Ønsket om å bo i en storby

Tidligere så jeg for meg å bosette meg i Oslo med tiden. Først da jeg fremdeles så for meg studier, og senere når jeg tenkte å flytte dit i løpet av tredveårene. Nå har jeg riktignok slått fra meg hele Oslo-prosjektet.

Det er mange fordeler med å bo i en storby. Det ville vært lettere både med kollektivtrafikk, tilgang til spennende veganske matvarer, muligheter og attraksjoner. Uten tvil ville det vært mange fordeler for meg i Oslo, som en ivrig hobbyfotograf, veganer og uten et behov for «å passe inn». Det er enklere å forsvinne i mengden og slippe å forholde seg til folkesnakk og småbymentalitet.

Likevel har jeg innsett at jeg ikke passer inn i en storby, i hvert fall ikke på størrelse med Oslo. Jeg er veldig lydsensitiv og følsom for sanseinntrykk i hverdagen. Da er ikke en storby noen god idé. Jeg trenger å bo et sted som er lite nok til at det er tilstrekkelig plass til å gå i fred og ro, uten for mange mennesker. Selv i lille Kragerø trives jeg med å ikke bo midt i byen. Jeg bor såpass langt unna at jeg slipper støy, og som regel kan jeg gå i fred på nettene uten å møte et eneste menneske. Utenom han som kjører aviser da. Rundt klokken fire om nettene. (Hallo til deg i rød bil i Kalstad-området!)


Det har ikke vært lett å innse, det skal jeg ærlig innrømme. Men det er ikke slik at jeg dermed skal gro fast i lille Kragerø for alltid. Det viktigste er at jeg har slått meg til ro med at jeg skal bo her i lang tid fremover, og trives med det. For nettopp det å føle at alt er så midlertidig, er en følelse jeg ofte sliter med. Jeg så for meg å flytte til Oslo tidligst i en alder av 35. Selv om det er mange år frem, følte jeg likevel på ubehaget av at det jeg hadde her og nå var midlertidig. Fordi noe annet var planlagt.

Planer kan være fint, men de trenger ikke alltid være så konkrete og håndfaste. Jeg er glad for at jeg har vokst såpass som menneske at jeg evner å se dette. Og at jeg innser at Oslo ikke er for alle. Jeg vil gjerne reise dit i kortere perioder, på fototur med deilig vegansk mat og hvile på hotell – men det er også nok.


Ønsker endrer seg med årene, etter som vi blir formet av interesser, opplevelser og livserfaring. Det er fint synes jeg. For hvem kan ærlig si at alle ønskene du hadde som 16-åring er de samme som du har nå? Jeg kan ikke det, og det er jeg ufattelig glad for. På mange områder var jeg mer ambisiøs når jeg var i tenårene, samtidig som jeg rett og slett ikke klarte å se realistisk på mål og drømmer. For all del, målene ville vært realistiske om jeg var en annen. Og det er jeg ikke.

Tilbake til det opprinnelig ønsket om å bo i en storby. Jeg kommer ikke til å bo i Kragerø for alltid. Men jeg vil trolig bli boende her i 15- 20 år til. Kanskje mer, hvem vet. Det eneste jeg vet, er at jeg fortsetter å spare i BSU, selv om jeg allerede eier leiligheten her. Med andre ord: jeg vil kjøpe en annen leilighet i fremtiden. Og hvis jeg skal tippe, tror jeg det blir et annet sted i Telemark.

Jeg leker med tanken om å flytte tilbake til Skien i fremtiden. Når jeg flyttet dit i 2015 var det ikke med de rette forutsetningene. Jeg flyktet fra det jeg hadde, fikk den nødvendige endringen og vendte tilbake til hjembyen min. Jeg ville aldri vært foruten det, nettopp fordi det førte til massive endringer i livet mitt. Viktige endringer. Det var bare ikke det rette tidspunktet å bli boende. I fremtiden tror jeg det tidspunktet kan komme. For Skien er en by jeg virkelig liker. Ikke altfor stor og ikke for liten.

Legg igjen en kommentar!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s