Livets melodi

Det er jeg som bærer smerten min. Drar den med meg gjennom livet, som om den skulle veie et halvt tonn. Noen dager er den fjærlett, andre dager er den tung. Det er jeg som våkner svett etter mareritt fra gamle minner, jeg som må komme meg gjennom morgendagen.

Jeg sier ikke at du ikke kan forstå eller føle på gjenkjennelse. For det er det mye mulig at du kan. Kanskje har du følt på noen av de samme følelsene, hatt noen av de samme lidelsene – levd i det samme mørket.

Men selv om du kanskje har kjent på tilsvarende følelser, er du ikke meg. Kan vi egentlig noensinne forstå andre mennesker fullt ut? Opplever vi smerte på samme måte? Jeg tror ikke det.

IMG_6041
Det er klart vi føler på mange av de samme menneskelige følelsene. Hvordan angsten kan angripe oss, hvordan hjertet fylles med sorg eller kroppen med fysisk smerte. Men jeg synes likevel det er vanskelig å sammenligne det.

Visst har jeg kjent smerte etter et fall på isen, akkurat som deg. Vepsestikk, forstuede ankler og kneskåler fulle av skrubbsår. Vi har begge kjent på følelsen av å ha blitt avvist, oversett, såret eller hatet. Men er det den samme følelsen?

IMG_2405
Kjenner du smerten min? Den som har satt spor på kroppen min, formet personligheten min og gitt sjelen min arr? Jeg tror ikke du kan kjenne smerten min. Selv om du tror du kan sette deg inn i hvordan jeg har det. Til en viss grad, ja. Men ikke lenger enn det.

Kjenner du den ujevne huden på armene mine, den som bærer hundrevis av arr? Tusen tanker fylt med smerte. Kjenner du klumpen i magen fylt opp med alt det fæle jeg har gjort mot andre mennesker? Kjenner du sorgen i hjertet, sorgen over å aldri strekke til, aldri være normal, aldri ordinær? Kjenner du på alt det jeg har tapt og mistet?

Jeg kjenner på alt sammen. Kjenner på hvordan det er å være meg. Jeg drar fingrene varsomt over kroppen min, som om arrene var gitarstrenger. Jeg spiller en melodi, kaller den vakker – og sier at livet, livet er egentlig ganske fint.

Alkoholfri jul

Det nærmer seg jul og for mange betyr det feiring. Vi feirer gjerne med familie, venner og andre som står oss nær. For noen betyr det ribbe, pinnekjøtt, søtsaker og alkohol. Kanskje litt julegløgg, eggelikør eller en øl til maten. I disse førjulstider tenkte jeg å skrive om nettopp det: alkohol.

Først må jeg si at jeg ikke er ute etter å dømme de som tar seg en øl til maten eller koser seg med et glass vin i hyggelig selskap. Det er bare ikke riktig for meg. Ikke hygger jeg meg i juleselskap og ikke drikker jeg alkohol. Det er et personlig valg, som handler om frykten for å miste kontroll, at jeg er gjerrig med pengene mine og ikke ønsker å tilføre kroppen flere giftstoffer enn nødvendig. Ja, for alkohol er gift for kroppen, uansett hvor mye du nyter den.

IMG_0198 1
Jeg ønsker bare at du skal spørre deg selv hvorfor alkoholen er viktig for deg? Selvsagt har man tenåringer som sier at «det ikke blir noe gøy» uten alkohol. Men hva med deg som kanskje er en middelaldrende familiefar (eller mor)? Hva gjør alkoholen for deg? Er det virkelig smaken av vin du liker, eller den berusende følelsen av litt for mye alkohol?

Jeg spør ikke fordi jeg forventer et spesifikt svar. Jeg spør fordi jeg ber deg om å spørre deg selv. Stille spørsmål ved valgene dine. Identifisere hva alkohol betyr for deg.

IMG_3837
Jeg gir bort boken «alkoholfri» av Irina Lee. Den er en personlig beretning om en voksen kvinne som slutter å drikke. Ikke fordi hun må, men fordi hun vil. Hun ønsker et liv uten alkoholen som følgesvenn. Den norske drikkekulturen står på agendaen og Irina Lee stiller spørsmål ved det mange tar for gitt.

