Tidevannet

Noe av ordene mine er foreldresløse. Ingen vet riktig hvor de kommer fra, hvem som har skapt dem. Kanskje fant de veien gjennom pusten min. Inn fra atmosfæren rundt meg, fra en fremmed i køen. Kanskje en spurv på asfalten, eller en hauk i skogen. Jeg vet ikke riktig (eller galt).

Det eneste jeg vet, er at ordene forfølger meg, gjør det vanskelig å puste eller enkelt å gi seg hen. Noen dager kjenner jeg tankene banker på tinningen, som om de sier «slipp meg ut!», med utropstegn ganger to. Andre dager sitter de fast i brystet, gjør det vanskelig å innta noe annet enn flytende væske, ligge vannrett og vente på tidevannet.

IMG_4117

En kommentar om “Tidevannet

  1. Det er noen ganger vanskelig med ord. De kan boble over å man selv føle at man har sagt litt for mye, eller de kan sitte fast og svi seg inn i brystet, huden, ansiktet, kroppen, jeg vet ikke riktig (eller galt) jeg heller.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s