Det var du som gjorde meg glad igjen

IMG_0769 as Smart Object-1
For tre år siden kom du til verden. Et vakkert lite nøste, lysebrun og hvit. Jeg kjente deg ikke på den tiden, og hadde ingen anelse om hvor viktig du skulle komme til å bli for meg.

Bare litt over en måned etter du ble født, skulle jeg bli grepet av sorgen over å miste min kjære Linus, som ble revet bort fra meg så altfor tidlig. Jeg var fremdeles tynget av sorg og smerte, da jeg møtte deg for første gang. Lite visste jeg om at det var du som skulle gjøre meg glad igjen. At det var du som skulle vandre ved min side, mens jeg i løpet av de neste to årene skulle gå gjennom massive endringer i livet mitt. Du ble mitt faste holdepunkt, min klippe, mitt alt.

IMG_0838 as Smart Object-1-2
Jeg kommer aldri til å glemme den første gangen jeg holdt deg i armene mine. De små nøttebrune øynene som møtte mine, følelsen av å kunne bli hel igjen. Du var så liten at jeg kunne holde deg i én håndflate. Så skjør og så vakker.

Et par uker senere kunne jeg hente deg hjem. Jeg holdt deg varsomt i kurven hjem fra Drangedal. Sov på gulvet med deg den første natten. Jeg husker så godt de små ynkene. Hvordan du pep etter å bli sett, bli koset med, bli ivaretatt.

IMG_0816
Med litt klumsete steg løp du bortover stuegulvet. Dro opp jorden i potteplanten, bet over høyttalerledninger og pc-kabel. Bæsjet bak nattbordet og gned deg oppover veggen. Nå smiler jeg med tanken på alle rampestrekene du utførte som valp. For det gjør ingenting, selv om jeg ble ganske oppgitt der og da.

Selv om du nå har blitt stor jente, vil du alltid være min lille babyjente, mitt vakre pelsbarn. Jeg gleder meg til alle dagene vi skal tilbringe sammen. For livet er så ufattelig mye rikere sammen med deg.


Dette innlegget er en del av spalten tilbakeblikk på torsdag.

Potteplante

IMG_4259-EditJeg vil stelle deg som en potteplante. Gi deg vann så du kan vokse, noen gode ord du ikke riktig forstår betydningen av. Og når jeg går lei av deg: pakker jeg deg sammen i søppelsekker og kaster deg ut gjennom vinduet. Knuser potten (kraniet) ditt. Glemmer at vi noensinne var noe annet enn fremmede.

Organisk avfall

Noen er hjertet ditt
der de pulserer i bybildet
tråkker varsomt på landminer
trekker ned aborten i doskåla

Noen er lungene dine
der naturen fylles med frisk luft
du vandrer de siste tohundre meterne
til toppen av (is)fjellet

Noen er leveren din
der de håndterer giftig avfall
skiller ut det som ikke passer inn

IMG_6961-Edit

Mild vårsuppe

I fjor høst postet jeg oppskrift på lun høstsuppe, så nå tenkte jeg å dele min milde vårsuppe. Det er en tomatsuppe med linser og potet.

IMG_6615

Du trenger:
• 2-3 poteter, kuttet i små terninger
• 800 gram/2 bokser hakkede tomater med basilikum og oregano
• 1 dl tørkede røde linser
• 6 dl vann
• 2 dl usøtet plantemelk
• 5 ss grønnsaksbuljongpulver (velg en type med lite salt)
• 5 ss næringsgjær
• 5 ss tørket gressløk (evt. fersk)
• 1/2 løk, finhakket

• 2 ss ketchup

Kokes i 20-25 minutter på middels varme. Tilsett løken mot slutten av koketiden.

Ungdommens råskap

IMG_1915 8
Det er ikke spesielt artig å bli vekket til en følelse av frykt. Assosiasjoner til bomber og krig. Å våkne av et smell som vibrerer i kroppen. Spesielt ikke når man noen minutter senere finner ut årsaken: idioter i begynnelsen av tjueårene som leker med flammer på naboens tomt. Det er uklart hva de kastet på bålet, men hvor dum går det egentlig an å bli?

Det er sjeldent jeg ønsker noen skade, men i dette tilfellet ville noen milde brannskader ha vært på sin plass. Tror dere det er noe hyggelig å våkne til slike gjentatte smell? Man skulle nesten tro det var snakk om tolvåringer som hadde funnet pappas bensinkanne og lighter i garasjen, og var nysgjerrige på hva de kunne bruke det til. Og dette er altså mennesker på min egen alder og eldre. Er det rart man ikke liker jevnaldrende?

Kategori: naturfoto

IMG_4195
IMG_4229
IMG_9453
Jeg deler noen vakre naturbilder og informerer om noe uinteressant: jeg har endret navnet på kategorien Natur & landskap til Naturfoto. Fordi det betyr det samme, og jeg fikk gleden av å kunne forminske noe. Kanskje er det minimalisten i meg som stadig forsøker å rydde i det jeg allerede har. Fjerne noe, for å få plass til det som er viktig. Og da føles det fint å kunne fjerne et &-tegn fra kategoriene mine. Natur & landskap henger igjen fra den gangen jeg hadde delt inn kategoriene med overskrifter, og Foto var en av dem.