Vendepunktet

Livet er for kort til å telle kalorier, veie pastaen din eller stille seg på vekta daglig. Livet er for kort til å telle kilowatt, løpe inn i dusjen som om det var et sprintløp og stadig leve et liv i mørket.

Livet er for kort til å ikke kunne spise vegansk sjokolade, proppe i meg suppe til det nesten skvalper i magen eller jeg er så stappfull av gjærbakst at jeg føler meg sprekkeferdig.

Livet er for kort til å ikke nyte det til det fulle.


Ville jeg virkelig blitt noe lykkeligere om jeg var normalvektig, hadde mange tusen ekstra på kontoen og livet bare besto av å eksistere? Jeg tror ærlig talt ikke det.

La meg få trykke trynet mitt fullt med all den deilige veganske maten. La meg få spare mye penger uten at det går over til det helt ekstreme.

La meg få leve, uten å hele tiden la livet mitt bestå av tall, overanalysering og et liv i konstant angst for at jeg brukte en kilowatt ekstra når jeg dusjet, spiste noen hundre kalorier mer enn jeg trodde eller kom ut av tellingen på antall sokker jeg eier.


Livet handler om så mye mer enn dette! Det handler ikke bare om å ha minst, være mest – og stadig strekke seg etter uoppnåelige mål. Jeg bestemte meg for at de siste månedene i 2017 skulle bli et vendepunkt, og det er det i ferd med å bli.

Jeg trenger å vende meg innover mot meg selv. Føle på hva jeg trenger. Hva som er riktig for mitt liv og min personlige utvikling. Jeg må lære meg å kontrollere tvangstankene bedre, så ikke de tar fullstendig overhånd over livet mitt (igjen).

Livet svinger og det gjør også symptomene mine. Selv om jeg har det godt psykisk må jeg bare innse at det ikke betyr at jeg er helt symptomfri. Selv om jeg er stabil, betyr ikke det at jeg aldri kommer til å gråte, ha trangt til å skade meg eller ønske å gi opp. For slike dager vil komme.

Det handler bare om å gi seg hen til det gode, samtidig som jeg omfavner alle følelsene mine. Det er ingen skam å vonde dager. Vi har alle en psykisk helse, og jeg må lære å innse at jeg ikke trenger å være så forbannet sterk hele tiden.

3 kommentarer om “Vendepunktet

  1. Wow! Dine ord altså.. Du får virkelig sagt det! Jeg har lest bloggen din en stund, men har ikke skaffet meg en blogg før nå selv… Men du setter virkelig ting ut på riktig måte, og jeg kan føle tristheten i mye, men samtidig skjønne gleden du kommer med! Just wow.. Keep up the good work!

    Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s