Å la seg inspirere

Jeg blir stadig flinkere til å slutte å sammeligne meg med alle andre. Nå er det over et år siden jeg slettet Facebook, noe som helt klart har hatt en innvirkning på dette behovet. Jeg slipper å bli bombardert med hva alle andre gjør, enten det er i form av større prestasjoner, eller mer hverdagslige ting som rengjøring, matlaging eller reiser.

Jeg blir stadig mer fokusert på det som er akkurat her og nå, og hva som er en del av livet mitt. Ikke andres liv, ikke mitt ultimate drømmeliv – men det fine som allerede eksisterer. Å være tilstede i eget liv er så ufattelig viktig. Ikke minst om du ønsker å ha noe å strekke deg etter. Noen små (eller store) ting som bringer deg nærmere drømmen. Da trenger du å være takknemlig for det du allerede har.


Jeg har i mange år sammelignet meg med andre mennesker. Og det har alltid vært noen som har vært bedre enn meg. Noen som tar bedre bilder, noe som skriver bedre, er mer hyggelig eller mer ambisiøs.

Etter som årene gikk innså jeg at det alltid vil være slik, og det er faktisk bare fint! På den ene siden: du har noe å strekke deg etter om du ønsker det. Men viktigst av alt er evnen til å la seg inspirere. Jeg studerer de vakre fotografiene og blir fylt med en enda sterkere inspirasjon innvendig, til egne fotografier. Ikke de samme, kanskje tvert imot noe helt annerledes. Men de ga meg noe.

Jeg oppsøker de fine bloggene, de som finner ordene jeg selv irriterte meg over å ikke finne. Og i stedet for å bli grepet av misunnelse, blir jeg grepet av beundring. Jeg roser dem opp i skyene. Kanskje ikke alltid i kommentarfeltet, som regel er det bare i tankene mine.

Jeg glemmer hva jeg kan eller hva jeg bør kunne for et øyeblikk, og leser en spennende artikkel. Suger til meg kunnskap. Kanskje finner jeg en blogger som er svært kunnskapsrik og reflektert til sin alder. Kanskje er vedkommende også yngre enn meg – og det er helt greit. Jeg klapper personen på skuldra og sier: vær stolt av deg selv!


Jeg trenger ikke være den første som skriver om noe viktig. Om noen andre har skrevet om akkurat det samme før meg, bør jeg bare se på det som noe fint. At det finnes en likesinnet der ute. I hvert fall på det området.

Jeg vil bare nyte alt sammen! La meg inspirere av de flinke bloggerne som lager spennende vegansk mat. Kanskje noe jeg aldri har tenkt på å lage engang. Jeg vil lese de sterke tekstene av mennesker som våger å være sårbare. Se flotte fotografiene som treffer meg dypt i hjertet.

Jeg vil føle på all kreativiteten som strømmer over hele verdensveven. Alle de inspirerende, flotte og spennende menneskene som jeg får rett inn i stuen min – bare et tastetrykk unna. Misunnelse og sjalusi tar deg ingen vei. Inspirasjon og evne til å tenke selv kan ta deg langt.

Jeg trenger bare å være meg. Det er nok. Så kan alle andre få være seg, og sammen skaper de en verden jeg kan la meg inspirere av.

6 kommentarer om “Å la seg inspirere

  1. I envy ( in the most possitive way) your ability to have this insight at your age. I agree fully with what you wrote. It is wonderful to admire other peoples creations without jealousy. To get inspired, motivated, to be learning, to want to try yourself, or – not, just leave it be beautiful as it is, enjoy the wonder, let it sink into the soul. I think I have come to a stage in life in wich I can do this, genuinely, not because think I should but because it really is the case. It took me several tenths of years to get to this point. I immodestly might call it a kind of wisdom. You found this wisdom already! And you have a whole life ahead of you in wich you can build on it! What a richness! What a possibilities! What a great reason to welcome the future. 🙂

    • Thank you! Your comment made me smile. And I agree, it is a kind of wisdom. And I’m really glad that I «found my way» so early in life 🙂

      There is so much beauty in this world, created by other people – and I just want to enjoy it all! I can find inspiration in almost everything. The nature, the sea, other peoples creations and thoughts – and last but not least – my own mind. I often read through my old posts, or look through my photo archive and get new inspiration from it.

      When we are able to get inspired by people around us and not get jealous, I think we open up for a much richer and deeper life. I wish more people could see that. Life is not a competision, but a beautiful journey.

  2. Jeg prøver også å unngå å sammenligne meg, og jeg har de senere årene innsett at jeg uansett ikke blir som de andre. Og det er helt greit! Til og med befriende på en måte, det å ikke måtte passe inn i det normale når jeg uansett ikke klarer det. Jeg har gitt meg selv traumer av å prøve å være som andre. Nå er jeg bare meg. Og jeg tror at jeg kan inspirere andre jeg også, uten at jeg trenger å være 100 prosent vellykket. Feilene mine er også styrkene mine, på mange måter.

  3. P.S Du har inspirert meg til å fotografere og gå dypere inn i fotoverden. Nei, ikke de samme bildene, men mine egne. Og vi har delt og skrevet sammen. Ikke de samme diktene, men vi har sammen delt hele alfabetet. Jeg er glad for å kjenne deg og lærer stadig noe annet om mennesker, bare gjennom å lese bloggen din fra et litt annet perspektiv – nemlig ditt.

    • Takk! Jeg er glad for at vi kan inspirere hverandre. Og dele alfabetet. Snart begynner vi på en ny remse bokstaver, med spennende ord å skrive til. Det blir fint.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s