Hvis du vil vinne boken, skriv kort om ditt forhold til alkohol/tanker rundt alkohol. Jeg trekker en tilfeldig vinner om to uker (20. desember), men det må være minst 10 påmeldte.

Alkoholfri er helt klart en interessant bok, enten du er avholds eller nyter et glass rødt til maten.

Gleden over et par brukte sokker

Jeg tar meg selv i å tenke: hvorfor i all verden beholder jeg disse? De krøller seg nedover anklene og irriterer meg hver eneste gang jeg går utenfor døra. De er rett og slett bare ment til å være innesokker. Stillesittende, sofakrok-sokker. Og bare en kort tur fra stua til badet er nok til at jeg rynker på nesen av forakt. Jeg forakter disse forbannede sorte, korte, ankelkrøllende sokkene. Og i dag har jeg tatt grep: de er kastet.

Kanskje ingen stor greie å innse at man kan kaste sokkene sine, men for meg er det likevel av betydning. Livet er altfor kort til å irritere seg over dårlige sokker. Som minimalist er jeg veldig bevisst på hva jeg eier, hva jeg velger å omgi meg med. Klær, elektronikk, inventar, ja det aller meste.

Derfor blir jeg sittende å klø meg i hodet over hvorfor jeg har latt disse bli værende. Jeg har trolig eid de i tre-fire år, kanskje enda lenger. Litt vanskelig å tidfeste nøyaktig når djevelskapene inntok hjemmet mitt. Det er to like par, og foreløpig kun det ene som ligger i søppelbøtta. Slik en befrielse å slippe å irritere seg hver gang man går ut. Spesielt i vintermånedene har irritasjonen vært svært påtrengende. De sniker seg nedover anklene og blir liggende som en klump under foten hvis jeg går for langt. Og med det mener jeg et par hundre meter lenger enn postkassen.

For en utenforstående ikke-minimalist høres jeg kanskje en smule rar ut som finner så stor glede i å kaste et par sokker. Men sokkeglede er ikke noe å kimse av, på en helt vanlig tirsdag.

Filterloop Pro - 2017.04.11, 07 00 12

Hva gleder du deg over i dag?

Minimalistiske julegaver

Dette er min andre jul uten julegaver. Men selv om jeg er minimalist og har valgt å kutte ut julegaver, finnes det mange der ute som ønsker å fortsette med det. Derfor tenkte jeg å komme med noen tips til minimalistiske julegaver, og ting som ikke nødvendigvis er ting.


Hva med å gi bort en opplevelse i år? Noe dere kan oppleve sammen? Det kan være en tur på kino, konsertbilletter eller kanskje en hyttetur. Det trenger ikke nødvendigvis koste skjorta. Kanskje kjenner du en som vil låne bort hytta si i et par dager.

Er det ikke hyggelig å spise sammen? Kanskje en hjemmelaget middag er noe du kan gi bort. Eller på restaurant, hvis du ikke orker å lage maten selv. Hva med å gi bort husvask eller hjelp til å male huset? Skriv det gjerne på et hyggelig kort, og gjør en greie ut av det. Kanskje et malingspann med kort til, eller en skurefille til husvasken. Det kan være en morsom gave.

Liker personen å danse? Kanskje dansetimer er en fin gave. Årskort i svømmehall, på treningssenter eller et sted du vet personen liker seg – er også en god idé. Så lenge det er noe du vet at personen vil benytte seg av. Flere steder kan du betale et årsmedlemsskap eller medlemskontigent på forhånd.


Du trenger ikke nødvendigvis å gi bort gaver i form av flere eiendeler. Mange av oss har allerede skapene fylt opp med pyntegjenstander, servise og glitrende juleduker. Bokhyllene er allerede fylt til randen og filmer ser man kanskje online. Hvis du først skal gi bort en gave, er det vel mye finere å vite at den ikke er bortkastet?

