Natur & landskap · Personlig

Frihet til å velge


Noe av det vakreste jeg vet om i hele verden, er norsk natur. Jeg liker å vandre mellom trær og blomster og fange blinkskudd. Friheten til å velge mellom blomster eller bier, trær eller mose. Og hvis jeg får tid kan jeg forsøke å fange alt sammen. Blomster fanget i makrobilder, eller store, ruvende trær som dekker hele bildet.


Frihet for meg er å kunne fotografere akkurat det jeg ønsker. Leke med fargene og redigere det slik at det gir den rette følelsen. Ikke alle fargene er ekte eller naturlige, men de er ekte for meg. Skjønner du forskjellen? Jeg gir farger til bildene akkurat som jeg farger mine egne tanker og tekster. Jeg setter mitt personlige preg på verden rundt meg. Den lille delen jeg er i stand til å forme.


Jeg samler på bilder, minner og mennesker. De to første høres kanskje mer vanlig ut. Mens du forteller dine innerste hemmeligheter, en vond livshistorie eller bare noe helt dagligdags – så samler jeg det i minneboksen. Minneboksen er den delen av hjernen min hvor jeg samler. Kanskje er det OCD-en i meg som har dette behovet for å kategorisere, samle og bevare. Jeg vet ærlig talt ikke.


Det jeg derimot vet er at jeg ikke blir noen dårligere samtalepartner selv om du er et objekt i samlingen min. Det kan høres nærmest grotesk ut, nesten som en psykopat som samler på troféer etter ofrene sine. Fullt så skremmende er det riktignok ikke. Det handler bare om at jeg suger til meg historier og dine minner. Det du deler med meg. Og med det samme blir du et menneske i samlingen. Det finnes mange mennesker der. Mange mennesker som jeg aldri kommer til å møte igjen. Noen har gitt meg mye, andre har tatt noe ifra meg. Men alle sammen har de bidratt med noe. Noe som beriker livet mitt.

9 thoughts on “Frihet til å velge

  1. Så flott innlegg og budskap. Du samler inn, men du preger det du har samlet inn på din måte. Der er jo akkurat slik det skal være. (Minner om fordøyelse)
    Stå på. Vakre bilder også. Man klarer ikke å se om det er stort eller smått.
    Og det er ingenting galt med å kategorisere. Du har to hjernwhalvdeler. Det er to hjerner, egentlig. Den ene kategoriserer. Den andre opplever.

    Likt av 1 person

    1. Takk! Det er sant at det ikke er noe galt i å kategorisere. Nå skal det riktignok sies at jeg kategoriserer verden på en unaturlig måte til tider. Men det er en del av meg, og det å leve med en tvangslidelse. Så lenge jeg klarer å holde det i sjakk, ser jeg egentlig bare fordeler med alle systemene og kategoriseringen min den dag i dag. Men til tider kan det være svært hemmende.

      Vi samler vel alle på minner og inntrykk, og det synes jeg er fint.

      Akkurat dette med å samle på mennesker kan riktignok høres litt rart ut for enkelte. Men per i dag er jeg omtrent aldri sosial og tilnærmet venneløs. Hvis jeg noen gang kommer til å være sosial i fremtiden, vil det ha en årsak. Med andre ord noe jeg trenger til «samlingen» min. Jeg er ikke sosial bare for å være det. Det må ha en funksjon og være verdt det. Noe det sjeldent er.

      Lik

  2. For a moment it came to my mind that you are collecting scalps , like the indians did of their conquered enemies. This is a joke. I understand you are not conquering people, not in a deadly way at least. Collecting, that indeed is the best word. I don’t find that strange. Like experiences we can also collect stories, or better: the stories are part of the experience. I have always wanted a physcial, a real warehouse, where I could stash away all I ever posessed, every shoe, every coat, furniture, loves, thoughts, feelings, the voices I heard, the smells I smelled, the sunsets I saw. That of course isn’t possible and I guess that is what memory is made for. I forget far to many things. I nurse the ones that are persistent enough to stick. We need to water our memory-plants 🙂

    Likt av 1 person

    1. That is funny! You made me laugh 😂 I’m not in to collecting scaps, but I like to collect peoples thoughts, what they say and what the feel. So sometimes I feel like I collect people. Not only my memories with them, but something more. Like a part of them.

      I like the idea of collecting everything you see, feel and experience. It’s a beautiful though! Luckily we are able to capture some of the world around us, in pictures and sentences. I feel that pictures makes the past more alive. And when I read something like an old diary, it almost feels like I experience my own story once again. It’s incredible to think about the power that lays in our minds. The ability to remember our past crystal clear with the right reminders. Even thing that we though we had forgotten.

      Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s