Ville du ha solgt barnet ditt?

Det føles som en evighet siden jeg deltok i diskusjonsgrupper og på forum. Likevel er det en tråd jeg ikke klarer å glemme. Den er fra 2015, noen måneder etter jeg ble veganer.

Diskusjonen omhandlet meg som person. Livet mitt som veganer ble kritisert og vi kom inn på temaet dyrehold. Først må jeg si at jeg på ingen måte er for avl, og aldri kommer til å skaffe meg et dyr den dagen Mira ikke finnes lenger. Jeg synes det blir feil når folk avler opp hunder, kun for økonomisk gevinst. Men det er ikke temaet her.

En anonym person mente jeg skulle kvitte meg med Mira. Det kjæreste jeg har, mitt lille pelsbarn – burde tydeligvis bli solgt fordi jeg hadde blitt veganer. Det ville redusert etterspørselen etter hunder og kunne hindret at et dyr ble utnyttet, sa vedkommende. Jeg trengte ikke nødvendigvis å avlive henne. 

IMG_7518Ville du vurdert å selge et familiemedlem? For det er det hun er for meg. Selv om jeg som veganer ikke vil bidra til videre oppdrett av dyr, betyr selvfølgelig ikke det at jeg vil kvitte meg med Mira! Hun kunne da ikke noe for at jeg valgte å bli veganer. Det betydde ikke å velge bort henne.

Hadde jeg først blitt veganer, ville spørsmålet vært et helt annet. Da hadde jeg forstått at noen stilte seg tvilende til om kjøp av dyr regnes som utnyttelse. Det er en helt annen diskusjon som jeg ikke er ute etter å ta her og nå.

Å være veganer handler nettopp om å ikke se på dyr som mat eller objekter. Ikke skille mellom ulike vesener eller deres verdi. Så hvordan kunne dette menneske finne det logisk at jeg bare uten videre skulle selge et familiemedlem? Ville du solgt barnet ditt fordi du endret livsstil?

IMG_5599Jeg merker jeg er sint fremdeles, nesten to år senere. Vedkommende spurte om hvorfor jeg måtte ha kjærlighet spesifikt fra hunder. Kunne jeg ikke få det fra mennesker?

Det handler ikke om manglende kjærlighet fra mennesker. Det handler om å ikke velge bort det kjæreste du har. Jeg sammenligner Mira med et barn. Hvilken mor kunne kunne få seg til å selge barnet sitt? Jeg kjenner sinnet brenner inni meg, og håper jeg aldri møter på slike ytringer igjen, noensinne!

Jeg setter pris på når folk spør om veganisme. Når de er nysgjerrig, og når de stiller kritiske spørsmål. Ingen spørsmål er dumme, selv om jeg kanskje har hørt de et hundretalls ganger før. Så lenge du ikke spør med en hatefull tone, kan jeg svare på det aller meste, også om andre temaer i livet mitt. Det handler om hvordan du spør.

8 kommentarer om “Ville du ha solgt barnet ditt?

  1. Noen er så ekstreme at jeg kan forstå hvorfor mange ikke tør i si at de er vegan. Selfølgelig må man kunne beholde dyret sitt selv om man er veganer. Det er jo ikke dette veganisme handler om.

    Jeg synes også det er et skille mellom å kjøpe et dyr og adoptere et dyr. Velger man å adoptere er det i mine øyne en vinn-vinn situasjon. Dyret får et hjem og du får en venn. Men det er en vanskelig diskusjon.

    • Ja, du sier noe der. Personen som kritiserte det var ikke veganer engang, så det gir enda mindre mening. Å kvitte seg med dyret sitt fordi man blir veganer vil jeg heller si at strider mer mot veganisme. Hun er jo en del av familien.

      Det er absolutt et skille mellom å kjøpe og adoptere! Jeg er 100% for adopsjon av dyr, men hadde bare aldri tatt den sjansen selv, da jeg dessverre har dårlige erfaringer men en hund jeg hadde tidligere. Den var omplassert privat og ikke adoptert, men hele opplevelsen gjør at jeg neppe hadde tatt sjansen på å få et voksent dyr. Jeg må si at jeg på ingen måte dømmer noen som velger å kjøpe et dyr, føler bare det blir feil for meg personlig. Det tenker jeg hver og en må føle på hva som er rett for en selv.

      • Nei, det gir ikke mening da! Føler at mange er litt sånn «Om du ikke klarer det 100% så er det ikke noe vits». Litt samme argument som at planter har følelser egentlig.

        Det er en stor risiko absolutt. Det er veldig trist!

        • Nei, det gir ikke mening. Som veganer ser man jo nettopp på dyr som selvstendige individer og ikke som mat eller objekter. Og da å selge henne? Jeg er fortsatt sjokkert over at noen kan finne en logikk i det. For meg er Mira som barnet mitt. Jeg kommer aldri til å få menneskebarn.

          Enig i at det er mange som tenker 100% eller ingenting. Det er trist. Selvfølgelig kunne jeg ønske at hele verden var veganere, men man må se realistisk på det og jeg synes alle valg som er positivt for dyra og miljøet er gode valg. Jeg tror dessverre mange lar være å gjøre litt, fordi de føler de må gjøre «alt».

          Planter har følelser ja 😂 Har hatt noen diskusjoner med sånne folk. For man kan jo ikke vite HELT sikkert at ikke salaten skriker! Det ironiske er jo at de som sier det spiser kjøtt og dermed indirekte spiser enda mer planter (mat til dyra), i tillegg til dyra som vi vet at har følelser.

          Huff, må nesten bare le når jeg kommer over slike plante-sympatisører 😉

  2. Skjønner godt du kan bli sint for et slikt spørsmål enda. Man selger da ikke familien sin!
    Ville aldri solgt mitt kattebarn selv om jeg er blitt veganer. Hun er det kjæreste jeg vet om i livet.
    Men merker at det kan være vanskelige etiske problemstillinger da hun trenger kjøtt for å leve og ha det best mulig. Er det riktig at andre dyr dør fordi min katt skal leve…..?
    Hadde hun ikke hatt en nyresykdom som krevde spesialmat så hadde jeg kanskje prøvd å gå over til vegansk mat til henne også. Men ikke sikkert jeg hadde tørt.
    Tenker at jeg, som er et menneske som ikke trenger kjøtt eller annen animalsk mat for å ha det bra, får gjøre det jeg kan.
    Å gjøre det beste man kan er alltid godt nok tenker jeg.

    • Nettopp! De er jo familie.

      Skjønner du tenker på det med maten, men så lenge hun trenger spesialmat, må du jo gjøre det som er best for henne. Det er en av grunnene til at jeg personlig aldri ville gått til anskaffelse av en katt, nettopp fordi vegansk mat er vanskeligere med katter enn hunder. Men jeg er selvsagt ikke imot de som velger å adoptere en katt og fôrer den med kjøtt. Har man allerede et dyr er det jo også litt annerledes synes jeg. Man må gjøre det som er best for dyrene.

      Hunden min Mira trives kjempegodt på vegansk kost og har spist det siden hun var 9 måneder gammel. Nå hadde jeg heller aldri vært i stand til å ha et dyr som trengte kjøtt, men det handler jo mest om at jeg personlig synes det er frastøtende.

      Det er sant, man kan ikke gjøre mer enn sitt beste 🙂

  3. Jessu! Kunne aldri ha tenkt meg å solgt eller gitt bort fido (hunden min) eller fløffy (kaninen min) bare for at jeg var blitt veganer. *blir småsinna*

Legg igjen en kommentar!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s