Tenk minimalistisk, og du tenker trolig på miljøet i samme slengen. Forbruket vårt her til lands er skyhøyt og det er tragisk hvor mye penger som går med i dette dragsuget før jul. Våg å være annerledes! Ikke gi bare fordi det er forventet. Gjør det som er riktig for hjertet ditt.

Hvis du først skal gi bort en eiendel, kanskje du vil lage noe selv? Hvis du syr eller strikker, kan du kanskje gi bort tykke sokker, et varmt skjerf eller sy et fint handlenett. Kanskje et hjemmesnekret møbel, hvis du vet at personen ønsker seg noe nytt? En fotobok med opplevelser dere har hatt sammen? Mulighetene er mange.

Vendepunktet

Livet er for kort til å telle kalorier, veie pastaen din eller stille seg på vekta daglig. Livet er for kort til å telle kilowatt, løpe inn i dusjen som om det var et sprintløp og stadig leve et liv i mørket.

Livet er for kort til å ikke kunne spise vegansk sjokolade, proppe i meg suppe til det nesten skvalper i magen eller jeg er så stappfull av gjærbakst at jeg føler meg sprekkeferdig.

Livet er for kort til å ikke nyte det til det fulle.


Ville jeg virkelig blitt noe lykkeligere om jeg var normalvektig, hadde mange tusen ekstra på kontoen og livet bare besto av å eksistere? Jeg tror ærlig talt ikke det.

La meg få trykke trynet mitt fullt med all den deilige veganske maten. La meg få spare mye penger uten at det går over til det helt ekstreme.

La meg få leve, uten å hele tiden la livet mitt bestå av tall, overanalysering og et liv i konstant angst for at jeg brukte en kilowatt ekstra når jeg dusjet, spiste noen hundre kalorier mer enn jeg trodde eller kom ut av tellingen på antall sokker jeg eier.


Livet handler om så mye mer enn dette! Det handler ikke bare om å ha minst, være mest – og stadig strekke seg etter uoppnåelige mål. Jeg bestemte meg for at de siste månedene i 2017 skulle bli et vendepunkt, og det er det i ferd med å bli.

Jeg trenger å vende meg innover mot meg selv. Føle på hva jeg trenger. Hva som er riktig for mitt liv og min personlige utvikling. Jeg må lære meg å kontrollere tvangstankene bedre, så ikke de tar fullstendig overhånd over livet mitt (igjen).

Livet svinger og det gjør også symptomene mine. Selv om jeg har det godt psykisk må jeg bare innse at det ikke betyr at jeg er helt symptomfri. Selv om jeg er stabil, betyr ikke det at jeg aldri kommer til å gråte, ha trangt til å skade meg eller ønske å gi opp. For slike dager vil komme.

Det handler bare om å gi seg hen til det gode, samtidig som jeg omfavner alle følelsene mine. Det er ingen skam å vonde dager. Vi har alle en psykisk helse, og jeg må lære å innse at jeg ikke trenger å være så forbannet sterk hele tiden.

Verdens beste jordbær-is

Den gangen jeg ble veganer, ante jeg ikke at det fantes vegansk is. Langt mindre noe som smakte som fløte-is. Men det gjør det faktisk. Merkene som tilbyr slik is, begynner å bli ganske mange. Det finnes Tofuline soya-is med en rekke med smaker, til og med pinne-is med sjokolade. Også har vi svenske og gode Oatly som tilbyr is lagd på havremelk.

IMG_8644
IMG_8660

Og sist men ikke minst den jeg skal nevne i dag. Valsoia’s merke RYS har en himmelsk god jordbær-is! Denne smaker som fløte-is men er basert på ris. Ja, du hørte riktig: rismelk. Den er frisk og god i smaken, og noe av det beste jeg har smakt.

Jeg synes det finnes så mange deilige, velsmakende veganske produkter der ute – og jeg vil gjerne dele slikt litt oftere med dere. Små, fine innlegg der jeg forteller om produkter jeg har lagt min elsk på. Enten det gjelder rengjøringsprodukter, mat eller godteri. I året som kommer vil jeg prøve å dele slike tips litt oftere. Og i mellomtiden kan dere gjerne ta en titt på veganske produkter som er å finne i dagligvarebutikker, noe du finner på nett, og ting du bør kjøpe i Sverige (mye er også å finne i Norge).

