Livets melodi

Det er jeg som bærer smerten min. Drar den med meg gjennom livet, som om den skulle veie et halvt tonn. Noen dager er den fjærlett, andre dager er den tung. Det er jeg som våkner svett etter mareritt fra gamle minner, jeg som må komme meg gjennom morgendagen.

Jeg sier ikke at du ikke kan forstå eller føle på gjenkjennelse. For det er det mye mulig at du kan. Kanskje har du følt på noen av de samme følelsene, hatt noen av de samme lidelsene – levd i det samme mørket.

Men selv om du kanskje har kjent på tilsvarende følelser, er du ikke meg. Kan vi egentlig noensinne forstå andre mennesker fullt ut? Opplever vi smerte på samme måte? Jeg tror ikke det.

IMG_6041
Det er klart vi føler på mange av de samme menneskelige følelsene. Hvordan angsten kan angripe oss, hvordan hjertet fylles med sorg eller kroppen med fysisk smerte. Men jeg synes likevel det er vanskelig å sammenligne det.

Visst har jeg kjent smerte etter et fall på isen, akkurat som deg. Vepsestikk, forstuede ankler og kneskåler fulle av skrubbsår. Vi har begge kjent på følelsen av å ha blitt avvist, oversett, såret eller hatet. Men er det den samme følelsen?

IMG_2405
Kjenner du smerten min? Den som har satt spor på kroppen min, formet personligheten min og gitt sjelen min arr? Jeg tror ikke du kan kjenne smerten min. Selv om du tror du kan sette deg inn i hvordan jeg har det. Til en viss grad, ja. Men ikke lenger enn det.

Kjenner du den ujevne huden på armene mine, den som bærer hundrevis av arr? Tusen tanker fylt med smerte. Kjenner du klumpen i magen fylt opp med alt det fæle jeg har gjort mot andre mennesker? Kjenner du sorgen i hjertet, sorgen over å aldri strekke til, aldri være normal, aldri ordinær? Kjenner du på alt det jeg har tapt og mistet?

Jeg kjenner på alt sammen. Kjenner på hvordan det er å være meg. Jeg drar fingrene varsomt over kroppen min, som om arrene var gitarstrenger. Jeg spiller en melodi, kaller den vakker – og sier at livet, livet er egentlig ganske fint.

8 kommentarer om “Livets melodi

  1. Scars like guitar strings… that is a strong image. You are right. Everyone can only realy feel themselves. We can try to understand the feelings of others, but we can never actually feel them. I think to be understood, one needs to open up as far as possible, without losing oneself. It is the task of the ones who want to understand be be a safe haven for the bare souls.

    I add a 🙂 because I don’t want it to sound dark or heavy. There is light in attempting.

    • Yes, it’s a strong image. But it felt right to write that. Scars are just a part of my story, and nothing more than skin. But of course it will always be a big part of me. I can’t wear a t-shirt without people staring. I don’t mind it anymore, I think it was harder when I was younger. And the scars will fade a bit with time.

      Understanding others isn’t always so easy. But I don’t feel the same need for everyone to understand me anymore. It’s okay that some things are hard to understand. I didn’t understand self harm before either. We all have a mental health, and if others have not experiences the same issues, I can’t expect them to understand everything. It’s just important that we try our best.

      Pain in general can be hard to understand. Because we all experience feelings in a different way. It depends a lot on the situation and our history. But I’m glad that I have learned to embrace all of my feelings. The good and the bad.

      It doesn’t sound dark. Thank you for your «smile» 🙂

  2. Dette var vakkert skrevet. Så sårbart og så sterkt. Ingen kan nok kjenne smerten din fullt ut og ikke på din måte. Men da kan de heller ikke nyte musikken fra gitarstrengene. Den er din. Jeg er glad i deg.

  3. Det finns inget som är så svårt att förstå som den psykiska smärtan. Den syns inte utanpå som ett brutet ben gör. Kommer du med kryckor och benet i gips så förstår alla att du har ont och varför du har ont. Men har du ont i själen så ser ingen det och kan inte förstå varför du har ont. Inte ens den som själv mår psykiskt dåligt kan förstå den andras smärta helt.

    • Det er sant. Man kan kanskje lettere forstå LITT av hvordan andre føler det, om man har følt noe lignende selv – men det blir aldri helt det samme.

      Jeg er absolutt for økt kunnskap og forståelse av psykiske lidelser, men jeg synes også det er viktig å være bevisst på at ikke alle kan forstå alt. Det burde ikke være målet heller, tenker jeg.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s