Personlig · Utfordringer

Eplepai

NB: teksten kan virke triggende!

Paien, eplepaien fylte meg opp. Sakte, men sikkert trykket jeg den inn i gapet. Smaken var vidunderlig! Eple, paideig, kanel og for ikke å snakke om vaniljesausen.

5 minutter forberedelse, 25 minutter i stekeovnen, og kun noen få minutter senere var den første porsjonen borte. Jeg satt her, satt og tenkte, følte skam – og lengtet etter mer. Bare et lite øyeblikk senere var skålen fylt opp, og nok en porsjon skulle inntas.

Neste gang jeg forsyner meg, vil det bare være kantene igjen. Det som jeg får skrapet ut av formen. Og jeg vet så inderlig godt hva som skjer etter det.

Først kom gleden ved å skulle lage mat. Så kom usikkerheten, om jeg virkelig skulle spise nok en gang. Ventingen var det neste, jeg ventet og ventet – med god musikk på øret. Regnet pisket mot vinduene, og jeg så ut i et kaldt januarmørke. Hunden lå i sengen sin og sov, foreldrene mine hadde bryllupsdag, og jeg satt her. Mutters alene. Innendørs, ventende på at eplepaien skulle bli ferdig.

Jeg visste at jeg ikke ville klare å stoppe etter bare et stykke. Å nei, her skulle hele tømmes i gapet. Jeg skulle trykke den ned i halsen, for så å presse den opp igjen senere.

Minuttene går, panikken kommer. Jeg vil helst la være å skrive, jeg vil gå på badet. Bli kvitt faenskapet, skammen. Jeg spiser, nok en skje – og enda én. Tårene presser på, jeg vet ikke om jeg klarer å fullføre eplepaien.

Går inn på badet, tar med søppelbøtta. Hodet grubler og kroppen gjør det den har gjort så altfor mange ganger før. Drar ned buksa, setter meg ned på toalettet. Bøtta står foran meg, som en kjempe. Ruvende, til tross for sin lille størrelse. En ekstra Rema 1000-pose er satt oppi for anledningen.

Sprutbæsj og spy. Hver sin vei, samtidig. Tanker om mindreverdighet, skam som smyger seg oppover ryggen på meg. En svetteperle i panna, etter nok en finger i halsen, og flere brekninger.

Fargen er en blanding av lys brun og gul, en blanding av mat og drikke. Jeg kvitter meg med paien. Litt av frokosten kommer også. Aspargessuppe. Jeg visste ikke at den skulle smake så likt som originalen.

Kjenner stanken, spysmaken i munn. Drar opp buksa, setter fra meg bøtta – går ut hit, for å skrive dette. Går inn igjen, en hostekule kommer smygende. Nycodent munnskyll og spytting, tørking og tårer.

Jeg er tilbake, og kan slappe av frem til neste kamp kommer. Magen er tømt for denne gang, i hvert fall så godt som mulig. Pianomusikk strømmer ut fra høyttalerne, og jeg vet ikke om jeg skal le eller grine. Magen er litt øm, og øynene tørre – men skammen, skammen forsvinner aldri.

Sult er temaet til denne ukens temautfordring sammen med Helene. Jeg velger derfor å ta fram en ytterst personlig tekst, skrevet for 2,5 år siden. Den er ekkel, den er brutal og den er ærlig. Det føles godt å vite at dette er fortid, og at jeg den dag i dag ikke lenger har et anstrengt forhold til mat. Det har frarøvet meg dyrebare år av livet mitt. Aldri igjen.

4 thoughts on “Eplepai

  1. Gripende tekst om noe som var. Jeg er glad du i dag har et bedre forhold til mat og kan kose deg uten den samme, altetende skammen. Skam kan spise opp et menneske, innenfra.

    Likt av 1 person

    1. Takk. Jeg er glad for at det er en del av fortiden. Det finnes alt for mye god mat jeg ikke vil gå glipp av 😉 Skam er en fæl ting. Jeg har skammet meg nok for et helt liv tror jeg. Jeg håper jeg aldri føler meg så mislykket og lite verdt igjen noensinne.

      Det var en ond sirkel, både med mat, tvang, selvskading og spilleavhengighet. De tingene hang til tider veldig sammen og gikk hånd i hånd. Det er nesten skremmende å tenke på. Uvirkelig på en måte, siden det er såpass tilbakelagt. Selv om det tidsmessig ikke er så lenge siden noen av delene. Men kombinert var det verste.

      Likt av 1 person

      1. Jeg skjønner godt at du håper du aldri føler deg sånn igjen. Og komboen må ha vært overveldende og altoppslukende. Jeg spiser opp mine egne ord og tier, for dette vonde er det ikke mer å si om enn at jeg er glad det ikke lenger er akkurat sånn som i teksten for deg den dag i dag – og at du kan kose deg med eplepai. Nå begynner de norske eplene å modnes også.

        Likt av 1 person

        1. Ja, det blir nok eplepai i høst! Satser på å finne noen epler og pærer jeg kan høste. Naboen har mange epletrær, så jeg tenker å spørre om jeg kan ta noe av det som faller ned. Det råtner jo fort på bakken uansett, så man må være rask. Også slipper jeg å klatre for å få tak i de, hehe 😉

          Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s