Hvis morgendagen aldri kommer

I dag tenkte jeg å dele litt om året hittil. Nevne noe som er vakkert, noe som er viktig og noe som er fint. Derfor kommer dette listeinnlegget.

IMG_2085
3 vakre filmer jeg har sett i år:
• The giver
• Fyra veckor i juni
• Bokeh

3 bøker som har gjort sterkt inntrykk på meg:
• Rose av Paal-André Grinderud
• Mingvasevann av Cecilie Cottis Østreng
• Dømt til å (over)leve av Helene Larsen

3 sanger som har truffet hjertet mitt:
• Still av Daughter
• The promise av Tracy Chapman
• Tempelhof av Ljungblut

IMG_2086
3 innlegg som var nødvendig å skrive:
• Å tilgi
• Ut fra barneskolen og inn i psykiatrien
• Reisen mot livet

3 fotoinnlegg jeg er stolt over:
• Botanisk hage
• Fordi det er vakkert
• Å fange et ansikt

3 dikt som sier mye:
Minner fra en barndom
• Til evig tid
• La meg være vakker

Det vakreste jeg har

Kroppen min er ikke vakker, sexy eller fin. Men den trenger heller ikke være det. Øynene mine er fine, tankene dype og hjernen – hjernen er det vakreste jeg har! Kreativitet og det å se verden med andre øyne enn folk flest. Det indre følelseslivet, som du ikke tar del i. En hel verden av nyanser som jeg ikke deler med andre.


Noen ganger pleier jeg å si at jeg lever i to verdener. Ikke at jeg sliter med å skille mellom fantasi og virkelighet eller hører stemmer. Nei, det er ikke noe sånt. Det handler om å ha en transparent verden over den andre. Den ekstreme evnen til å forestille seg ting i en slik grad at jeg kan la det bli en del av verden. Selv om det bare er i hodet mitt og jeg vet det ikke er virkelig. Det er likevel en del av min hverdag, verdenen jeg lever i.

Kanskje du nå lettere forstår hvordan jeg aldri er i stand til å kjede meg? Jeg har kanskje tilsynelatende lite å gjøre. Selv om jeg noen uker leser svært mye, ser på filmer og serier, fotograferer, redigerer og bruker tid på matlaging  – er det også dager og uker hvor jeg gjør svært lite synlig. Maten blir lettvin, bøkene færre og kameraet ligger på hylla. Kanskje sitter jeg for det meste og stirrer tomt ut i luften selv om ingen ser det, ingen tar del i det. Det kan likevel være de mest givende øyeblikkene i mitt liv.


Noen ganger
oppdager jeg noe nytt om meg selv, eller går en tur i minnenes land. Andre ganger går jeg på oppdagelsesferd, på jakt etter nye tanker og idéer. Og alt dette skjer i hodet mitt. Jeg kunne ønske jeg kunne la deg ta del i det. Bare en gang. Men ordene strekker ikke til, det er ikke alt man har språk for beskrive. Språket kan ikke la deg se dybden i sjelen min, alle fargene, symbolene og assosiasjonene som skaper sammenhenger. En rød tråd som spraker i alle verdens farger.

Å ønske seg et godt liv

Det er mange interessante temaer i bloggutfordringen jeg skriver på i ny og ne. Nå har jeg kommet til tema seksten: fem ting du ønsker deg til jul. Aller først må jeg si at jeg ikke lenger feirer jul, i hvert fall ikke en tradisjonell jul. Jeg feirer livet i stedet. Dette handler for meg om en frigjøring fra tradisjoner som jeg ikke har noen spesiell tilknytning til lenger.

Jeg pynter ikke med julepynt, kjøper juletre eller har en tradisjonell julemiddag. Ikke gir jeg julegaver til noen heller. Med andre ord: ikke den enkleste bloggutfordringen å skrive til. Jeg får riktignok fremdeles julegaver av mine foreldre og mormor. Sistnevnte gir meg penger hvert år og av mine foreldre får jeg ting jeg trenger. Som minimalist er det viktig for meg å få noe nyttig, om noen først skal gi meg noe.

