Å leve i en verden av støy

En av mine største utfordringer i hverdagen er overveldende sanseinntrykk. Det kan komme til syne i mange former, men noe av det som er vanskeligst å håndtere er lyd.

Lyd kan være vakkert. Lyd kan være toner av vakker musikk som spilles ut av høyttalere. Lyd kan være vennlige ord fra noen man er glad i. Lyd kan være et varselsignal fra alarmer og duppedingser. Men lyd kan også være så mye mer enn dette.

Lyd kan være det som får meg til å velte, få følelsene mine til å eksplodere, sinnet til å sprudle opp i meg som kullsyre. For jeg lever i en verden med langt mer støy enn det jeg foretrekker. Selv om det er relativt stille i hjemmet mitt, aldri med bakgrunnslyd fra radio eller tv, ikke mye elektronikk og hvitevarer med høyfrekvente lyder, er det likevel for mye.

IMG_4018 bw
Jeg kan gjerne gå en mil og være mindre sliten enn en bytur. Både fysisk og mentalt. For å være sliten i bein og rygg, litt andpusten og svett – er bare barnemat i forhold til å være sliten av sanseinntrykk. Jeg drar gjerne til byen om jeg har noe spesielt jeg skal foreta meg, men kan aldri forestille meg å bare gå «å kikke» slik som andre mennesker gjør. Dra på kafé, se hva som befinner seg i butikkvinduene, slå av en prat med tilfeldige bekjentskaper man møter langs veien.

Jeg forventer ikke at folk skal skjønne hva lyd gjør med meg. Hvordan pipingen og bjeffingen fra Mira, hun jeg elsker over alt på denne jord – kan knuse meg som skjørt glass. Jeg forventer ikke at du skal se for deg hvor hardt hjertet hamrer i brystet etter at jeg har våknet midt på natten, løpende naken ut i gangen med kniv, fordi jeg trodde det var innbrudd, mens det i realiteten bare var lyden fra en full oppvasmaskin.

Jeg forventer ikke at du skal forstå hva disse lydene gjør med meg. Hvordan det er å leve i litt dårligere luft enn ønsket, fordi jeg ikke takler lyden av det relativt stillegående ventilasjonsanlegget på anbefalt innstiling. Hvordan det er å riste av sinne fordi tilfeldig forbipasserende har stoppet utenfor hjemmet mitt, fordi de vil slå av en prat, gjerne med hundene sine bjeffende mot trommehinnene mine.

IMG_5176
Det eneste jeg ønsker er at du skal lytte til min hverdag, lære om min verden. Forstå hva sanseinntrykk kan gjøre med et menneske, og hvordan man kan elske og hate noe på samme tid.

Lyd er noe som omgir oss hvor enn vi går. Det er en uunnværlig del av et samfunn med stadig raskere hastighet. Det er støy fra biler, busser og sykler. Det spilles musikk og radio på kjøpesentre og i butikker. Det er bilalarmer, sirener, plingende telefoner og summing etter mennesker som snakker.

Og det er mennesker som meg, som ser en verden full av lyd som tapper meg fullstendig for krefter. Mennesker som i det ene øyeblikket kan nyte favorittmusikken, men som i det andre krever fullstendig stillhet. Mennesker som kan fordype seg i timesvis i det de elsker, men bli forstyrret av en bagatell (i dine øyne).

Lyd er ikke bare lyd.

5 kommentarer om “Å leve i en verden av støy

    • Godt å høre at headset er løsningen for deg. Jeg hadde følt meg mer «fanget» om jeg skulle gått rundt med et headset i hjemmet mitt, men hvis jeg skal ut et sted og ikke har med kamera, har jeg ofte i høretelefoner i ørene, enten med eller uten musikk. For folk snakker aldri direkte til meg da.

      • Jeg går ikke rundt med det da, men når jeg sitter i andre enden av rommet og personalet skravler, er det en hjelp i headsetet med musikk i, hvis du skjønner. De skravler og ler akkurat nå, mens jeg hører på Maria Mena.

        • Skjønte det 🙂 Glad for at jeg slipper folk som skravler og ler rundt meg. Men Maria Mena er fin. Liker godt «just hold me» og » my lullaby».

Det er stengt for kommentarer.