om jeg ikke kan håpe på å bli kvitt tics. Jeg håper bare at jeg med tiden kan lære meg litt bedre å leve med det. Man skulle tro at over 13 år bør være nok til å lære seg å leve med noe, men jeg tror aldri jeg fullt ut vil akseptere den delen av meg selv. Og da er det viktigste at jeg håndterer det så godt jeg kan.

      Jeg fortsetter å kjempe, og forsøker å unngå isolasjonen som noen ganger kan friste. Heldigvis har jeg Mira som «drar» meg ut også på tøffe dager. Og tross alt finnes det mange mørketimer både på våren, høsten og vinteren. Så blir det for ille – er det ikke verre enn at jeg beveger meg mer ute når det er mørkt og ingen kan se meg. Det gjelder å se muligheter.

      Jeg er glad for å kjenne deg også, du er et fint menneske! ❤

      Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s