Så hva ønsker jeg meg? Av ting til hjemmet er det ingenting jeg trenger. I år kommer jeg til å ønske meg vegansk hundefôr til Mira, b12-tabletter til året som kommer og kanskje noe vegansk mat fra nett. Alt etter som hva det koster.


Jeg vil heller benytte anledningen til å skrive litt om hva jeg ønsker meg for desembermåned. Hele måneden er viet til å feire livet, reflektere over året som har gått og legge planer for 2018. For det jeg ønsker meg, kan ikke kjøpes for penger eller pakkes inn som gave: jeg ønsker meg et godt liv. Noe jeg allerede har oppnådd, men likevel noe man ikke skal ta for gitt.

Jeg ønsker å bli enda mer tilfreds med livet jeg lever. At jeg fortsetter å utvikle meg som menneske, både med erfaringer og kunnskap. At jeg blir enda litt mer nøye med å lytte til hjertet mitt. Flinkere til å spørre meg selv hva som er viktig og leve deretter.

Jeg håper desember bringer med seg mange fine vinterbilder og kreativ skriving. At jeg kan avslutte året med et jubelrop, akkurat slik som den pangstarten jeg startet 2017 med.


Hva betyr det å ønske seg et godt liv, kan man kanskje spørre. Det er et ytterst personlig og svært individuelt spørsmål. Det som gjør meg lykkelig, er ikke nødvendig det samme for deg. Jeg vil trekke frem tre tidligere innlegg som sier litt om hva som betyr noe for meg:

Fem ting som får meg til å le
Pessimisten og jeg
Lykke er et valg

Hva ønsker du å fylle årets siste måned med?

Voksesmerter

Det er når jeg er ukomfortabel og rastløs at jeg fortsetter å utvikle meg. For slike følelser bidrar til handling og videre vekst. Jeg forsøker å gjøre noe for å bli kvitt det ekle ubehaget i mellomgulvet, sjelen min som skriker etter næring.

Det er når jeg søker etter noe mer, at jeg føler på dette sterke ubehaget. Kall det gjerne voksesmerter, bare ikke fysisk. Det er som om man vokser inni seg selv. Som om det ikke er nok plass til hendene dine under huden. Hjertet banker for å vokse ut av brystet. Hjernen vokser og presser mot tinningen.

Det er når jeg våger å se forbi alt som handler om prestasjoner, andre mennesker og alt det overfladiske i samfunnet – at jeg finner roen. Jeg utvikler meg, kanskje bare mikroskopisk, eller kanskje til noe helt nytt. Jeg gir slipp på alle forestillingene om hvem jeg var ment til å være, og våger å bli den jeg ønsker.


Voksesmertene roer seg, og jeg finner igjen harmonien i hjertet mitt. Noe nytt har hendt, jeg har gått videre på livets landevei – fordi jeg våget å satse. Jeg våget å stå i smertene så lenge som nødvendig, før jeg fant en vei ut av dem.

Jeg ser på livet som en reise, men det er viktig å huske at det ikke betyr at det finnes noe endelig mål eller stoppested. Det er en reise som flyter videre, uten å ha en destinasjon. For livet er ingen trapp rett opp, steg for steg. Livet er en evig berg-og-dal-bane, med svinger frem og tilbake. Det er ingen fjelltopp jeg skal nå, ingen maranton som skal løpes. For livet, livet skal bare leves.


Jeg vil leve mest mulig, ikke best. Jeg ønsker ikke være best i noe, for med det kommer ytterligere forventninger fra samfunnet. Kommer man til topps, må man bli værende der. Hvis ikke forsvinner man tilbake i mengden og blir glemt. Fra suksess til en som går i glemmeboka. Da ønsker jeg heller å aldri bli sett.

La meg forbli usynlig og trygg i min egen lille verden. Der ingen andre vet når jeg lykkes, eller hva jeg lykkes med. Der prosjekter forblir en hemmelighet, og alt jeg foretar meg skjer i det skjulte. Ikke fordi det er galt, eller fordi ingen må se det – men fordi ingen trenger å se det. Det eneste som betyr noe er at jeg ser meg selv.

