Januargrå

I år tenkte jeg det kunne være fint med et fotoprosjekt her på bloggen. På den andre bloggen min Vinterblomst postet jeg i fjor ulike fotoserier etter farger. Jeg ville gjøre noe lignende her på Livets rose.

Hver måned får tildelt en farge, også fotograferer jeg og jobber med bilder til denne fargen i løpet av måneden. Det vil si at jeg ikke nødvendigvis bare jobber med helt nye bilder.

Den første fargen er egentlig fargeløs. Jeg starter fotoprosjektet med svart-hvitt/grå for januar. Her er noen av månedens bilder:

IMG_7632 2
IMG_7490
IMG_7515 18
IMG_2396
IMG_6372 2
IMG_2159
IMG_1329
IMG_2621
IMG_5321
IMG_4343
IMG_5047
IMG_4820
IMG_5184
IMG_5317

Første møte i Kragerø fotoklubb

I kveld har jeg vært på det første møte i fotoklubben på nesten fire år. Det føltes fint å være tilbake. Det var workshop i dråpebilder som sto på programmet, og jeg fikk tatt mine første dråpebilder. Resultatet ble ikke all verdens, men øvelse gjør mester. Jeg vil definitivt prøve meg mer på dette i fremtiden.

IMG_2249

IMG_2234

IMG_2226

Jeg storkoste meg på møtet, med hyggelig fotosnakk blant likesinnede med fotointeresse. Temaet til kveldens konkurranse var natt, og jeg vant 1. plassen! Dette er bildet:

IMG_4508

Jeg deltok også med dette bildet:

IMG_1689

Det er møte hver 3. uke, og jeg gleder meg virkelig til møtene utover våren.

De rette ordene




Jeg vandrer gjennom tekstdokument etter tekstdokument, kun for å finne de rette ordene. Etterlater meg spor, ledetråder til livets mysterier. Og i dag lar jeg meg selv få være ordløs. Jeg trenger ikke alltid snakke. De rette ordene går ingen steder. De er der når jeg ønsker dem tilbake.

Abstrakt barndom



Disse ble skapt da jeg var 3 år gammel. Jeg har alltid vært glad i å male og tegne. Gjerne abstrakt og med masse farger. Kanskje nettopp derfor ble jeg mest grepet av maling. Det var lettere å la fargene flyte, lettere å gi seg hen til det formløse. Jeg savner virkelig den tiden jeg malte. Når staffeliet sto på rommet mitt og oljemalingen ble blandet på paletten, penselen ble dratt nedover lerretet eller arket. Eller når jeg rett og slett bare brukte fingrene.

Jeg håper jeg en dag kan finne tilbake til gleden med å tegne eller male. Men det får bli et annet år. Et annet prosjekt.

Ikke det rette ordet

Jeg har tidligere delt seksordsnoveller for de 10 første ukene av året, samt en oppdatering med noen i uke 25. Dette er en del av lykkeprosjektet jeg startet i år. Jeg tenkte derfor å dele noen nye seksordsnoveller.





Sammen forteller de også en slags historie, selv om de er skrevet i ulike uker og egentlig ikke har noe med hverandre å gjøre.

Ord i natten

Måneden går mot slutten og jeg tenkte å dele noen ord fra tankefulle netter. Seksordsnoveller fra januar, med naturbilder som bakgrunn. La deg rive med, la de mørke bildene fange deg, så du kanskje, bare kanskje – kan forstå hva som ligger bak ordene. Ordknappe historier rommer mye.

img_0815-as-smart-object-1-seksords
img_2754-seksords
img_2758-2-seksords
I uke 11 deler jeg de ti første seksordsnovellene jeg har skrevet ukentlig. Jeg skriver jo én hver søndag for uka som har vært.

Verden uten farger

Tittelen og tanken på en verden uten farger høres ganske trist ut. Men dette skal ikke være et trist innlegg, tvert imot! Jeg tenkte å dele litt ulike bilder i svart-hvitt som jeg er fornøyd med. Jeg elsker farger, både i fotografier og livet generelt, men samtidig synes jeg fraværet av farger kan være spennende.

IMG_3473 as Smart Object-1
Slik som her, hvor det fargeløse forsterker følelsen i selvportrettet.


Blomst i en litt annerledes redigering.


Clara – min følgesvenn gjennom mange år i barndommen.


En kaktus fra Hellas.

img_9194-moku
Et hus jeg passerte for mange år siden. Redigert og gjort om til en tegning.

IMG_6997
Vakre vinduer på Skotfoss.

I morgen blir det mye mer fargerikt her inne. Ønsker dere en god helg!

En kontrastfylt hverdag

Da har det blitt lørdag og tid for nok en fotoutfordring med Helene (aspergeinformator.com) Vi har akkurat fullført ti temaer i den forrige fotoutfordringen, og fortsetter nå med ti nye. Først ut er temaet kontraster, og neste uke går vi over i temaet smerte.

img_5420
Livet mitt er fylt med sterke kontraster. Svingninger og endringer. Jeg lever i bølgedaler konstant. Det tar meg med til nye høyder, hvor jeg føler sterk glede og intens lykke. Så sterk, at jeg nesten ikke kan beskrive det.

Også går det en stund, lang eller (ofte) kort – så begynner bølgene å bevege seg igjen. Ting blir vondt, og jeg faller steg for steg. Denne høsten var smertefull, men det var forventet. Nå føler jeg ting endelig begynner å bli litt bedre igjen. Jeg håper bare det varer, i hvert fall for en stund.

img_5325
Jeg tenker ofte på kontrastene fra andre menneskers hverdagsliv. Alle punktene jeg er annerledes enn normalen. Og at det også er greit. For livet mitt gir meg mer enn nok av det som betyr noe for meg.

Jeg vet ikke om utenforstående er i stand til å se de store kontrastene i livet mitt. Det som foregår inni meg konstant. Selv mine nærmeste ser nok ikke hvor kraftige svingningene er, eller hastigheten.

img_5571-as-smart-object-1
Jeg tenker tilbake på livet som har vært, og alt som er så annerledes nå. Jeg har tenkt mye på fortiden de siste ukene. Alt som har formet meg, alt som har gjort vondt og godt. Ikke minst alt det jeg ikke vet konsekvensene av. Jeg vet ikke hvordan det har formet meg, de mikroskopiske avtrykkene alle minner etterlater seg.

IMG_7251
Men det jeg vet, er hvilke minner som har preget meg sterkt. Selv mennesker man ikke har sett på årevis kan likevel følge deg videre på ferden. Det er ikke alltid et ønskelig fotfølge heller.

Vonde minner i bagasjen kan fortsette å tære på livsgnist i årevis. Tanker og følelser blir påvirket. Selv når jeg ikke har tenkt på personer på ganske lenge, dukker de opp. I begynnelsen av november i form av drømmer. Det er en vanlig uttrykksform for enkelte av mine minner.

Eller når jeg slapper helt av, blir sittende å dagdrømme nærmest. Tenker på alt og ingenting. Da sniker de seg plutselig inn i bevisstheten. Både på gode og onde dager.