Denne bloggen er et godt eksempel. Selv om jeg deler mye og eksponerer meg selv, er jeg ikke avhengig av tilbakemeldinger for å fortsette. Jeg trenger ikke at noen forteller meg at jeg betyr noe, at jeg kan noe. For jeg vet allerede hvem jeg er. Det er klart jeg setter pris på tilbakemeldinger på fotografier, tekster og tanker – men jeg har for lengst sluttet å skrive for andre.

Den gode ensomheten

Jeg fyller opp glasset med frisk, ferskpresset appelsinjuice. Klokken slår ni og jeg tar ut rundstykkene av ovnen, smører på et tykt lag med hjemmelaget kikertpostei. Solen står allerede overraskende høyt på himmelen, det er sommer og livet smiler.

Dagen fylles med små, fine hverdagsgleder. Et bad i ferskvann, musikk som strømmer utover terrassen. Røde, saftige jordbær. En bok i junisolen. Snart er den lest ut og jeg skal erstatte den med podcaster for en stund. Finne noe annet å bli opphengt i. Noe som tankene kan kveile seg rundt.

Det går mot kveld og jeg finner meg selv vandrende på asfalten. Hunden i bånd, solen i ferd med å forlate horisonten. Jeg kjenner et svakt vindpust og kjenner på hvor deilig det er å leve. Hvor fin denne sommeren er.


Månedene passerer og det har blitt høst. Novembermørket omfavner kroppen min i det jeg passerer midnatt på kirkegården. Luften er frisk, en smule kald, men likevel deilig. Jeg kjenner vinden suse i ørene, håret som blåser opp til storm. Pelsbarnet løper foran meg, det glinser i refleksvesten.

Jeg åpner inngangsdøren. Tørker hundepotene, tar av meg jakken. Låser døren og henger nøkkelen i det sorte, lille nøkkelskapet. Det henger bare én annen nøkkel der.

Inn i en litt for kald leilighet vandrer jeg. Skrur på nattbordslampa, finner frem et stykke poesi. Leser og vandrer i ordene, skrevet av et annet menneske. Klemmer hardt rundt hånden min, som et kjærtegn til meg selv. Nesten som å si: jeg er glad for at du finnes.


Finner meg selv vandrende inn i en ny morgen. Boken er lest ut, pastaretten oppspist og et par våte sokker henger over vaskemaskinen. Det er på tide å gå nok en ny dag i møte, og med min døgnrytme, ser jeg lite dagslys. Det blir ofte sånn i høst- og vintermånedene. Jeg lever et liv i mørket og jeg trives med det.

Igjen slår det meg hvor deilig det er å være alene. Denne gode ensomheten. Ikke en slik en som gnager, nei på ingen måte! Jeg omfavner meg selv i det jeg kryper under dynen. Jeg trenger ingen armkrok å krype opp i. Helt enkelt legger jeg armene i kors over brystet. Holder rundt englevingene mine. Og slik sovner jeg, i stillhet, på det 18 graders-soverommet. Det er morgengry og jeg tar imot søvnens trygge hinne.

Foccaciabrød

Hva er vel bedre til en varmende høstsuppe enn rykende varmt foccaciabrød?
IMG_7645

Du trenger:
• 7 dl lunkent vann
• 3 ss olivenolje (eventuelt annen olje)
• 1 pakke tørrgjær
• 1.5 ts salt
• 1 ts sukker
• 14 dl hvetemel

Fremgangsmåte:
• Bland sammen ingrendiensene og la deigen heve i 30-40 minutter.
• Smør langpannen eller legg et bakepapir i bunnen, og spre deigen utover (den skal være litt klissete).
• Strø over ønsket mengde havsalt.
• Stekes på 225 grader i 25-30 minutter nederst i ovnen.

Oppskriften holder til en stor langpanne. Bruk eventuelt en liten langpanne for tykkere foccaciabrød.

Tips: foccaciabrød blir også godt med oliven eller soltørkede tomater i. Eller hva med litt vegansk ost på toppen? Mulighetene er mange.